Jeg vet ikke hvor streng en skal være på det der. Jeg byttet ikke konsekvent hvert 2 år på min. Jeg tok det mer på km enn jeg gjorde det pr 2 år.
I følge flere i ducati miljøet sa at dette var helt problemfritt om en ikke kjørte jævlig hardt/type mye bane.
Hvor ofte har vi lest om motorhavari på ducati pga reimer har røket
Jeg vet om en 916 på Biri (4-5 mil nordover) som reimene røyk på. Men jeg husker ikke i farten om de var gamle eller om de hadde gått langt. I hvertfall ble det en dyr affære for eieren. For det smalt godt da stempler og ventiler kom i nærkontakt. Okkesom så tar jeg ikke sjansen på å kjøre noe før jeg har fått fersk gummi i motoren.
Nei slik er jo det med alt, best å være føre var.... selv om jeg aldri har hørt noen av mine kjenninger på ducati som har opplevd dette. Men etter meg bekjent så er det ingen som har kjørt mer enn 4 år på samme reimer... Mener jeg å huske
Det er 5-års intervall på reimene til alle Ducatiene som selges i dag. Det er fortsatt samme delenummer på reimene. Med normalt kjøremønster osv, så går det nok fint å drøye 2-årsintervallet på de eldre sykklene. Jeg byttet nettopp reimer på en ST2 som var 9år gammle, de så helt fine ut, men var knallharde iforhold til nye.
Ja, akkurat det har jeg lurt litt på. De nye syklene fikk jo lenger skiftintervall for et par år siden. Så de har de samme delenumrene som de gamle. Da er vi med andre ord blitt lurt til å bytte fullt brukbare reimer før tiden. Hmmm............. Jaja, mine er jo ganske gamle så de kan med god samvittighet byttes.
Dette er litt både og. En av grunnene til at Ducati har økt intervallet nå, er at de nye motorene har ganske mye mer roligere gange og snillere kammer, som igjen fører til mindre belastning på reimene enn eldre generasjon av samme motor..
Jeg har spurt direkte om dette når jeg har vært på kurs der nede. Så dette er svar fra ingeniører i tekniske avdelinga til Ducati. De har en tendens til å ha mer teknisk ærlige svar enn folk fra feks en markedsavdeling
Det virker jo også logisk. Husk at de skal levere garanti på motorer med ganske bra litereffekt, som brukes rundt om i hele verden, med ganske variert bruksmønster..
Å gjett om jeg er litt småforbannet! Han som skulle stille med Transporter i dag for å frakte Velte-petter hadde glemt hele greia. I stedet for hadde han reist et sted faenivold nede i Sverige for å se på biler som sladder. Slik drifting. Og det er bare ei uke siden jeg snakka me'n om at vi skulle til Holmestrand. Hadde det enda vært kvinnfolk han skulle se på der nede. Men biler! Så det ble en Totenrunde med Neil i frustrasjonens tegn. Nå har'n lovet å frakte Velte-petter på mandags morran til Holmestrand, så da står det igjen å se om han rekker det til avtalt tid. Hvis ikke mister jeg verkstedtimen min.
Nå vet jeg ikke om det er lenge siden du minnet han på denne avtalen, men uansett.... en avtale er en avtale i min bok! Liker relativt dårlig når folk gjør slike kukstøkker som du beskriver her. Jeg hadde ikke godtatt kvinnfolk som unnskyldning heller
Neil og jeg tok en Totenrunde nå på formiddagen. Det trekker opp med truende skyer fra vest, så jeg syns det var greit med en kort tur i dag. Lite sykler ute på veiene i dag. Folk syns kanskje det er litt for kjølig? Det er ikke sommervarme i dag så det kan jo hende.
En liten oppdatering angående Velte-petter. Han som skulle være behjelpelig med transport av Velte-petter "ryddet opp " for seg i dag. Han stilte klokka 8.30 i dag hos Løvaas med Velte-petter baki Transporteren sin. Så dem fikk sykkelen i rett tid til service. Det som ikke var så gøy var at jeg har en bensinlekkasje ved nivåføleren på tanken. Og den delen har dem ikke i Holmestrand men i Borgio Panigale. Det betyr at jeg kanskje ikke får igjen sykkelen på lørdag slik jeg hadde håpet. Jeg skal ringe ned på fredag for å høre hvordan det står til med den saken.
Nå er alt bare fryd & gammen på Toten. Sommeren er ordentlig innviet med en tur med Velte-petter. Det ble en Totenrunde rett etter vi var kommet hjem fra Holmestrand i dag. For da jeg ringte ned til Løvaas i går fikk jeg bekreftet at sykkelen var klar til henting. Alt var i orden og humøret steg mange hakk. Og det steg enda fler da jeg slengte beinet over sykkelen og vekket L-twinnen til liv i sted. Det er litt over ett år siden jeg kjørte den sist, da det gikk så ille gæærnt på Bøverbru. Og det sier jeg dere (Dere som gidder å lese i bloggen); Dere kan ha hvilke sykler som helst ellers. Snabelkameler,Østerrikske turtraktorer, motarder, trippel Triumpher,amerikanske vinkeljern, tursykler, customsykler og alskens rekke-4ere fra soloppgangens land eller med lederhosen. Det er noe helt spesielt med Ducati. Det brutale draget i mellomregisteret og turtallsviljen høyere opp i turtall. Kombinert med følelsen av full kontroll på sykkelen i alle slags hastigheter. Og så lyden! Et par Termignoni-trompeter som leverer alt fra bassrumling på lave turtall til den klareste tenor rett før turtallsperra slår inn. Om jeg tar hensyn til mine omgivelser med tanke på lydnivået? Ja, for det aller meste. Når jeg lunker avgårde på 5. eller 6. gir i 70-80 eller lar være å dra ut på lavere gir har jeg allverdens samvittighet. For jeg er ikke nødt til stramme wire'n hver jævla gang jeg skal akselrere.