LØRDAG:
Det ble noe sen avgang, siden enkelte (ingen nevnt, ingen glemt) trengte noen timer ekstra på øyet...
Cutless og Bjerknez bestemte seg for å sette kursen hjemover. En med gyldig unnskyldning, og en av frykt for regn.
Dere kan selv gjette hvem som er hvem
Agnar (tidligere "anonymt ikke forummedlem) satte kursen mot Läckö slott, via alle småveier vi kunne finne. Det var mye morsommere veier enn vi trodde, virkelig en positiv overraskelse.
Vi tusket til oss gratis parkering, tok noen bilder, spiste en sandwich og dundret videre.
Dragehodet på vikingskipet som kan skimtes i bildet over:
Måtte ventes en del før vi fikk et bilde av slottet uten 500 pensjonister i front.
På veien tilbake, stoppet vi ved en vindmølle som så fotogen ut:
Vi stoppet så på et sted som heter "Utsikten" hvor man kan se over til Läckö slott fra andre siden av Väneren. Der møtte vi på en eldre hyggelig svensk kar som insisterte på å vise oss scenic-route til Kristinehamn.
Når han putret avgårde i front på sin 1800 kubikk Honda ante vi at det kunne bli en laaaang tur, men han overrasket positivt. Ikke redd for å gunne til så sotskodda sto fra eksosrøra
I Kristinehamn kjørte vi ut for å ta en titt på Picasso sin kunst, kom over en drøss med Amcarbiler og spiste en burger helt på det jevne.
Turistfelle, som vi hoppet over:
En av veldig mange amcars som var på treff der:
Picassokunst i skjærgården:
Mens vi fortærte burger, sjekket vi kart, værmelding, kjøretider etc. Agnar måtte være hjemme til 1500 på søndag, så det gjaldt å få mest mulig ut av lørdag + søndag. Vi fant etter nøye vurdering (mao helt på slump) at "Eksherrad" så bra ut.
Booking.com stilte opp, og vi spontanbestilte en hytte på "Hedesberg Pensionat". Det skulle komme regn 20:00, så vi fant ut at vi hadde ca 10 min klaring om vi kjørte ca 25% fortere enn man bør. Intet problem tenkte vi!
Turen opp ble bra, rask og morsom. (Hadde jeg sett på bakdekket før, så hadde den nok ikke blitt i nærheten så rask & morsom

)
På tross av god innsats, traff vi ca 10 min med regn før vi ankom pensjonatet. Stedet så helt stengt ut, og vi ante katta i sekken.
Men du verden så feil man kan ta! Superhyggelige innehavere, som slang seg i bilen og hentet en nystekt pizza for oss. Så utrolig mye triveligere det er når folk yter litt ekstraservice!!
Vi bestilte stor pizza, og det fikk vi!
Trivelig sted:
"Mamma, de kryper en biker rundt i blomsterbedet vårt. Han er sikkert full!"
Neida jenta, han tester bare makro-funksjonen på det nye kameraet sitt...
Så, etter en kvadratmeter pizza og noe kaldt å drikke ble det tidlig kvelden.