Den store forumtråden om adventure motorsykler og tureventyr MC'er!

[jonnykr]

@jonnykr

Har du vudert KTM sine sykkler?


Synes de er spennde, siden de virker til å ha mer fokus på off-road (grus) en de fleste andre. 21" og 18" eike hjul osv.

For min del har jeg lyst til å teste både 990 adventure R og 1190 Adventure med og uten R.

Minuset med de må bli kun kjede drift.. Hvis du hadde planer om å reise verden rundt. tanke på vedlikehold.

Ser også at service intervall på 1190 nå er 15000 km. Endelig begynner det å gå i riktig retning der også.

Men en ting taler nok i mot
Ikke noe japansk kvalitet der i gården

KTM ja, selvfølgelig. Er man interessert i grus/offroad så kommer man ikke utenom KTM. KTM 990 Adventure er min drømmesykkel. Den er mye mer hardcore enduro en de andre men litt mindre komfortabel på asfaltten. Men hvem i svarte bryr seg om det? Ikke jeg i hvertfall, for for meg er asfalt kun en påtvunget transportetappe til nærmeste grusvei.

Har sett noen tester av KTM 1190 også og det ser ikke gæli ut det. Hadde for øvrig klart meg med en 950 Adventure også jeg.

Personlig ser jeg ikke på kjededrift som et problem. Mange foretrekker det utenfor allfarvei, for ryker kardangen så sitter du der om du ikke har med deg en i reserve og det koster litt, mens et par ekstra kjede og drevpakker og et par løse kjedelåser i tillegg, er en rimelig sikkerhet og enkelt å bytte.

Folk har reist verden rundt med "kjedesykler" mange ganger. Transalper f.eks. Africa Twin. Super Tenere 750. Ulike mindre sykler som Suzuki DRZ, f.eks. Og på de artiklene jeg har lest og videoene jeg har sett, så er de like blide de.

Orker man ikke å vaske og smøre et kjede, ja da får man finne på noe annet å gjøre spør du meg. HeHe Det må da være den minste utfordingen for en hardcore adventure fører.

[jonnykr]

Nå kommer jeg sikkert til å få juling på første treff, men skit au, jeg kaster inn en brannfakkel til.

Jeg mener også at å putte disse store tur/reiseenduroene inn i en felles betegnelse som "Adventure" sykler er helt feil. Jeg skjønner jo at det er en bevisst imageoppbygging som trigger den "oppdagelsesreisende" tøffingen i mannen, men faktum er at de aller færreste av dem vil noensinne få oppleve kjøring utenfor allfarvei i noen grad. Kansje de får snust på en grusvei "light" i ny og ne.

Selvfølgelig finnes det hederlige unntak, men jeg snakker om de fleste.

Adventurekjøring har så lenge jeg kan huske handlet om å kjøre nettopp utenfor allfarvei. Der hvor ikke så mange ferdes og som krever sitt av både fører og utstyr og uten følgebiler, kameracrew og rullende verkstedsbil og mekanikere.

Derfor mener jeg at de fleste "store" reisenduroer egentlig like gjerne kan kalles DualSport Touring Bikes. Eller som før i tia, flerbruks eller allround sykler.

For det er jo bruken av Motorsykkelen altså om man har utenfor allfarvei som en mal, som avgjør hva slags MC det er. Det er jo DER eventyret ligger, hos den enkelte fører og dennes BRUK av sin Motorsykkel. Så en litt modifisert Suzuki DRZ400 som kjøres ute i villmarken er jo mye mer adventuresykkel en en GS1200 med fullt Touratec utstyr på Harrytur til Sverige.

Jeg mener ikke å være slem, men jeg er litt opptatt av dette og synes det er en artig diskusjon.

Og husk, dette er ikke en kritikk av folks valg av MC for selvfølgelig har ikke jeg noe med det og folk må jo selv velge hva de vil prioritere angående bruk, men en refleksjon over begrep som Reisenduro, Adventuresykkel, o.s.v.

