Forrige helg ble det bestemt at jeg skulle se å få sjekka Vei 520 mellom Røldal og Sauda. Bikerdude 73 viste noen bilder derfra i fjor, ble nysgjerring.
Og kanskje en Hardangerrunde, der er jeg ikke akkurat kjent. En skam...
Lørdag morra (veldig tidlig) måtte jeg gjennom straffeetappen gjennom Drammen og opp til Kongsberg før jeg føler at jeg endelig er på tur. Vei 37 er det selvsagte valget istf E134. Var nede på E134 igjen til Flatdal. Der var det bare å stikke opp Åmotdalsveien forbi Rauland og Arabygda. Kom ned i Haukeligrend. Her starter man mot snaufjellet over Haukelifjell.
Over fjellet er det et pat tunneler man lett kan la være å kjøre. I alle fall Haukelitunnelen er bom, man tar vegen gjennom Dyrskar i stedet for. Her er fast dekke og flott å kjøre.
Her skulle gå en gammelgammel vei inn til et vann, og jeg tenkte å ta den avstikkeren. Men kom ikke så langt før det lå en stein i veien. En sabla stor stein! Så jeg kom ikke forbi her, bare å snu og ta den planlagte tidlige lunchen...
Planlagt lunch var rømmegrøt i den lille hytta som ligger der man kommer inn på E134 der tunnelen og vegen over Dyrskar møtes. Gode saker.
Alltid godt å cruise over snaufjell, ingen skau og fin utsikt. Ikke så mye trafikk heller selv om det er ferietid.
På tur ned mot Røldal tok jeg runden på gammelvegen istf tunnelen, selvsagt. Ikke så lang bit, men så var det å unngå tunneler da. Her er det fotostopp med utsikt ned til hovedvegen.
Etter Røldag fikk jeg leita meg fram til krysset inn på 520. Etter et par kilometer var det nesten som å være tilbake i franske alpepass!
Smal veg som slynger seg opp mot Ryfylkeheiene, en type veg jeg kan like.
Og man må huske å se se litt tilbake på turen, her er utsikten ned mot Røldalsvannet:
Ja, denne vegen var nydelig. Glemte å stoppe og ta bilder av de små vanna mellom store steiner og blankskura fjell. Bare rulla og snusa inn klar fjelluft og kosa meg. Passerte denne avkjørselen, spennende grusveg som jeg ikke hadde lagt merke til på kartene mine. Hoppa over den, men skal ta den neste gang. Går et stykke inn på fjellet til et par vann fant jeg ut da jeg var hjemme igjen.
Før det bikka utfor mot Sauda begynte jeg på matpakka og kaffetermosen ved en bauta. Her stoppa et par fra Oslo, på brand ny Ducati. Føreren kjørte like godt opp på "svaberget" og tok noen bilder. De skulle også innom Hardanger og så nedover og ta fotturen opp på Prekestolen (eller var det Kjerag...?)
Må innrømme at jeg ikke vet så mye om hva som skjer i Sauda, men hadde trodd det skulle være mørkt og skittent. Det var det ikke. Visste ikke engang om smelteverket var i drift fremdeles, men her lå en båt og lossa malm så det er nok drift.
Er visstnok forholdsmye jordskjelv i dette området. Og så er det en masse juv. Litt senere på turen rulla jeg Rullestadjuvet. Glemte bilder...
Kjørte rundt Vikedal og Ølen før jeg satte nesa mot Åkrafjorden og med Odda som mål. Dessverre er det et par tunneler her, blant andre Åkrafjordtunnelen. I bunne av fjorden må man holde øyan åpne og få med seg skiltinga via Rullestadjuvet. Også stopper man ved Langfossen som kommer rett før Rullestadjuvet... Denne fossen ligger svært høyt på lista over verdens fineste fosser!
Etter Rullestadjuvet og på turen mot Odda langs RV13 passerer man mer foss. Låtefossen.
Odda... har aldri vært her før. Koselig sted i fantastisk norsk natur på sitt beste! Men jeg valgte stedet litt bort på denne turen. Ser at jeg gjerne tar ei overnatting her en annen tur, mye som er verdt å få med seg av historie! Tanka Røder og satte kursen mot tunnelene ut mot Jondal. Hilste på noen karer som stod ved stasjonen med MC`ene sine. Skimta tigerstripene på en Triumph blant dem. I ettertid viste det seg at det var MCSidisten
lazyboy som stod der... Synd vi ikke fikk veksla noen ord!
