Selv wow!!-opplevelsen ikke blir like sterk som første gangen man kjører her, er det alltid en opplevelse likevel å komme tilbake.
Spesielt for oss i år men annen MC enn tidligere og ikke minst mens det var høye snøskavler på store deler av den fire mil lange strekningen.
Mange svinger og flere som er uoversiktlig nettopp pga. høye brøytekanter i tillegg til at veien er smal mange steder. Urovekkende smal med tanke på hva slags biler som farter langs denne veien.
Bobiler er stikkordet… Vi møtte flere av dem og noen benyttet møteplassene, mens andre ikke gjorde det. De fleste la seg godt ut til høyre og senket farten. Tydelig bevisste på at bilen de kjører er noe brede enn vanlige personbiler…
Vi møtte én som virket en smule bevisstløs i forhold til disse tingene. Møtet skjedde på en rett strekning, men hvor veien var smal. For smal ville det vise seg. Eller kanskje egentlig ikke?
Uansett så gjorde denne svære bobilen en uforståelig manøver (etter min vurdering), som gjorde at han la seg midt i veibanen der det var smalest (for å unngå en hump i veien, kanskje...?) og hvor jeg med Bakpå bakpå kom. Jeg hadde ikke mer å gå på (igjen etter min vurdering) der jeg lå med hjulene på den hvite stiplede linjen. Utenfor den var asfaltkanten svært ujevn og utenfor den igjen var det grøft og forholdsvis vill natur…
Det gikk som det måtte gå…: Speil møtte speil og da det skjedde skvatt jeg og holdt på å miste kontrollen på Tiger. Noe jeg heldigvis ikke gjorde!
Speilet ble slått ut av speilhuset og havnet i asfalten utenfor fiksemuligheter, viste det seg da vi fant det igjen. Ikke et merke på speilhuset, men altså intet speil.
Bobilføreren stoppet og tok kontakt og spurte om det gikk bra med oss, noe vi bekreftet og som han helt sikkert hadde fått med seg i bobilens speil, som kom fra det uten skader.
Prisverdig at fyren stoppet og spurte om det gikk bra. Det skal han ha.
Men det han sa til Bakpå før jeg kom bort til ham gir grunn til bekymring. Virkelig grunn til bekymring, etter min ubeskjedne menign! Fyren sa nemlig dette:
"Du vet, vi bobilsjåfører kan ikke bråbremse fordi da forskyver alt seg" var ordrett det han sa!
Hæh!?
Er dette den vanlige holdningen blant disse folka begynner jeg virkelig å bli redd!!
Hva om det skjer en situasjon i trafikken foran deg som bobilsjåfør som krever at du stopper kjappest mulig?
Skal du for eksempel bare kjøre over hindringen foran deg for å unngå at vinglass og fint bestikk i kjøkkenskapene dine ikke skal forskyve seg!?
Svinger du bare over i motgående å forventer at trafikk i mot skal vike slik at du slipper å bremse?
For tenkt hva som skjer med de latterlige tingene dine om du faktisk må bråbremse?
Og hva med å legge seg riktig i kjørefeltet sitt? "Nei, vi bolbilsjåfører må styre unna humper ellers forskyver (les = blir dyre ting vi har kjøpt knust og det liker vi ikke
) ting seg i bilen". Tenker de slik også, tro!? Hva er det egentlig som rører seg oppe i hodene til disse mobilhyttebilsjåførene?
Jeg orket ikke gå inn i noen diskusjon med fyren og var i grunnen bare sjeleglad for at ikke skaden ble større og at vi ikke havna i grøfta.
Men i timene etter møtet ble jeg ikke kvittet tanken om holdningen til disse sjåførene. Er den gjengs for de fleste betyr dette at denne trafikantgruppa utgjør en stor fare i trafikken!
Regner med at andre også har meninger om denne trafikantgruppa? For eller i mot uavhengig av hva jeg har opplevd – kom gjerne med meningsytringene!
Bobiler må stue sakene sine som en gjør i båt. Var sikkert vanskelig for ham så neste gang må du bare grøftekjøre Tigeren. Men ikke værst at han stoppet. Du avkrevde ham vel for noen hundrelapper ?
Noe det helt klart ville blitt om jeg enten hadde hørt det fyren sa direkte eller fått det høre det av Bakpå mens bilhytteføreren hadde vært i nærheten...
Når jeg først fant denne topic'en så klarer jeg ikke å dy meg....
I morgen har jeg sikkert en ny vinner ? Massey Ferguson ser jo ut til å ha tapt markeds andler etter mitt syn så det blir nok Per Putten igjen, på traktor. Uansett fabrikat !
