Nå har kiropraktor og fysioterapeut gjort sitt, og jeg begynner å føle meg som hel mann igjen..
Sånn at vi skal ha noe å snakke om i morgen (som om det skulle være noe problem liksom), så har jeg altså fått fordøyd turen min litt. Det jeg sitter igjen med nå, er at jeg vil mer.. Jeg vil kjøre lange turer mere. Ja det var vondt på slutten, men allikevel. Var det noen som sa Gibraltar - Nordkapp på 72 timer? Jeg blir med. Det er noe med den følelsen av å være på tur alene. Ikke trenge å holde følge med noen, eller vente på noen. Ingen som maser eller vil noe annet enn meg. Det er mental helse i hver eneste kilometer, selv om det koster litt fysisk.
Jeg kommer nok til å ta det med ro en stund fremover. Ikke nødvendigvis fordi jeg har lyst, men man har forpliktelser og familie å ta vare på også. Men planer og tanker om fremtiden har jeg. Etter den lille runden min, har jeg også sett fordeler og ulemper med redskapen. BMW'n innfridde til en viss grad, men er ikke helt sikker på om den er helt riktig til denne slags langturer. Ser at det er en del endringer jeg ville ha gjort før jeg evt skulle lagt ut på en sånn langtur igjen. Jeg ville hatt et bedre sete med ryggstøtte, lengre styre som ga kroppen en mer avslappet holdning, et sett til med fothvilere som ga mulighet til variasjon (highway-pegs). Alt dette lar seg skaffe til sykkelen, men er det noe poeng? Er det like greit å kanskje se etter en sykkel som allerede innfrir mine nye krav? Hva er det folk bruker på sånne langturer? Goldwing og Electra Glide? GS eller GSA?
Men nå har jeg altså innledet en sultestreik. Eller skal vi kalle det 6,5-0,5 dietten. Jeg lager plass til kaka i morgen, og skal fra nå bare innta flytende føde