Det er vel de som konstruerer sykkelen som har definisjonsmakten her ... de konstruere en sykkel som er egnet for, i dette tilfellet, "eventyr" på asfalt, grus og litt utafor grusen også ... hva den enkelte fører velger å bruke den til, forandrer ikke konstruksjonen, og heller ikke navnet til sykkelen ... sykkelen er fremdeles i "Adventure" klassen, selv om den står i stue på utstilling.
Om du har aldri så mange følgebiler med, så forandrer heller ikke det noe på sykkelens konstruksjon eller mente bruksområde.
De fleste "store" reisenduroer kalles jo både DualSport-, flerbruks-, allround-, allroad-, eventyr- og adventure-sykler.

Jeg mener det var en litt feilslått vinkling på dette ... en annen vinkling kunne vært:
Hvorfor kjøper/kjører folk en adventuresykkel som f.eks en GS1200 med fullt Touratec utstyr på Harrytur til Sverige, elns.

Selvfølgelig er det ikke de som konstruerer sykkelen som har definisjonsmakten her. Hele poenget med begrepet "eventyrkjøring" har så lenge jeg kan huske vært å kjøre utenfor allfarvei. Begrepet "Adventure" sykler som et eget segment, er noe som har kommet i fokus i de senere år. Før ble de kalt "DualSport" fordi de ble konstruert for å kunne kjøres på ulike underlag. De var ikke best til noe, men gode til alt.

"The BMW R1200GS and R1200GS Adventure are motorcycles manufactured in Berlin, Germany by BMW Motorrad, part of the BMW group. It is one of the BMW GS family of dual sport motorcycles."

Begrepet Adventuresykkel kommer først og fremst fra ordet Motorcycle Adventures, som etter hvert har blitt konvertert til Adventure Motorcycles. At BMW og andre i de senere år kaster seg på denne trenden spesielt etter filmene til Ewan McGregor og Charley Boorman som BMW har tjent rått på i forhold til imageoppbygging av GS serien, er jo selvfølgelig.

De er jo ikke dumme, de VET, at det selger og melker selvfølgelig den kua for alt det er verdt. De VET at mange der ute kjøper seg adventureimaget gjennom motorsykkelen. Som f.eks. Harley Davidson som har solgt rått på imaget fra filmen Easy Rider og som de selv innrømmer, koblingen til HA og deres badass biker image.

Valg av motorsykkel, ekstraustyr og kjøreutstyr henger også nøye sammen. Det er stil, uniformering og mote. Men viktigst og det de selger mest på, er imageoppbygging. Folk liker å identifisere seg med spesielle imager gjennom valg av kjøretøy og uniformering.

Men opprinnelig var det BRUKEN av Motorsykkelen utenfor allfarvei som definerte dette, ikke MC produsentene. De lagde DualSport motorsykler de.

Men det mange glemmer, er at syklene til McGregor og Charley Boorman GS1150, var spesialbygde/utrustet fra fabrikk, de hadde med seg følgebiler innkludert en verkstedsbil, mekanikere kameracrew, o.s.v. De glemmer at trass i at dette var spesialbygde sykler, så brøt Kameramannens GS 1150 løpet da ramma knakk i Mongolia og Ramma på McGregors GS1150 brakk på 2 steder i Siberia men ble sveiset og 2 ganger måtte McGregor pumpe vann ut av motoren på sin GS ved elvekryssinger.

Så uten dette teamet rundt seg, så hadde ALDRI 2 av 3 BMW GS1150 fullført løpet.

[jhn]

Jonnykr, du sa
""GS 800 er ingen reisenduro."
Her er noen sitater fra noen tester. Den blir også kalt "mellomklasse- adventuresykkel

"...Without a doubt, the BMW F800 GS was our favourite of the adventure series..."
http://uk.askmen.com/cars/motorcycle/bmw-f800-gs.html


"...And now we’re singling out an 800cc BMW adventure bike as a middleweight"
"... If you’re struggling to make sense of all this, just divorce yourself from the “weight” part of middleweight and focus instead on the “middle.” In the adventure class, single-cylinder bikes such as the Suzuki DR-Z400S and Kawasaki KLR650 are considered lightweights, while BMW’s aforementioned 1171cc R1200GS, Yamaha’s 1199cc Super Ténéré and Triumph’s 1215cc Explorer are the category’s heavyweights. The parallel-Twin F800GS slots neatly and logically in the middle (as does Triumph’s Tiger 800XC Triple),"
http://www.cycleworld.com/2012/10/17/bm ... torcycles/


