
Rett etter jobb på fredag måtte jeg et kjapt ærend til byen, og hadde en halvtime på meg.
Jeg har kun 2 km til jobb, og slenger vanligvis på meg skinnjakke, hjelm og hansker i tillegg til jeans og joggesko når jeg kjører til/fra jobb. Det blir så lettvint liksom, og det tar jo bare 5 minutt.
Jeg hadde jo rukket å kjøre hjem og hatt på meg kjøredressen og støvlene, men det var varmt og fint, og jeg valgte heller å kjøre rolig og forsiktig i jeans og joggesko.
Ærendet var utført, og jeg skulle hjem igjen. Kom til et T-kryss der det var stillestående kø foran lyskrysset 50 meter lenger nede. Jeg skulle til høyre både i T-krysset og i lyskrysset lenger fram. I mitt kjørefelt var det ikke kø, men det var litt trangt i krysset. Jeg kjørte rolig fram til krysset, sluret clutch mens jeg holdt igjen litt med fotbremsen i bare sakte fart. Plutselig stubbet jeg joggeskotåa i fortauskanten midt i svingen. Det utrolig hvor myk en joggesko er, og hvor godt den suger seg fast i kantstein. Jeg glapp heldigvis taket på fotbrems og fotkviler slik at jeg ikke fikk bråstopp og velt. Jeg fortsatte turen uten å stoppe, men kjente at dette antakelig ikke gikk så bra.
Nå sitter jeg her da og angrer! Lilletåa er hoven, mørkeblå og brukket, solid tapet og bandasjert. Ankelen har en kraftig forstuing, og det er lite sannsynlig at foten får plass i MC-støvlene med det første. TDM-en får bare stå så lenge.
Det var i alle fall en lærepenge, selv om det kunne gått mye verre. Hadde jeg hatt MC-støvlene på hadde nok saken sett mye annerledes ut. Disse har en hard og stiv såle som sannsynligvis ville sklidd på kantsteinen i stedet for å suge seg fast som joggeskoen gjorde. Stivheten i sålen på MC-støvlene ville nok også ha beskyttet tær og fot på en helt annen måte.
Her skal det i hvert fall ikke kjøres en meter uten komplett kjøreutstyr heretter...
