Drømmesykkelen jeg aldri fikk.

[Bringisen]

Her ser man jo allerede hvor forskjellig vi oppfatter dette med å lånefinansiere, og ingen svar er vel riktige.

Det viktigste er vel at man har det godt med sin egen økonomi og sine drømmer. Jeg mener med det at det er viktig at man ikke har en så stram økonomi ved realisering av drømmene at drømmene blir en bør

Ved de aller fleste tilfeller går en sunn lånefinansiering fint og man kan ha en stor glede av sin drøm, for andre er bare tanken på at banken er "medeier" i drømmen, nok til ødelegge den.
Jeg mener det da er viktig å ikke stigmatisere noen for sin tanke bak lånefinansiering eller ei.

[Barbarozza]

Jeg liker heller ikke å låne til sykkel, så jeg har spart opp og solgt hva jeg hadde før jeg bytta, hvilket jo er grunnen til at jeg fortsatt sitter med en tilårskommen XX :-)å Jeg lar økonomien bestemme litt på akkurat MC, jeg blir jo ikke lykkeligere av et lån og en ny MC. Derimot er det en lykke å ha en MC man liker. Og der må alle få lov å bestemme selv.

Jeg finner også en viss glede i å holde denne sykkelen jeg har i så god stand at den fint holder år etter år. Og i det er det mye glede for meg ,og skulle jeg tjene litt mer penger som jeg kan avse til dette så blir det kanskje noe nytt. Men synes det er vanskelig å finne noe som går omtrent like bra og er så MYE bedre at det forsvarer mine hardt opptjente sparepenger på bok

I teorien kan jeg faktisk kjøre enda 100000 km til på det jeg har :)

[SuperMorten]

Jeg har ingen motforestillinger om det å låne for å realisere drømmer, så lenge man holder seg innenfor sin egen handlingsregel. Jeg har selv deltatt i denne galoppen med hus, hage, campingvogn, bil 1, bil 2, snøscooter og motorsykkel, men etter skillsmissen, hvor jeg overførte villaen til min eks fordi jeg anså det som viktigst at barna har en trygg hverdag, har jeg fått et annet syn på saken. Nå vil jeg ikke være med på dansen og har kun en gammel bil og en gammel motorsykkel og bor forholdsvis spartansk og trives veldig med det. Jeg kunne selvfølgelig lånt penger for å finne meg en nyere sykkel, men tviler på at trivselen vil øke noe. Grunnen til det er at for meg er det ikke bare kjøring som følger med det å være motorsyklist, men også gleden av å skru, oppgradere og fikse på den jeg har. Kall det gjerne en mani, men jeg finner stoor glede av å tråle ebay, finn, bike-teile, cmsnl og David Silver på jakt etter deler jeg trenger for å gjøre sykkelen bedre, eller penere. Jeg setter av en viss sum hver lønning gjennom vinteren og kjøper "den" delen jeg trenger når den oppsparte kapitalen er nok til å finansiere denne spesielle delen. Og når våren kommer er jeg ikke ruinert og kan nyte hver eneste dag det er såpass vær at jeg kan kjøre. Enten bare en dagstur, helgetur eller en lengre ukestur. Med en ny sykkel ville jeg være bundet av lån og gud forby, en garanti som forhindrer meg å nyte sykkelen, også på vinteren :)

Dette beviser jo bare det at vi alle er forskjellige

Selv er jeg egentlig typen som liker å holde meg til det "fornuftige", eller ihvertfall argumenterer for at jeg er fornuftig. Dvs at jeg kjører sykkel til og fra jobb fordi det er billigere, og dermed blir det en del av husholdningsbudsjettet, på lik linje med bilen og månedskortet på bussen til kjerringa. Skru på sykkelen gjør jeg hvis jeg må, men aller helst leverer jeg den på godkjent verksted. Dersom jeg skulle kjøpt sykkel til over 100.000 bare på gøy, tror jeg at jeg hadde måtte kjøpt en med sidevogn, stor nok til å bo i.. Jeg hadde nok blitt husløs..

[Bringisen]

De aller fleste er nok enig med Barbarozza når han skriver; "Jeg lar økonomien bestemme litt på akkurat MC, jeg blir jo ikke lykkeligere av et lån og en ny MC. Derimot er det en lykke å ha en MC man liker. Og der må alle få lov å bestemme selv."

Jeg er hjertens enig. Jeg lar også økonomien bestemme når jeg skal ha ny MC , og jeg blir ikke lykkeligere av et lån og en ny MC. Men jeg blir lykkelig av å ha en MC jeg liker.

Men så kommer forskjellen slik jeg ser det. Min økonomi tillater meg å ha en ny MC, men jeg må finansiere over halvparten av sykkelen. Sykkelen som jeg liker koster dessverre 270.000,- , jeg liker ikke like godt gamle sykler som jeg må skru på selv. Men som Barbarozza sier, så må man få lov og bestemme selv.

Den nye sykkelen min kommer til å koste meg 1800,- i måneden. Dette er selvfølgelig en del penger, men likevel mye mindre enn det en del kamerater bruker på røyk og alkohol.
Ser man slik på det så er det både god investering og en relativt rimelig en.
Denne sykkelen gir meg dessuten mye i form av lykke og rekreasjon som ikke kan måles i penger.
Hvis det skulle bli forandringer i økonomien så kan jeg likevel selge den å bli kvitt utgiften på 1800,- pr. måned. En lettsolgt sykkel finansiert med godt over 35% egenkapital gjør det enkelt å få innfridd gjelden om man skulle bli nødt.
Med en ny sykkel og god garanti, slipper jeg også unna en del utgifter i forbindelse med deler og andre driftstillegg. Dette veier opp for en del av låneutgiftene jeg har i stedet.
Alle disse tingene gjør at jeg sover godt om natten og ikke bekymrer meg for økonomien. Men bevares, hadde jeg vunnet en mill. i lotto hadde jeg selvfølgelig sett at jeg kunne ha den samme sykkelen uten et øre i gjeld.
Men inntil det skjer så må jeg ha litt gjeld for å få den sykkelen som jeg vil ha og som gjør meg lykkelig. Det er sykkelen som gjør meg lykkelig , økonomien rundt den bekymrer meg ikke en tanke.

[ZZR-Erling]

Jeg HAR drømmesykkelen:










+ en artig mx'er:

[Intruder]

Har funnet igjen denne tråden som jeg synes kunne være verd å gjenoppta,om noen av oss ikke legger inn bilde sjøl av vidunderet er det sikkert noen andre som gjør det om vi spør
Lykke til !!

[mammut89]

Jeg HAR drømmesykkelen:










+ en artig mx'er:

Men erling da , når skal du oppdatere nicket ditt for den nye biken ?