"Three top-notch adventure bikes, the KTM 990 Adventure BMW R1200GS Adventure and BMW F800GS ..."
http://www.amazon.co.uk/Arctic-Challeng ... B004WOXDHM

Men til dette som du sa:
"Selvfølgelig er det ikke de som konstruerer sykkelen som har definisjonsmakten her. Hele poenget med begrepet "eventyrkjøring" har så lenge jeg kan huske vært å kjøre utenfor allfarvei. Begrepet "Adventure" sykler som et eget segment, er noe som har kommet i fokus i de senere år. Før ble de kalt "DualSport" fordi de ble konstruert for å kunne kjøres på ulike underlag. De var ikke best til noe, men gode til alt."
Om produsenten kaller sykkelen for Adventure, reiseenduro eller dual-sport ... som i praksis antageligvis betyr det samme ... og sykkelen er konstruert på en måte som gjør at den egner seg til kjøring utafor allfarvei ... ja, da er det en Adventure, reiseenduro eller dual-sport, selv om eieren velger å kjøre bare på Karl Johan ... til tross for at du påstår noe annet.
:-)å

[jonnykr]

Jonnykr, du sa
""GS 800 er ingen reisenduro."
Her er noen sitater fra noen tester. Den blir også kalt "mellomklasse- adventuresykkel

"...Without a doubt, the BMW F800 GS was our favourite of the adventure series..."
http://uk.askmen.com/cars/motorcycle/bmw-f800-gs.html


"...And now we’re singling out an 800cc BMW adventure bike as a middleweight"
"... If you’re struggling to make sense of all this, just divorce yourself from the “weight” part of middleweight and focus instead on the “middle.” In the adventure class, single-cylinder bikes such as the Suzuki DR-Z400S and Kawasaki KLR650 are considered lightweights, while BMW’s aforementioned 1171cc R1200GS, Yamaha’s 1199cc Super Ténéré and Triumph’s 1215cc Explorer are the category’s heavyweights. The parallel-Twin F800GS slots neatly and logically in the middle (as does Triumph’s Tiger 800XC Triple),"
http://www.cycleworld.com/2012/10/17/bm ... torcycles/


"Three top-notch adventure bikes, the KTM 990 Adventure BMW R1200GS Adventure and BMW F800GS ..."
http://www.amazon.co.uk/Arctic-Challeng ... B004WOXDHM

Men til dette som du sa:
"Selvfølgelig er det ikke de som konstruerer sykkelen som har definisjonsmakten her. Hele poenget med begrepet "eventyrkjøring" har så lenge jeg kan huske vært å kjøre utenfor allfarvei. Begrepet "Adventure" sykler som et eget segment, er noe som har kommet i fokus i de senere år. Før ble de kalt "DualSport" fordi de ble konstruert for å kunne kjøres på ulike underlag. De var ikke best til noe, men gode til alt."
Om produsenten kaller sykkelen for Adventure, reiseenduro eller dual-sport ... som i praksis antageligvis betyr det samme ... og sykkelen er konstruert på en måte som gjør at den egner seg til kjøring utafor allfarvei ... ja, da er det en Adventure, reiseenduro eller dual-sport, selv om eieren velger å kjøre bare på Karl Johan ... til tross for at du påstår noe annet.
:-)å

HeHe, ja men jeg har jo forklart dette. Hva de KALLES i dag er irrelevant.
Og nei, DualSport og Reisenduro betyr ikke det samme. F.eks. en Suzuki DR650 kalles en DualSport , men en "reisenduro" er det definitivt ikke. Og den er definitivt ikke konstruert for det heller. Men den kan fint kjøres på asfalt på kortere dagsturer, men det gjør den ikke til en "resieenduro".

DualSport kan best oversettes med flerbruksykkel. Og defineres kun med at den kan brukes på flere underlag, altså on/offroad. Derigjen vil produsentens satsningsområde med konstruksjonen avgjøre mye. En DR650RSE er konstruert som en lett ca 160 kg ensylindret grus/offroad sykkel som man kan kjøre på asfalten med også fordi den har kåpe og vindskjerm. Men som en endunker med kraftige vibrasjoner så er den definitivt ikke en reiseenduro, men en DualSport.

