Alle-helgens søndag: Å minnes de døde...

[AJ]

Jeg legger ut en tråd om dette på MCsidens Forum fordi jeg tror og håper at de som bruker dette stedet tåler og kanskje også ønsker at det skal være et sted hvor levende humor og livets alvor kan gå hånd i hånd.

I morgen, 1. november, er det Alle-helgens søndag.
Jeg hadde ikke så veldig nært forhold til denne dagen før min far døde etter lang kamp mot kreftsykdommen, som han tapte i august 2003.
Min far, som jeg husker som en svært sprek og driftig mann og god pappa, ble 77 år gammel.
Det var sårt og spesielt å høre hans navn da det ble lest opp i kirken Alle-helgens søndag i 2003.

Jeg pleier ikke gå i kirken. Heller ikke når det er Alle-helgens søndag, men det var godt selv om det også var vondt i 2003.
I årene som fulgte gikk jeg ikke til Alle-helgens gudstjeneste før i fjor.

Min sønn på 24, mitt nest eldste barn av fire flotte mennesker som jeg er uendelig glad i, døde i september i 2008. En sjokkerende og smertelig opplevelse som det har vært vanskelig å bearbeide. Sorgarbeidet og savnet som er der hele tiden har forvandlet livene våre på mange måter. Betydningen av det å leve for hverandre får større og dypere mening og betydning og enkelte trivielle ting i tilværelsen blir ofte ubetydelige parenteser.

To sterke Alle-helgens opplevelser har merket meg på mange måter. Ikke minst fordi i begge tilfellene ble navnene til min far og min sønn lest opp som noen av de siste. Minnesøndagen kom dermed veldig nært...

Så tenker jeg at kanskje noen av oss også har opplevd å miste kjære venner i trafikkulykker. Livsglade og ytterst levende den ene dagen i salen på en MC og dagen etter livløs liggende ved siden av en vraket sykkel.

Det er så utrolig kort vei mellom det livsglade levende og det larmende livløse...

Ragnhild nevnte det veldig bra i en av sine poster, nemlig at alle hun kjente som kjørte MC har kommet seg vel hjem i år.
La oss prise oss lykkelig for at vi kan avslutte sesongen slik.

For de som aldri kom hjem har vi lov til å sørge, ikke bare et år, men resten av livet.
Den årlige Alle-hlgens søndagen kan for mange være en god og riktig anledning til å dele tanker, fellesskap, gode ord, stillhet og sang med andre som også minnes sine umistelige kjære.

[Globe]

Virkelig sterkt innlegg AJ...på mange måter...innholdet, involveringen..og gjenkjennelsen tok meg her...ble sittende i taushet foran skjermen...til ettertanke...takk for at du deler og takk for slike innlegg som er med å skape noe perspektiv...og setter i gang tankesettet på hva som ER viktig i livet...selve livet! Takk igjen!

[OleB]

oi oi - kraftig story AJ
å miste noen er alltid tungt, men å miste noen av ungene er en tanke det er vanskelig å forholde seg til. Tror ikke det er mulig å sette seg inn i situasjonen, men når man har barn vet man at det er det siste som skal skje.
At du har overskudd og evne til å dele dette med oss sier meg at du har gjort ting riktig for å bearbeide sorgen, og jeg er trygg på at du "lander på beina"
Takk for at du delte dette med oss

[AJ]

Virkelig sterkt innlegg AJ...på mange måter...innholdet, involveringen..og gjenkjennelsen tok meg her...ble sittende i taushet foran skjermen...til ettertanke...takk for at du deler og takk for slike innlegg som er med å skape noe perspektiv...og setter i gang tankesettet på hva som ER viktig i livet...selve livet! Takk igjen!

Takk for at du tok deg tid til å lese og ikke minst at du valgte å kommentere slik du gjorde, Globe.
Det setter jeg stor pris på!

Jeg måtte tenke meg om flere ganger før jeg la ut posten. Nettopp fordi de tingene jeg skriver om blir for nært og personlig for mange.
Men det er tross alt en del av livet for oss alle.
Og høyst aktuelt også for oss som en gruppe med felles interesse, nemlig det å kjøre motorsykkel, en utsatt aktivitet, som dessverre årlig krever sine liv…

Så må jeg også få si at jeg har møtt og blitt såpass kjent med mange av brukerne her inne at det kjentes trygt, sikkert og riktig å legge ut en sånn tråd her på Forumet.

Igjen takk for dine kommentarer, Globe. Det gjorde godt!

oi oi - kraftig story AJ
å miste noen er alltid tungt, men å miste noen av ungene er en tanke det er vanskelig å forholde seg til. Tror ikke det er mulig å sette seg inn i situasjonen, men når man har barn vet man at det er det siste som skal skje.
At du har overskudd og evne til å dele dette med oss sier meg at du har gjort ting riktig for å bearbeide sorgen, og jeg er trygg på at du "lander på beina"
Takk for at du delte dette med oss

Stor takk til deg også, OleB!

Veldig fint det dere skriver og flott at dere tør å gjøre det. Er ikke alle som gjør det og det er selvfølgelig heller ikke forventet at alle skal gjøre det. På ingen måte!
Likevel håper jeg at det jeg skrev kan være et lite bidrag for å sette ting i perspektiv.

Flott å registrere at Forumet også har takhøyde for følelsessterke ting som dette.

[Ragnhild]

Forumet har takhøyde så det holder AJ og det vet du, og du vet også at vi føler med dere i tapet.
Det som blir spesielt er at du deler med dette med oss, og det viser at du stoler på oss, og dermed på deg selv.

[AJ]

Takk, Ragnhild,

for fine ord ...

[Intruder]

Å dele sine tanker med andre er godt,for begge parter.
Slikt bør ikke lukkes inne.
Husker du nevnte Bob Dylan tidligere.....
Rørende,godt å dele....