Ny sommer kommer. Denne gangen får man tro den blir her ei stund også.
Dagens tur starta i Røyken med en stopp i EU som delmål. Regner med det er surt og kaldt innover fjella i Telemark, så da får man holde seg nær kysten noen uker til.
Første legget ble den lugne veien via Heer og retning Son. Så kryssa vi E6, men med kronisk allergi mot E-saker og en nordlending uten stedssans eller lokalkunnskaper om vegnettet (meg) i front satsa jeg på et legg mot øst. Så etterhvert ble kursen lagt mot sør i et passende veikryss. Har lest Hakkespettboka så jeg kan ta retninga sånn passe etter sola. Sånn tråkla vi oss videre. Etter Råde ble det i retning Saltnes, inn i skogen på ukjente stier, men i bakhodet visste jeg at jeg hadde vært der før. Imidlertid fant jeg ingen kjente veger, men fant spennende veger likevel. Vi poppa ut i nærheten av Fredrikstad. Sånn omtrent kan jeg tenke meg turen ned så ut:
Når vi først var over grensa harryhandla vi litt, tok en særdeles sein frokost og satte nesa nordover igjen. Med min speiderkunnskap kunne jeg bare sjekke på hvilken side av trærne maurtuene lå, så kunne jeg stake ut en kurs! Passerte et skilt mot Fredriksten festning. Da kom idèen om å legge litt historie inn i turen, fulgte skilta og endte opp over Halden. Greit å titte innom severdighetene langs ruta isf å bare passere dem! Fin utsikt fra festninga, og finfint vær. Luftelukene i kjøredressen ble åpna for første gang i år :-)å
Bilde med mobilkamera... Grøss det er dårlige saker.
Etter ymse legg nordover svingte vi ned til Son og fulgte den lugne deilige veien til Heer igjen før vi stoppa på Sætre for en prat og alle dro hjem til sitt.
Kurant kosetur. 30 lugne mil. Men nå har jeg lyst på Telemark, bare man vet det er åpent i høyden