De har også en DR650SE som uten kåpe, oppned gaffel, kraftigere ramme og fjæring, som er en ren enduro. Mange kjører disse langt og lenge på asfalt også, men det kvalifiserer dem ikke til å bli kalt reisenduro.

Det som spesifiserer reisenduroer og det ligger jo i dagen, er at de har motor nok til uanstrengt kjøring på lange dagsetapper på asfalten. De er gjerne litt lavere altså bakkeklaring da det er gunstig i høyere hastigheter med tanke på aerodynamikk og tyngdepunkt=kjøreegenskaper. 19 tommers hjul foran og 17 bak gjør de stødigere på asfalt i høyere hastigheter. De satser på komfort for lange reiser med brede seter og god vindbeskyttelse. De satser på motorer med lite vibrasjoner også for komfort på lange turer.

Så hva de av ulike motiver kalles er irrelevant, det er hva de er konstruert for som bestemmer om det er en DualSport, Flerbrukssykkel eller en resienduro. En DualSport KAN være en reisenduro, men ikke nødvendigvis.

Adventuresykkel er et begrep som har kommet i vinden de siste 10 åra kansje, pluss/minus. Men det er et skapt begrep som kommer fra motorsykkel-eventyr. Altså fra den type bruk av ULIKE merker og størrelse motorsykler. F.eks. er jo Suzuki DRZ 400 og KTM 450/640 mye mer brukt som Adventuresykler enn BMW GS1200, fordi at DE utenfor asfalten er lettere, mer kjørbare og letthåndterlige, lettere å løfte uten hjelp ved velt og MYE MER anvendelige og fleksible enn en stor og tung MC. Spesielt når man ikke har med seg følgebiler, mekanikere, o.s.v.

Så, det er bruken som avgjør om en DualSport eller en enduro som f.eks. Suzuki DRZ 400 og KTM 450/640, og lignende, eller en GS1200 er en eventyrsykkel. Å putte det på som etternavnet på en DualSport gjør den ikke til en eventyrsykkel.

Så, sånn er det med dett!

[jhn]

HeHe, ja men jeg har jo forklart dette. Hva de KALLES i dag er irrelevant.

Det som er relevant er tydeligvis det du mener er fasiten ... at produsenter og testere og andre motorsyklister mener at f.eks en 650-700- 800 adventure-sykkel er mellomklasse-adventure ... eller at GS 800/Tiger 800 er en adventure, det er fulstendig irrelevant ... fordi du mener noe annet.
Din utredning om dual-sport, reiseenduro og adventure kan sikkert ha noe riktighet i seg ... men som jeg sa, i PRAKSIS, så flyter disse begrepene i hverandre .. og det er langt fra alle som er like pinlig nøyaktig og pirkete i dette som du.
Men jeg tror jeg gidder så mye mere av dette, du har en for stor tro på at du sitter på fasiten, selv om du beviselig tar feil, til at det er gøy i lengden.

[teeU]

Her har dere en skikkelig dual Sport(ster), XLCH.
Disse var å få med høyt eksosanlegg og bukplate for enduro, eller normalt anlegg for asfalt

...og selvfølgelig er det et eventyr om veien er asfaltert.

[jhn]

Her har dere en skikkelig dual Sport(ster), XLCH.
Disse var å få med høyt eksosanlegg og bukplate for enduro, eller normalt anlegg for asfalt

...og selvfølgelig er det et eventyr om veien er asfaltert.

Dette er nok et eventyr uansett underlag og hvor man måtte finne på å bruke den

[jonnykr]

HeHe, ja men jeg har jo forklart dette. Hva de KALLES i dag er irrelevant.

Det som er relevant er tydeligvis det du mener er fasiten ... at produsenter og testere og andre motorsyklister mener at f.eks en 650-700- 800 adventure-sykkel er mellomklasse-adventure ... eller at GS 800/Tiger 800 er en adventure, det er fulstendig irrelevant ... fordi du mener noe annet.
Din utredning om dual-sport, reiseenduro og adventure kan sikkert ha noe riktighet i seg ... men som jeg sa, i PRAKSIS, så flyter disse begrepene i hverandre .. og det er langt fra alle som er like pinlig nøyaktig og pirkete i dette som du.
Men jeg tror jeg gidder så mye mere av dette, du har en for stor tro på at du sitter på fasiten, selv om du beviselig tar feil, til at det er gøy i lengden.

