jhn skrev:Jeg ser at mange er "venner" med folk de møter omtrent daglig, men ikke kjenner, og heller ikke hilser på ... gjerne fordi de ikke har interesse av å være venner med folk de ikke liker spesielt godt.De er likevel "venner" på facebook, og driver å småpludrer og koser.
Det er noe unaturlig og inkonsekvent med denne 'venne-samlingen" .... synes jeg
Dette argumentet hører man ofte, og jeg klarer aldri å forstå det helt. Så jeg er venn på Facebook med Karianne fra 5. klasse som jeg ikke har snakket med på 15 år. Hva er problemet? Er det "venn"-begrepet du henger deg opp i? Hadde det vært greit hvis det het "bekjent"? Ville det da vært "naturlig og konsekvent" i din bok? Beklager, men jeg ser virkelig ikke problemet. At man har en Facebook-relasjon må da være bedre enn ingen relasjon, som hadde vært tilfelle i mitt (fiktive) forhold til Karianne.
Ta Facebook for det det er, et sosialt nettverk. Bekjentskap, vennskap, familiære forhold osv bedømmes ikke av kildekodene til Facebook, men av deg selv. Det er ok å ha kun én nær venn selv om man har 600 venner på Facebook. Det betyr ikke at man har 599 "unaturlige og inkonsekvente" vennskap, gjør det?
Når jeg inviterer til poker på Facebook melder det seg intressenter som jeg aldri hadde kommet på å invitere før Facebook. Det synes jeg er fantastisk.
Joda, folk blir lurt på Facebook, blir lei av å lese kjipe statusmeldinger osv, men jeg synes nå det fungerer bra. Det er jo ikke som om man har betalt for tjenesten heller...