Sjelden noe skrives her, men når det for en gangs skyld skjer noe nytt på mc-fronten kan det jo skrives noen linjer om det. Som nå, når yngstemann har fått lettsykkel. Som vanlig var det diskusjoner om sykkeltype, kulhetsgrad, fart & the works. RS, NSR, YZF, PDF, RPG, PLO og hvadenåheterallesammen var på ønskelisten til guttungen, men kjøpsargumentene ble raskt sablet ned av gamlingen - altså meg. Jeg kan bare ikke fatte pointet i å legge ut 40-50k på en lettsykkel med usle 14-15 hk når det ikke blir brukt i mer enn to år likevel. En og annen velt må også tas med i beregningen, så i mitt hode er billig brukt lengt å foretrekke fremfor dyrt nytt. Da kan kanskje ungdommen lære seg til å skru litt også - det er aldri feil!
Den håpefulle - altså guttungen - så poenget og gav seg til å tråle finn.no. Lenker til en haug med fullfartsykler haglet inn i e-postkassen, men det meste gav inntrykk av å jevnt over være skamkjørte, ihjelskrudde, halvskjærte to-taktere med kåper som så ut som dårlig lagt mosaikk etter "en nesten stillestående velt" gjerne kombinert med detaljer om trimditt og trimdatt. Det meste selvsagt til fantasipriser. Men her en vakker vårdag i mars dukket den håpefulle opp med et forventningsfullt fjes og en lenke til en Hyosung GT125R. 2007 modell, helsvarte kåper, rimelig nye dekk og ellers rimelig pen i tøyet etter bildene å dømme. Den var til og med lokalisert i Bergen, så her var det bare til å avtale besiktigelse.
Etter diverse utsettelser av ymse grunner satt vi kursen mot vestlandets hovedstad den 25ende. Jernhesten - altså XJ'en - var foretrukket transportmiddel og det ble lastet refleksvester med L bakpå og gode greier for øvelseskjøring på returen. Etter ca 400 meter ble det klart at noe var ute av lage. Bakparten levde sitt eget liv, og en rask sjekk - måtte jo rekke fergen - avslørte lite luft i bakhjulet. Pytt, det tar vi lett og fixer på Os. Vel på plass på bensinstasjonen tar jeg så vidt i ventilen og lyden av luftlekkasje følger umiddelbart. Ventilen er halvveis i to, det er søndag uten mulighet for å oppsøke dekksjappe og jeg ser håpløsheten bre seg i ansiktet til den håpefulle. Etter noen minutter intens banning, en røyk og den ekle følelsen av nederlag i skroget tar desperasjonen over. En tube lynlim og en rull elektrikertape handles, ventilen limes og spjelkes med tape slik at den får trykket mot bruddstedet. Noen ekstra tørn tape rundt felg, dekk og ventil, påfylling av luft og et kvarter venting for å se om "reparasjonen" holder... Joda, ca 3 bar fremdeles... ti minutter til.... yepp, fremdeles uendret trykk! Avgjørelsen tas; vi fortsetter! I veldig lovlydig hastighet går turen de ca 45 km til sykkelselgeren. En rask inspeksjon avslører at det er mer å henge seg opp i enn den lekke simmeringen på ene gaffelbeinet og etter litt knurring og forhandlingsmumling går selgeren med på å skille seg av med rokken for 15k. Den håpefulle stråler, Scala Riderne slås på, refleksvestene med L på slenges på og hjemturen kan begynne på denne:
Sykkelen har tydeligvis gått hele året skal jeg dømme etter korrosjonen på det meste under kåpene, men etter å ha fikset opp i noen irrede kontakter, tape-skjøtede ledninger og litt annet rask skal det driftsmessige være sånn noenlunde. Nå skal det kjøpes inn noe småtteri som nye simmerringer og et blinklys etter et velt under øvelseskjøring - jeg fikk det faktisk på video så det er rimelig greit dokumentert hva som skjedde. Minimalt med skader - et speil, et blinklys og oppskarpte og småsprukne kåper på høyre side. Guttungen kom fra det med bare såret stolthet heldigvis. Kåpene har jeg reparert selv - litt sparkel, lakk og påfølgende vannsliping og maskinpolering fikser det meste. Hadde vært überkjipolainen hvis det hadde vært ny sykkel - nå er hele velten bare en parantes egentlig...