HeHe, jeg viser til hva andre mener er fasiten. Det er ikke noe jeg har funnet på sjøl. Og jeg, kombinert med min utsøkte sunne fornuft, mener at dette virker både troverdig og ikke minst logisk.

For det å kalle noe Super SS Rally GT Fastback Hardtop Sprint gjør den ikke automatisk til noe av dette. Og beviset på det kommer her:

[video]http://www.youtube.com/watch?v=iP_gxeLLq6E[/video]

[jonnykr]

Her har dere en skikkelig dual Sport(ster), XLCH.
Disse var å få med høyt eksosanlegg og bukplate for enduro, eller normalt anlegg for asfalt

...og selvfølgelig er det et eventyr om veien er asfaltert.

Dette er nok et eventyr uansett underlag og hvor man måtte finne på å bruke den

Men, det gør den ikke til en Adventure sykkel.

Og ikke er den Japansk heller.

[jhn]

Jeg ser at jeg hadde glemt et ord i siste setninga i mitt forrige innlegg til deg .... det manglet et "ikke"
"Men jeg tror ikke jeg gidder så mye mere av dette, du har en for stor tro på at du sitter på fasiten, selv om du beviselig tar feil, til at det er gøy i lengden."

[jonnykr]

Her har dere en skikkelig dual Sport(ster), XLCH.
Disse var å få med høyt eksosanlegg og bukplate for enduro, eller normalt anlegg for asfalt

...og selvfølgelig er det et eventyr om veien er asfaltert.

Kjenner en med en 1960 modell tilsvarende. Dessverre er den gjort om med annen sal, tank, bakskjerm, o.s.v. på bekostning av orginalutseendet som er lik den på bildet med solo sete.

[jonnykr]

Her er,n, 1960 Harley Davidson XLCH. En liten avsporing, men den står jo på grusen, så da er det vel en reisenduro.

[video]http://www.youtube.com/watch?v=ZrcEecxIA0k[/video]

Og denne, også filmet på grusunderlag siden jeg er i gang. 1981 Harley Davidson XLS 1000 Sportster BlowOut.

[video]http://www.youtube.com/watch?v=ZMf3p1G6Idc[/video]

[jonnykr]

Jeg ser at jeg hadde glemt et ord i siste setninga i mitt forrige innlegg til deg .... det manglet et "ikke"
"Men jeg tror ikke jeg gidder så mye mere av dette, du har en for stor tro på at du sitter på fasiten, selv om du beviselig tar feil, til at det er gøy i lengden."

Og jeg gjentar, jeg sitter IKKE på fasiten da dette er basert på fakta samt andres beskrivelser, meninger og begrunnelser. Jeg bare gjentar dem, fordi at jeg med min utsøkte og sunne fornuft, eminente logiske evner og en viss erfaring, synes det virker både logisk og fornuftig.

[jonnykr]

http://www.mc-avisa.no/index.php?id=381 ... 4470f438fb

Dette er reise-enduro

18. mai 2007

Navnet er altså reise-enduro, men ikke la deg lure av ordet enduro. Dette er sykler som skal gå vei, de har ingenting i terrenget å gjøre. Reise-enduroene veier opp mot det doble en ekte enduro, og har normalt heller ikke dekk som er egnet til å forsere skog og mark på en forsvarlig måte. Derimot kan det være umåtelig morsomt å kjøre denne type sykler på grusveier, i alle fall de mest ekstreme i familien.

Skal begrepet enduro ha noen som helst mening, er det noen forutsetninger som må ligge til grunn.

Lav vekt. Reise-enduroene veier fulltanket ca 230 – 240 kilo, mens en ekte 450 cc enduro veier 130 – 140 kilo.

Lang fjæringsvei. På en enduro er fjæringsveien 30 – 35 cm, mens en reise-enduroen har 15 – 21 cm. KTM Adventure S er unntaket med 26,5 cm.

God bakkeklaring. Endurosykkelen skal kjøre over stokk og stein. Bakkeklaringen er god og derfor er setet høyt. En reise-enduro er lavere og det skal lite til før det smeller under motoren.

