Jeg betaler jo skatten med glede for da får barna mine utdannelse, vi får hjelp når vi er syke og ingen her i landet skal trenge å sulte ihjel osv. Så kan det diskuteres i det vide og det breie om skolene er bra nok, helsetilbudene tilstrekkelig osv...
Men, jeg blir jo litt oppgitt over de nye justeringene de kommer med som alltid og uten unntak går utover oss vanlige lønnsmottakere.
Nå er det enslige forsørge som har funnet kjærligheten på nytt som skal rammes. Om du velger å flytte sammen med din kjære blir du ikke lenger regnet som enslig forsørger i skatteklasse 2 som utgjør ca 12-13 000 kr i året, nei da tenker vel skattevesenet at den nye "pappaen" kan forsørge barnet.......
En annen sak som irriterer meg er at det ikke finnes noe form for fradrag for barn over 18 år som bor hjemme og studerer. Ikke nok med at man mister barnetrygden men man mister også skattefradrag for disse. Jeg synes så absolutt at det burde finnes en form for fradrag for studieutgifter, leveutgifter osv for disse barna over 18 år også.
Og jammen har ikke skatteetaten funnet ut at jeg skal tjene 100 000 kr mer i 2013 enn jeg gjorde i 2012, juhuuu gleder meg til lønnsoppgjøret
toslige 
... men i slike tilfeller kan jeg forstå argumentet ... Den dama jeg flyttet sammen med for leenge siden hadde en datter. 
