Min tohjuls-løpebane startet i 1982. I hvert fall når det gjelder registrerte kjøregreier. Yamaha DT50 Enduro. Når jeg tenker tilbake på all moroa jeg hadde med den sykkelen, på tross av alle begrensninger norske lover hadde tredd nedover hodet på den, må jeg si at den gjorde en god jobb. Hadde jo hele tiden garasjen full av andre objekter som var mer eller mindre kjørbare, men klarte å holde DTen original og fin. Mest som en garanti for at jeg alltid hadde den å kjøre med uansett hva som skjedde med de andre.
Etterhvert kom jo lappen på stor sykkel, og DTen blei bytta ut med Jawa TS350. Husker den kosta 19000 kroner ny
Kombinert kickpedal og girpedal, halvautomatisk klutch og godlukta fra 2-takt eksosen var vel de tekniske høydepunktene.En fellesnevner for utviklingen deretter var at syklene skulle være raskere, sterkere og tøffere. Og da blei også alt dyrere. Tilslutt følte jeg at det ikke var særlig moro mer. Jeg begynte å lengte tilbake til da man slang et par skift og tannbørsten i ryggsekken og la ut på tur. Men man kan selvfølgelig ikke gå ned på kubikk. Nei, det skulle tatt seg ut. Man risikerer jo både frihetsfølelse og respekt hvis sykkelen ikke kan toppe 250 og kanskje tilogmed bruker flere sekunder opp til 100. Gåkke an vet dere.
Men så kom det et lite vendepunkt her forleden. Jeg fikk anledning til å hjelpe en kommende motorsyklist med øvelseskjøring på lettsykkel. I den forbindelse fikk jeg prøve en Varadero 125. En litt eldre sykkel som måtte fikses opp. Jeg hjalp til med dette, og sykkelen blei veldig fin tilslutt. Og den var faktisk ikke så hakkandes gæli å kjøre. Jeg fikk umiddelbart en sånn god følelse av "back to basic" og det var faktisk ganske så moro og letthåndterlig.
Så da var det en runde i tankeboksen. Kanskje det var på tide å skaffe en liten sykkel i tillegg til Voyageren? Kanskje man kunne finne tilbake til det som var moro i ungdommen da man reiste på tur med det man hadde og alt gikk minimalistisk for seg?
Så da er vi ved utgangspunktet for mitt eksperiment. Tenkte lenge på om jeg skulle anskaffe en 125, men kom fram til at en 250 vil gjøre jobben bedre. Prisene er ikke så voldsomt forskjellige heller. Det skal bli spennende å se om den lille knallerten kan bringe tilbake gleden ved turkjøringen. Og Voyageren står jo klar i garasjen for de lange asfalt-turene uansett
