Dumsnill !

[bm]

Er der flere "idioter" som meg her


Har ofte tekniske utfordringer i jobbsammenheng som må løses, nye hver dag, nye komponenter hele tiden og ulike problemstillinger.
Vanskeligt å finne hjelp hos leverandørene. Ofte er anleggene av eldre dato og komponentene er utradert for flere tiår siden, i noen tilfeller er de av nyere dato og IT kommer inn i bildet.
Har etterhvert sett på meg selv som en nerd, har ikke tid til å løse oppgavene i arbeidstiden, så jeg har tatt utfordringene med hjem i garasjen

Her modifiseres mekanikk, feilsøkes på elektronikk, feilretting på begge kategorier, i tillegg bruker jeg en god del tid på å finne ut hvordan komponenter fungerer da jeg sliter med å finne noen med rett kompetanse som kan gi meg svar der og da ute hos kundene.
Det meste gjør jeg kun fordi jeg har interesse og irriterer meg grønn over noe jeg ikke forstår eller får til.

Dumsnill, JA... Jobber MYE gratis for arbidsgiver uten at de forstår

ER DET FLERE SLIKE SOM MEG DER UTE

[ejs]

Ikke meg,når jeg har stemplet ut så tenker jeg ikke jobb før jeg stempler inn igjen

[mekkern]

Har blitt flinkere med årene å ikke ta med så mye av jobben hjem..selv om det til tider er litt vanskelig å "ikke tenke etter arbeidstid"

[Carpa]

Å jobbe gratis for arbeidsgiveren gjør jeg ikke. Det fortjener de definitivt ikke!

Sent from my Galaxy using Tapatalk

[fikse]

Been there done that.
Jeg har sluttet å tro/forvente at min leder skal forstå fordelen med dette, altså at jeg får litt goder tilbake når jeg bruker av min fritid. Det jeg har gjort endel nå, er at jeg forelegger utfordringen for lederen min, og eventuelt kommer med forslag om at jeg kan løse dette på min fritid, mot at jeg får dekket ca halvparten av timene jeg bruker. Halvparten fordi jeg gjerne bruker lengre tid enn det som kan forsvares, nettopp fordi det er en interesse og nysgjerrighet som driver meg, og ikke arbeidsleders krav. Men så skriver jeg også timebok på dette. Dette har fungert i flere forskjellige stillinger jeg har hatt, men det er jo avhegig av et tillitsforhold mellom leder og en selv

[joo]

Har i mange år gjerne sjekka rundt jobbting på kveldstid, jobba mange timer gratis, vært tilgjengelig osv. Men etter at helsa fikk en smell (to smeller) er det slutt.
Gått på kurs for å lære å si nei, ikke tilgjengelig når jeg har gått ut døra på jobben, når litt for mange ting haster noe jævlig på jobben ber jeg sjefen si fra hva jeg skal legge bort (nedprioritere), har jeg ferie og ruller rundt på vegen er mobilen avslått. Osv. Har etter hvert oppdaget at man i beste fall har ett liv tilgjengelig, det varer ikke evig og vil gjerne fylle det med noen gode opplevelser... Ikke dermed sagt at jobben ikke kan gi masse opplevelser, men man har faser i livet.
Greit at man er interessert i jobben, skjønner godt at man bryr seg litt ekstra osv. Men kommer man dit at man blir kynisk nok så står man vel ganske fritt til å sette ned foten hvis man ikke har takka ja til en moderne "slavekontrakt" der lønna er litt ekstra og det kreves at man får jobben gjort uansett timer i døgnet.

Verre kan det være for dem som ikke har noe liv utenom jobben. De fins de også...

[Stranger]

Har vært i samme sko, og brukt utallige timer av fritiden, ofret ferier og tid med familie og knapt fått ett takk eller betaling for det.

Men det er det slutt på for lengst. jobbtlf går av når jeg går hjem.

[Jompa]

Har vært tilgjengelig "døgnet rundt" i snart 16 år, og er vel egentlig ganske fornøyd med tingenes tilstand.
Det hender at det blir noen gratistimer, men jeg ser ikke på det som gratisarbeid for arbeidsgiver, heller investering i gode kundeforhold.
Når det er sagt, er det ikke alle kunder som blir bedre av den grunn.....

Det hender også at jeg får veldig god uttelling uten å legge altfor mye innsats i jobben, og alt i alt tjener jeg ganske godt.

Uansett hender det ganske ofte at jeg ønsker meg en jobb med fast arbeidstid, kunne godt tenkt meg å jobbe 8-4 og ha fri hver helg.
Med lav utdannelse og høy alder må man vel bare slå seg til ro med den jobben man har, begynner jeg etterhvert å innse.

[evike]

Var i de skoene en stund.
Det første jeg gjorde var å slutte i IT-bransjen.
Så tok jeg et år i Spania som var kombinert fritid/rekonvalesens/noe lite å gjøre, dårlig betalt men bare for å ha NOE fornuftig å gjøre innimellom.
Kom hjem igjen og kjøpte en gjestegård hvor ALL innsats var til egen bedrift.

Av diverse egosentriske grunner og "water under the bridge" så måtte jeg dessverre starte på nytt enda en gang. Siden pasientene på sykehuset ikke blir med meg hjem, så kan jeg heldigvis forlate jobben der. Nå er jeg bortimot senil i det tidligere gamet da verden selvfølgelig har løpt langt foran meg. Den eneste fordelen jeg nå bærer med meg videre er at jeg får være såkalt "Superbruker", dvs. bindeleddet mellom sekretærenes/sykehusets verden og IT-bransjen som må finne løsninger på våre problemer.