Bak Odda ser vi Folgefonna på toppene. Jeg skulle opp fra Jondal og opp og ta på breen ved sommerskisenteret.
Mine gamle kart, og heller ikke GPS`en med utdaterte kart visste om den nye Jondalstunnelen. Fant den imidlertid på Gule Sider/Kart da jeg planla turen. Så jeg visste at jeg kom meg fergefritt ut til Rosendal herfra, og til Jondal uten å kjøre runden ut til Utne og innover igjen.
Fint oppe ved skisenteret, rart med skiføre og over 20 varmegrader...
Veien opp fra Jondal er et par mil, med smal veg og flott natur. Og Folgefonna ligger og lokker en GS-kjører oppover.
Hvilke veger
Hardanger er flott, men må vel tilbake når frukttrærne står i blomst neste gang jeg er i området.
Ingen overnatting var planlagt, men fant ledig rom på Utne Hotell etter litt ringing. Dette er ei perle, ble startet opp allerede i 1722!
Nydelig hus, fantastisk mat og Ægir Pale Ale attåt gjorde dagen fullkommen.
Helt Ok å kubbe inn for natta på et sånt flott rom.
Etter frokost på søndagen var det bare å rulle 30 meter og ombord i ferga til Kinsarvik. Man er selvsagt ikke på vestlandstur uten å få med en fergetur vel?
På turen mot Kinsarvik skimtet jeg ei bru. Den visste jeg ikke noe om, men nå vet jeg at det er den nye Hardangerbrua som åpner 17 august.
Blåner på blåner er imidlertid ikke av ny dato, de har ligget der svært lenge.
Her er et bilde sørover inn fjorden mot Odda. Den vegen jeg ikke kjørte men som sikkert er flott og står på lista over det jeg har til gode.
Man skal ikke bruke opp alt på en gang vel...
Folgefonne oppe til høyre, og tar jeg ikke feil ligger vel Trolltunga oppe til venstre et sted.
I Eidfjord tok jeg fram termosen og rastet litt etter bensinfylling. Fikk selskap av en kar som hadde jobba ute i Nordsjøen da det eventyret stod på som verst med rovdrift på folk.
Han kunne fortelle at av de 48 som starta i samme jobben som ham var der bare to igjen som levde. Ellers hadde alle de andre bukka under med løsemiddelskader... Selv hadde han vært uførepensjonist lenge. Likevel holdt han på med litt skog og hjalp til på stasjonen en time hver morra.
Vi satt og så opp i fjella, og da fikk jeg høre at her hadde ramla ned en svær stein på våren. Etter en tur nedover fjellsida noen hundre meter hadde den tatt sats og havna 200 meter ute i fjorden foran cruisehotellet. Vi kunne se hvor den hadde løsna og hvor den tok rennefart utover fjorden...
Der ligger andre svære blokker som er forsøkt boltet, men de rører seg og en dag kommer de ned.
Man skal høre på gamle folk som vet. Han fortalte at nå begynner de å parkere biler der de som har levd noen år sier at det er galskap. Profitt foran vett? Viktigere å ha plass til turistene i stedet for å holde seg vekk fra de stedene der det er farligst? Kommer det til å skje en ulykke her i nær framtid, og de "ansvarlige" kommer med noen dårlige unnskyldninger?
"Betre byrd du bær`kje i bakken enn mannavit mykje" er det skrevet i et gammelt norrønt skrift
Etter halvannen time med koselig prat var det på tide å karre seg oppover mot Måbødalen. Fine veger og juv. Ingen bilder.
Vøringfossen, et dårlig bilde:
Videre over vidda mot Geilo er det igjen deilig snaufjell og fin utsikt. Hardangerjøkulen på venstre hand, etter hvert Hallingskarvet.
Satte nesa hjemover mot Dagali, smatt over Imingfjell til Austbygdi og kosa meg nedover østsida av Tinnsjøen, fin flyt over Bolkesjø og var ganske tidlig hjemme igjen.
Da fikk jeg tatt "Hardangervidda rundt", hadde en perletur og fant selvsagt ut av enda flere steder som må besøkes en annen gang.
Photobucketen er ikke snill, klarer ikke linke opp alle bilden jeg skulle lagt ut...
Norge, ditt nærmeste ferieland
Omtrentlig rute:
http://goo.gl/maps/ESJV6" onclick="window.open(this.href);return false;