Hva FA.. gir deg rett til å kjøre for fort?

[mekkern]

Moralisere alt for mye om MC når det er lov å hoppe utfor fjell med en ryggsekk og andre skal plukke opp restene der også blir vel litt "feil"?
statistisk sett er vel basehopp farligere med lik utførelsestid som mc-fører.

[jhn]

Moralisere alt for mye om MC når det er lov å hoppe utfor fjell med en ryggsekk og andre skal plukke opp restene der også blir vel litt "feil"?
statistisk sett er vel basehopp farligere med lik utførelsestid som mc-fører.

De utsetter jo ikke andre for noen fare, kanskje bortsett fra redningsmannskaper i enkelte tilfeller, men det er jo et frivillig yrke. Så det er greit nok for min del.

[fireman]

Jeg har lyst til å fortelle en episode om hvorfor jeg har tatt et standpunkt, og som kanskje belyser hvorfor denne tråden kom til.

Sommeren 2009 var jeg og min kone på vei hjem fra en fantastisk ferietur fra Kristiansand, via vestlandet og til nordnorge. På vei sørover skiftet jeg til nye dekk i Harstad, de hadde blitt såpass slitt at jeg ikke ville ta sjansen på at de holdt helt hjem. Etter å ha overnattet hos familie i Nord Trøndelag var målet for kvelden å komme oss ned mot Lillehammer for overnatting på hotell.

Ca kl 20 passerte vi Otta på E6, ikke så mange milene før målet for dagen var i havn. Vi storkoste oss i et nydelig sommervær og nøt frihetfølelsen, et herlig liv! Farten var ca det tillatte (70 km/t), og vi fløt fint avsted. Plutselig blir jeg var på en svak rytmisk "humping" fra det jeg trodde kom fra litt ujevn asfalt. Jeg var da på vei inn i en svak høyrekurve, slapp opp litt på gassen, for nå forstod jeg at dette kunne umulig komme fra underlaget. Jeg hadde ikke mer enn rukket å slippe opp gassen før det smalt som fra et kanonkudd og helvetet brøt løs. Bakdekket hadde eksplodert og sykkelen ble som et villdyr som tok løs. Instinktivt prøvde jeg febrilsk å holde sykkelen på veien, men var over hvitlinjen flere ganger på både motgående kjørefelt og i "vår" fil i et par hundre meters lengde.

Den skrekkfølelsen kommer jeg aldri til å glemme, og jeg var sikker på at dette kommer til å gå til helvete. Men som et under klarte jeg å holde sykkelen både på veien og på hjulene helt til vi holdt ca 10 km/t. Da kom bakenden skliende helt på tvers og vi fikk en helt sakte "highside" og ble kastet i asfalten begge to. Jeg husker jeg lå midt på den gule midtstripen og kikket rett inn et fullstendig revnet bakdekk. Vi spratt begge opp på bena og fikk "kastet" sykkelen ut av veibanen. Jeg kunne fremdeles ikke tro at dette faktisk hadde gått bra,... og skalv som et askeløv da jeg forstod hva vi faktisk hadde opplevd. Hva om,....? ... kvernet i hodet mitt lenge etterpå!

For det første hadde jeg klart mot alle odds å tøyle sykkelen, om det skyldes lang erfaring eller bare flaks aner jeg ikke. For det andre så var det ikke trafikk akkurat da. Fy flate, det går nesten ikke an å ha sånn flaks. I ettertid har jeg tenkt på hvor galt det kunne ha gått, og må si jeg var ufattelig glad for at jeg akkurat da hadde "fulgt reglene". Jeg vet at hadde vi holdt bare 10 km/t mer, eller det hadde vært motgående trafikk så hadde dette endt veldig dårlig.

Min tanke om dette er at jeg "kjørte forsvarlig" da uhellet skjedde, og kunne ikke ha hindret at dette kom til å skje. OK, det kunne gått skikkelig ille allikevel, men nå gikk det tilfeldigvis bra. Hvordan tror dere mitt liv videre hadde blitt dersom jeg hadde kjørt ganske mye fortere og f.eks jeg overlevde mens kona hadde blitt drept eller alvorlig kvestet? Det gir meg frysninger på ryggen å tenke på.

Dette er altså episoden som vekket meg, og en av grunnene til at jeg har mitt synspunkt.

[fireman]

Moralisere alt for mye om MC når det er lov å hoppe utfor fjell med en ryggsekk og andre skal plukke opp restene der også blir vel litt "feil"?
statistisk sett er vel basehopp farligere med lik utførelsestid som mc-fører.

De utsetter jo ikke andre for noen fare, kanskje bortsett fra redningsmannskaper i enkelte tilfeller, men det er jo et frivillig yrke. Så det er greit nok for min del.

I mine øyne bør slike utøvere bare få lov til å ligge dersom det er fare for redningsmannskapenes liv ved å "plukke opp restene".

[jhn]

Moralisere alt for mye om MC når det er lov å hoppe utfor fjell med en ryggsekk og andre skal plukke opp restene der også blir vel litt "feil"?
statistisk sett er vel basehopp farligere med lik utførelsestid som mc-fører.

De utsetter jo ikke andre for noen fare, kanskje bortsett fra redningsmannskaper i enkelte tilfeller, men det er jo et frivillig yrke. Så det er greit nok for min del.

