Jeg er ingen blogger, ei heller noen ord-kunstner, så vi får se hvordan dette går. Jeg starter denne loggen aller mest for å holde orden på mine egne tanker ift. testkjøring av nye sykler. (Kommer tilbake til det.) Kanskje noe av dette blir interessant, kanskje ikke. Anyway... here we go...

Ca. 1996
Optimistisk og full av pågangsmot enterer jeg kjøkkenet for å "informere" mor og far om at jeg skal velge "mopedlappen" som valgfag. Det gikk ikke helt som forventet. Man kan si mye om mine foreldre, men risikovillige er de ikke. Etter litt krangling, "alle de andre gutta får lov", og tenners gnissel ble det oppnådd enighet i lokalet. Mot at jeg sa fra meg alle forsøk på mopedlappen skulle de sponse bil-lappen og operere som privatsjåfør frem til fylte 18 år. I etterpåklokskapens lys tror jeg at jeg ble lurt. Jeg tror de hadde snakket igjennom dette på forhånd, noe vel også fadern har innrømmet en gang han var godt nede i en flaske vin (eller to), og lagt en felles strategi. Uansett, noen moped ble det ikke.
2017
Jeg har ved flere anledninger de siste 20 åra (HERREGUD tida flyr) stått å siklet på motorsykkelen til kolleger eller venner. Snakket litt løst med en kamerat om at vi skulle ta mc-lappen og dra på Europa-tur, et sted rundt 2005. Det ble aldri noe av. Ferier, stadig nyere bil og andre innkjøp har blitt prioritert over MC og kl. A sertifikat. Drømmen forble en drøm, lagt bak i hodet.
I 2017 begynte jeg i ny jobb og her var det mange som kjørte MC til jobb. Veldig mange. Gikk forbi alle syklene hver dag og fikk mer og mer lyst. Begynte å sette av litt penger. På sensommeren kontaktet jeg en kjøreskole og begynte å ta timer. Det gikk forsåvidt greit. Jeg var ikke så veldig imponert over kjørelæreren. En del brutte avtaler, mye surr. Prisene var gode, men det viste seg at det jeg evt. sparte i timepris, kokte bort i mer eller mindre skjulte gebyrer osv. Men oppkjøring ble bestilt sent i august. Teoriprøven gikk som en drøm. Oppkjøringen ikke fult så bra. Jeg var veldig opptatt av krypkjøringa før oppkjøringa og insisterte på å bruke mye tid på dette. Når oppkjøringa var i gang gikk banekjøringa, inkludert krypkjøring, kjempebra. Svarte rett på det tekniske og vi kjørte ut i trafikken. Her tror jeg at en blanding av eufori etter å ha klart krypkjøringa som jeg var så nervøs for, påfølgende dårlig konsentrasjon og en kjørerlærer som ikke har terpet på de rette tinga førte til et par store feil. Jeg strøk. SVV hadde ingen ledige timer resten av året. Crap...
Mens alt dette pågikk trålet jeg naturlig nok Finn.no etter sykkel. Mye research på nett og Youtube. Artikler og videoer som "Choose your first bike", "The best beginner bike" osv. Jada... Uansett falt jeg for en eldre KTM Duke 690 2008 modell. Denne ble prøvekjørt av en venn (kunne jo ikke teste selv uten lappen), sendt til tilstandsrapport på verksted, kjøpt og parkert i påvente av våren. Det var den sesongen...
2018
Med godt mot kontaktet jeg ny kjøreskole så fort de startet sesongen på våren. Etter opplevelsen med den andre skolen var det ikke aktuelt for min del å ta opp tråden der. Noe kjøretimer ble det. Terping på et par ting som min gamle kjørelærer ikke en gang hadde nevnt. Plassering i veibanen før kryss og rundkjøring osv. Mindre nervøs før oppkjøring denne gangen. Og det gikk betraktelig bedre. Lappen i labben medio mai. Da var det bare å hente sykkelen i garasjen og starte sesongen. Dette gikk ikke... helt som planlagt.
Sykkelen var trøblete. Kvelte seg ofte, og det var helt bingo om jeg fikk start på den igjen ila. rimelig tid. Med det været som var og sykkel som ikke spilte på lag, var jeg lettere frustrert. Det hjalp ikke at verkstedet knapt hadde tid til å hjelpe og brukte evigheter på å finne feilen. Dersom du vil ha hele historien kan du lese denne tråden.
Resultatet var at jeg var uten fungerende sykkel hele sommeren. Med unntak av noen prøvekjøringer hos forhandlere ble det ikke noe kjøring før sykkelen omsider var reparert mot slutten av august. Heldigvis fikk jeg inn noen gode turer i godværet på slutten av sesongen, så bare mørkt var det ikke.
Utpå høsten ble sykkelen behørig kontrollert av undertegnede, olje byttet, vedlikeholdslader montert osv. Som innehaver av 10 tommeltotter og med litt til ingen mekanisk kunnskap var dette en utfordring.
2019
Før påske ble sykkelen hentet ut av hiet. Start på første forsøk. Kjenner jeg er litt rusten. Men sykkelen går tilsynelatende som en klokke og følelsen blir bedre. Får noen kjempeturer i påsken. Fint vær og bar vei.
Men alt surret med sykkelen i 2018 har lagt igjen en litt sur smak i munnen. Visste selger om problemet? Ble jeg lurt? Stoler jeg på sykkelen? Jeg har derfor brukt mye tid i vinter til å se på nye sykler. Det frister med nyere, kanskje helt ny sykkel. Duken er morsom, særlig nå som den fungerer, men jeg har lyst til å dra på lengre turer. Kanskje til og med over flere dager eller uker. Der tror jeg ikke Duken er sykkelen å satse på. Komforten er så som så og det blåser orkan rundt nepa i alt over 90 km/t. Til bykjøring er den heller ikke ideell etter min mening. Den karakteristiske, sjarmerende, en-sylindrede motoren, liker virkelig dårlig å ligge i 20-30 km/t. Man ligger liksom et sted mellom første og andre gir og det funker ikke helt. Også etter at jeg drevet om i fjor, selv om det hjalp litt.
Og her er vi da... i dag. Duken funker og vokser på meg, men jeg er på utkikk etter noe annet også. Vi får se hva det blir til...