Så var man hjemme igjen etter en fantaaastisk rundtur til Geiranger. Som jeg skreiv i går kveld, vi overnattet på Westerås Gard.... som ligger i fjellsida over Geiranger. En nydelig plasss, med minst like nydelig mat... etter en herlig tur på sykkel med mer eller mindre 12 timer i salen, var det uendelig godt å sette tenna i en entrecote, og skylle ned med Slogen Lys Ale.
Når maten var vel fortært, var det heldigvis ikke andre tilbud der oppe i høyden, så vi tørnet inn ganske tidlig...
Jeg våknet til huslige lyder, Roald var igang med frokosten, og ikke lenge etter kunne vi benke oss til et meeeeeeget oppegående morgenmåltid
Det smakte helt utrolig deilig, og utenfor skinner sola igjennom morgendisen:) Jeg kan kjenne forventningene pulsere helt ut i neglerøttene.
Så etter en time med frokost, saler vi opp og drar avgårde.
Først ned i "sentrum" og fyller tanken, før vi returnerer opp igjen via ørnesvingene. Dette er jo nye veier for meg, men jeg lengter allerede tilbake. For en utsikt, for et vær.. og FOR en fantastisk motorsykkel.
Jeg tror Speed Triple R med Øhlins dempere må være det som Raga Rockers engang sang om.... Maskiner fra Nirvana...var det ikke det sangen het???
På toppen av det hele er vi så og si aleine på veien :)
oppe ved Djupevasshytta MÅ vi jo bare ta av opp på Dalsnibba. Det koster 100 hardt opparbeidede offshorekroner, pr sykkel... men pytt... kjøreturen på den strøkne veien opp er alene verd det dobbelte.
Og utsikten i morgensola er ren bonus
Deretter kjører vi ned igjen, jeg tar ettpar bilder med GoPro'en, som har hatt en anonym tilværelse i tankveska.
videre svinger vi høyre på Strynefjellvegen, tunnell på tunnell på tunnell nedover mot OppStryn, og de flotte svingene er sleipe i morgendugget. Jeg er svært så reservert med de dekkene på vått føre. Men et flott veistykke er det, blir stas og få kjøre her på tørr asfalt engang.
Nede i OppStryn er det kaffe/cola/sjokolade og røykforRoald pause.
Mens vi sitter og beundrer baijkene våre, kommer det jammen en kar på Triumph Daytona og fyller bensin, etterpå kommer han bort og slår av en prat.
En kjekk ung herremann med sunne interesser. Og han var ganske sikker på at neste sykkel skulle bli en Speed Triple. Noe som både Roald og jeg synes var et voksent og ansvarlig valg...
Og ansvarlig var den unge herren på andre måter også,
når han tipset oss om at UP hadde storaksjon den helga, 5 ekstra biler hadde kommet opp fra Brrgen.
Og ganske riktig... i Loen står onkel Blå; i ei slik forræderisk 60 sone.... men som de voksne og ansvarlige sjåførene vi er er... gikk det selvsagt bra. Jeg fikk beint fram følelsen av å tjene penger når jeg rullet forbi
Veien nedover mot Førde er preget av et uttal med 50 og 60 soner, men vi får et høydepunkt (bokstavelig talt) på veien opp Utvikfjellet. Herlige svinger på ganske så fersk asfalt i ei 80 sone.
Og så får vi flott utsikt både tilbake til Utvik og mot Byrkjelo på andre siden.
20140912_134853.jpg
Nærmere Førde blir turen mer og mer preget av veiarbeid, manuell dirigering, tett trafikk og faaaens oldemor.
Egentlig er turen mot Lavik og etter fergja..mot Bergen ganske "non event"
Vi er først av fergja, men har fått litt vel store doser med "E-stoff" idag.
Vi tar et raskt og tårefritt farvel på Haukås, like før Åsane.
Jeg satser på 20.00 fergja, men i Vågsbotn mangler jeg 15 min ifølge min venn TomTom.
At det er tett kø utover fra Arna mot
Trengereid hjelper ikke, så ved første anledning vrenger jeg inn på gamlevegen. Etterhvert tar jeg inn noen minutter på GPSen, og nyter de flotte veiene innover mot Gjermundshavn, i lav kveldssol.
Vel hjemme har Frk. Fryd gått på jentefest, så jeg må lage mat selv.
Etter nok en dag med 55 mil+ i salen, tar jeg det enkle.... brødskive med salami og brie på toppen. Til denne retten passer det ypperlig med en duggfrisk øl
Velbekomme.....og takk for turen Roald.
Det var en kanontur med hyggelig selskap!!!!
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
)