Knastedekk. Med grove dekk kommer en endurosykkel seg fram overalt. Reise-enduroen er utstyrt med dekk som passer best til asfalt.

Tåle en velt. Går du i bakken med en reise-enduro, flakser tusenlappene ut av vinduet ditt og inn den vidåpne døren til mc-forhandleren. En ekte enduro tåler utallige velt.

Stående. På endurosykkelen gir det best å kjøre stående over vanskelige partier, på reise-enduroen er det mest naturlig å sitte.

Begrepet reise-enduro har kanskje fått seg en knekk, men det er ingen grunn til å henge med hodet. For fremdeles er det slik at dette er en fin reisesykkel, og kjøringen kan være trivelig selv om underlaget er dårlig og vanskelig. Og nettopp her ligger hovedforskjellen til en vanlig touringsykkel som trives best på jevn asfalt.

På enkelte områder kan en reise-enduro sammenliknes med en ”gate-offroader”. Fellestrekk som bunnpanne som beskytter motoren, bredt styre og håndskydd, og høyt plassert eksosanlegg binder de to segmentene sammen. Imidlertid er det tre vesentlige forskjeller. Gate-offroaderen er mindre og lettere, og motoren er ikke så kraftig.

Samtidig kan reise-enduroen også sammenliknes med en touringsykkel. Du sitter oppreist bak en kåpe og det er god plass til beina. Med sidevesker er det god mulighet til å ta med bagasje. Motoren er kraftig, og det er godt moment på relativt moderate turtall.

Man kan hevde at en reise-enduro er en mellomting av en touringsykkel og en offroader.

Nå er det slik at det er stor forskjell på reise-enduroene. I den ene enden av skalaen har vi Buell Ulysses som er et rent asfaltdyr. I motsatt ende finner vi KTM 990 Adventure S som har raske grusveier som sin spesialitet. Mellom disse to ytterpunktene finner vi modeller som BMW 1100/1150/1200 GS, Honda Varadero, Suzuki V-Strom, Triumph Tiger og Aprilia Navigator.

[jhn]

Jeg ser at jeg hadde glemt et ord i siste setninga i mitt forrige innlegg til deg .... det manglet et "ikke"
"Men jeg tror ikke jeg gidder så mye mere av dette, du har en for stor tro på at du sitter på fasiten, selv om du beviselig tar feil, til at det er gøy i lengden."

Og jeg gjentar, jeg sitter IKKE på fasiten da dette er basert på fakta samt andres beskrivelser, meninger og begrunnelser. Jeg bare gjentar dem, fordi at jeg med min utsøkte og sunne fornuft, eminente logiske evner og en viss erfaring, synes det virker både logisk og fornuftig.

Du unngår glatt å kommentere ting som går i mot ditt syn, og som kommer fra mere troverdige folk enn meg.
Som f.eks at DL 650 er en av de "STORE adventure" og ikke i mellomstørrelsen.

"...And now we’re singling out an 800cc BMW adventure bike as a middleweight"
"... If you’re struggling to make sense of all this, just divorce yourself from the “weight” part of middleweight and focus instead on the “middle.” In the adventure class, single-cylinder bikes such as the Suzuki DR-Z400S and Kawasaki KLR650 are considered lightweights, while BMW’s aforementioned 1171cc R1200GS, Yamaha’s 1199cc Super Ténéré and Triumph’s 1215cc Explorer are the category’s heavyweights. The parallel-Twin F800GS slots neatly and logically in the middle (as does Triumph’s Tiger 800XC Triple),"
http://www.cycleworld.com/2012/10/17/bm ... torcycles/" onclick="window.open(this.href);return false;

Eller at "GS 800 er ingen reisenduro."

"...Without a doubt, the BMW F800 GS was our favourite of the adventure series..."
http://uk.askmen.com/cars/motorcycle/bmw-f800-gs.html" onclick="window.open(this.href);return false;

"Three top-notch adventure bikes, the KTM 990 Adventure BMW R1200GS Adventure and BMW F800GS ..."
http://www.amazon.co.uk/Arctic-Challeng ... B004WOXDHM" onclick="window.open(this.href);return false;

Jeg synes det virker både logisk og fornuftig å erkjenne at andre kan ha et syn på ting som er minst like riktig som ditt eget.