Har ikke så mye å skrive om riktig ennå, ettersom sykkel og sykkel-lappen er relativt ferske greier. Interessen for sykkel har vært der i årevis, men man måtte passere 31 før 30-årskrisa kom for fullt , og sykkelkjøpet var et faktum.
Sykkelkjøpet var faktisk et faktum en god stund før lappen var i boks. Den var faktisk et faktum dagen før første teorikveld!
Lysten på sykkel og interessen for sykkel har som sagt vært der i mange år, men da jeg for litt siden fikk se en Honda Shadow på Facebook som var til salgs. Tittet litt på finn og Google og ble etterhvert småforelska i sykkelen og bestemte meg for at NÅ at tiden inne.
Tok meg en tur til Bikerstreet Trondheim for å se på herligheten , men falt skikkelig for "den lille svarte" som sto vedsidenav.
"Honda Shadow Black Spirit", het den lille svarte. Liten og liten. 750cc og egentlig passe størrelse syns jeg.
Selgeren spurte om jeg skulle handle sykkel, men et kort rist på hodet og; "neida, jeg bare ser", var starten på en uke der jeg var innom hver eneste dag. Kikket litt. Siklet mye. Satt litt og klådde en del.
Tiden gikk og første teorikveld nærmer seg med stormskritt. Et par dager før skolen skulle begynne var jeg innom igjen - og det står det jaggu en fyr å ser på "min sykkel". Da vedkommende går, kan selgeren fortelle at han også var intrisert i sykkelen. Søren ta, tenker jeg og drar hjem og klatrer inn i tankeboksen for ente-gang.
Dagen etter; "Jeg tar'n", og signering av kontrakt.
Lapp ble klistret på. "SOLGT!" Herlig. Min. Baaare min.
Tiden fra jeg begynte på kjøreskolen til jeg var ferdig føltes lang. Lengre enn alt for lang - selv om det bare tok en mnd og tre uker sånn ca. Jeg var selvfølgelig innom butikken innimellom for å hilse på både folk og sykkel, men tiden gikk ikke fortere av den grunn.
Oppkjøring hos biltilsynet fikk en dato spikret og jeg kunne ikke komme meg opp til butikken raskt nok for å avtale leveringsdag og tidspunkt. Joda, jeg kunne ringt, men det er jo ikke noe gøy!
Dagen for oppkjøring kom, og gikk igjen, og jeg sto igjen med et rykende ferskt førerkort for sykkel - og måtte ta bilen til Oslo i familieselskap. Hurra..... Det var den lengste helgen i hele mitt liv. Sykkelen var bestilt klargjort til førstkommende mandag uansett, så jeg hadde ikke fått kjørt noe uansett, men helgen var lang. Laaaaaang!
Men mandag kom, og jeg og sykkelen skulle for første gang kjøre sammen.
Full tank. Nymonterte sidevesker og blank og fin sto den der. Øynene mine var nok like blanke som lakken tror jeg. Selgeren trillet den ut for meg, satte den i fri og trykket på knappen.
Et dypt sukk var alt jeg klarte å få frem....
Mmmmmmm!
Nå har jeg og sykkelen bodd på samme adresse i et par uker, men jeg har ikke fått mer enn et par-og-tredve mil på den ennå. Trøndersk sommer innbyr dessverre litt lite til sykkelkjøring, Selv om jeg personlig kanskje syns en litt overskyet dag er best å kjøre på - ennå iallefall.
Selv om jeg ikke har rukket å kjøre så mye, så har jeg iallefall kjørt nok til å kjenne på samholdet og den "kompisgjengen" man får med på kjøpet. Det hilses og vinkes, nikkes og smiles. Fantastisk!
Og folk kommer bort til en på bensinstasjonen og slår av en prat, eller som her om dagen, bare ruller rolig forbi, og roper ut av hjelmen; "jævla fin sykkel!" før han kjørte ut fra Statoilstasjonen. DET er gøy :-)
Sykkelen er ellers helt orginal uten noen tukling eller tuning.
Sånn praktisk sett er det i dag montert sissy-bar med ryggpute, og planen er etterhvert - ganske snart - å bytte sete. Vondt i ræ.. Bakenden.. Etter en time er kjedelig. Samt stramme opp demper bak. Den går til bunns over fartshumper ..
Det var alt jeg hadde å si for denne gang. Det kommer nok mer etterhvert vil jeg tro :)
Jeg byttet selv sykkel i forrige uke, etter å ha prøvekjørt en noe tidligere. Jeg hadde det akkurat som du beskriver her: 