Refrenget av denne visa blir nok noe sånt som: "Bytt bransje". IT-bransjen har alltid spist folk med hud og hår. Ble betegnet som "Senior" da jeg var 35 (det var da jeg slutta).

[Carpa]

Var i de skoene en stund.
Det første jeg gjorde var å slutte i IT-bransjen.
Så tok jeg et år i Spania som var kombinert fritid/rekonvalesens/noe lite å gjøre, dårlig betalt men bare for å ha NOE fornuftig å gjøre innimellom.
Kom hjem igjen og kjøpte en gjestegård hvor ALL innsats var til egen bedrift.

Av diverse egosentriske grunner og "water under the bridge" så måtte jeg dessverre starte på nytt enda en gang. Siden pasientene på sykehuset ikke blir med meg hjem, så kan jeg heldigvis forlate jobben der. Nå er jeg bortimot senil i det tidligere gamet da verden selvfølgelig har løpt langt foran meg. Den eneste fordelen jeg nå bærer med meg videre er at jeg får være såkalt "Superbruker", dvs. bindeleddet mellom sekretærenes/sykehusets verden og IT-bransjen som må finne løsninger på våre problemer.

Refrenget av denne visa blir nok noe sånt som: "Bytt bransje". IT-bransjen har alltid spist folk med hud og hår. Ble betegnet som "Senior" da jeg var 35 (det var da jeg slutta).

Skal bytte bransje, må bare vinne i lotto først :-)

Sent from my Galaxy using Tapatalk

[Dexter]

Jeg har jobba ufattelig mye gratis for arbeidsgiver (staten), i tillegg til en krevende jobb...

altså:

I forsvaret viser årlige undersøkelser at de ansatte i snitt jobber 130-160% Jeg er av dem som har ligget i øverste sjiktet. Så har jeg i 3 år nå i tillegg vært Hovedtillitsvalgt (HTV) i Heimevernet(HV) for Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Altså HTV for hele HV, ikke bare en lokal avdeling. Dette ansees som et verv iht. HA/TA (Hovedavtalen i Staten med tilpasningsavtale for forsvaret). Således skal ikke dette vervet godgjøres utover det å få dekt eventuelle reiser og kost.

Dette funket bra før forrige omorganisering da forsvaret var organisert i mange flere DIFer (Selvstendige driftsenheter). HV var da 15 DIFer med en HTV på hver. Etter omorganiseringen ble det 1 HTV i hele HV med 14 lokale tillitsvalget (ATV). Dette sier litt om omfanget av vervet som egentlig er en 100% stilling i seg selv. Dette har jeg da hatt i 3 år og nå sitter jeg her sykemeldt og tom... det er jo flere faktorer i dette naturligvis som jeg ikke vil ta opp her.

Det hører med at dette har vært veldig interessant og givende på mange måter! Men en av belastningsfølelsene både for meg og min familie har vært at alt jeg har brukt av tid på dette ut over normal arbeidstid ikke har gitt 1 krone i familiekassa... gjentatte forsøk med å få til avtale med arbeidsgiver har ikke ført noen steder. Dette er hverdagen til alle HTVer i Forsvaret den dag i dag, og arbeidsgiver er ikke villig til å gjøre noe med det. Jeg bruket 1 år på å finne en som var villig til å ta over vervet... 24. oktober var min siste dag som HTV. Det var ikke få kilo som ble tatt av mine skuldre den dagen...

Ta vare på dere selv! Det er sannsynligvis ingen andre som kommer til å gjøre det!

[AJ]

To ord eller begrep, om man vil, slår meg når jeg leser de fleste postene så langt i denne tråden, nemlig utnytting og utbytting.
Noen arbeidsgivere er rå på begge deler...
Dessverre for den som (lojalt, i beste mening for arb.giver, kunder og kolleger og dessverre dumsnilt...) "lar seg utnytte" for best mulig utbytte - for andre...

En uting, ingen tvil om det! Og et resultat av en en virksomhetskultur på villspor?

[Carpa]

Og et resultat av en en virksomhetskultur på villspor?

Jepp, godt sagt!
Lurer på hvordan fremtiden blir. Denne ukulturen kan ikke vare evig, da kommer hele landets befolkning til å møte veggen og gå over på trygd. Tror det handler om å måtte gi og ta litt her, fire litt på lønnskravene, vi tjener da bra nok her i landet, og samtidig må arbeidsgiveren slakke på kravene.
I min IT verden er det tøffe dager. Skandinaviere blir sagt opp samtidig som det ansattes mange nye i Asia. Billig arbeidskraft der!
Desverre er ikke virkeligheten slik at alt kan utføres i Asia så presset og arbeidsmengden for oss som er igjen i Skandinavia øker og øker...

Kjenner at jeg kunne skrevet en hel avhandling om dette temaet her men det skal jeg ikke.

[mekkern]

virker som "japansk arbeidskultur" sniker seg inn i landet...med alle de personlige tragediene som medfølger.
en del bransjer forventer visst at ansatte skal leve for jobben og ikke jobbe for å leve.

for min del er ikke det snakk om gratisarbeid eller press fra arbeidsgiver men at en funderer litt på tingenes tilstand innimellom ,greier ikke å sette meg selv helt i komatøs tilstand..men jobbe gratis???

[Andreas]

Om 2 timer kommer helikopteret å flyr meg å mine kollegaer inn til land. Etter to uker offshore (12 dager denne gang, pga snørvær), reiser jeg hjem til 4 uker fri I morgen, etter at jeg har skrevet reiseregning, blir jeg ikke å tenke på jobb før ute i begynnelsen av desember.. Så nå er det bare kjæreste, familie og hobbyer å bruke tiden på