I mine øyne bør slike utøvere bare få lov til å ligge dersom det er fare for redningsmannskapenes liv ved å "plukke opp restene".

Men det får de vel også lov til? Er ikke det opp til redningsmannskapene å avgjøre om det er forsvarlig eller ikke å sope opp restene?

[simpson]

Jeg har lyst til å fortelle en episode om hvorfor jeg har tatt et standpunkt, og som kanskje belyser hvorfor denne tråden kom til.

Sommeren 2009 var jeg og min kone på vei hjem fra en fantastisk ferietur fra Kristiansand, via vestlandet og til nordnorge. På vei sørover skiftet jeg til nye dekk i Harstad, de hadde blitt såpass slitt at jeg ikke ville ta sjansen på at de holdt helt hjem. Etter å ha overnattet hos familie i Nord Trøndelag var målet for kvelden å komme oss ned mot Lillehammer for overnatting på hotell.

Ca kl 20 passerte vi Otta på E6, ikke så mange milene før målet for dagen var i havn. Vi storkoste oss i et nydelig sommervær og nøt frihetfølelsen, et herlig liv! Farten var ca det tillatte (70 km/t), og vi fløt fint avsted. Plutselig blir jeg var på en svak rytmisk "humping" fra det jeg trodde kom fra litt ujevn asfalt. Jeg var da på vei inn i en svak høyrekurve, slapp opp litt på gassen, for nå forstod jeg at dette kunne umulig komme fra underlaget. Jeg hadde ikke mer enn rukket å slippe opp gassen før det smalt som fra et kanonkudd og helvetet brøt løs. Bakdekket hadde eksplodert og sykkelen ble som et villdyr som tok løs. Instinktivt prøvde jeg febrilsk å holde sykkelen på veien, men var over hvitlinjen flere ganger på både motgående kjørefelt og i "vår" fil i et par hundre meters lengde.

Den skrekkfølelsen kommer jeg aldri til å glemme, og jeg var sikker på at dette kommer til å gå til helvete. Men som et under klarte jeg å holde sykkelen både på veien og på hjulene helt til vi holdt ca 10 km/t. Da kom bakenden skliende helt på tvers og vi fikk en helt sakte "highside" og ble kastet i asfalten begge to. Jeg husker jeg lå midt på den gule midtstripen og kikket rett inn et fullstendig revnet bakdekk. Vi spratt begge opp på bena og fikk "kastet" sykkelen ut av veibanen. Jeg kunne fremdeles ikke tro at dette faktisk hadde gått bra,... og skalv som et askeløv da jeg forstod hva vi faktisk hadde opplevd. Hva om,....? ... kvernet i hodet mitt lenge etterpå!

For det første hadde jeg klart mot alle odds å tøyle sykkelen, om det skyldes lang erfaring eller bare flaks aner jeg ikke. For det andre så var det ikke trafikk akkurat da. Fy flate, det går nesten ikke an å ha sånn flaks. I ettertid har jeg tenkt på hvor galt det kunne ha gått, og må si jeg var ufattelig glad for at jeg akkurat da hadde "fulgt reglene". Jeg vet at hadde vi holdt bare 10 km/t mer, eller det hadde vært motgående trafikk så hadde dette endt veldig dårlig.

Min tanke om dette er at jeg "kjørte forsvarlig" da uhellet skjedde, og kunne ikke ha hindret at dette kom til å skje. OK, det kunne gått skikkelig ille allikevel, men nå gikk det tilfeldigvis bra. Hvordan tror dere mitt liv videre hadde blitt dersom jeg hadde kjørt ganske mye fortere og f.eks jeg overlevde mens kona hadde blitt drept eller alvorlig kvestet? Det gir meg frysninger på ryggen å tenke på.
Dette er altså episoden som vekket meg, og en av grunnene til at jeg har mitt synspunkt.

Det er desverre alltid risiko forbundet med sykkel kjøring, eller det å ferdes i trafikken i det hele tatt.
Haddu du kommet uskadet fra det i 80 kmt? Det får du aldri vite.
At det ikke var andre biler på veien var flaks, men de hadde ikke vært der om du hadde kjørt i 90 kmt heller.
Det er alltid en viss fare for hendelser som skyldes mekanisk svikt, det er du ikke bestandig herre over.
Men det var jo bra at det gikk som det gjore.

[fireman]

Men det får de vel også lov til? Er ikke det opp til redningsmannskapene å avgjøre om det er forsvarlig eller ikke å sope opp restene?

Jo, forsåvidt er det det. Men vi strekker oss allikevel veldig langt for å få "hjem" alle forulykkede, det har så utrolig mye å si for de gjenværende. Men, det kan jeg si som utrykningsleder at jeg risikerer ikke mine mannskapers liv for et menneske som vi VET er død. Ble kanskje litt OT dette, derfor kort svar.

[fireman]

Haddu du kommet uskadet fra det i 80 kmt? Det får du aldri vite.

Nei, det hadde gått rett til skogs! garantert![/quote]

At det ikke var andre biler på veien var flaks, men de hadde ikke vært der om du hadde kjørt i 90 kmt heller.
Det er alltid en viss fare for hendelser som skyldes mekanisk svikt, det er du ikke bestandig herre over.
Men det var jo bra at det gikk som det gjore.

Det er helt riktig.