WikingTnT skrev:Va tycks ni om Aprilian ? Fikk du prøvd den nok til å kjenne etter hvordan den fungerte ? , gir,brems,motor,sving etc...
Hva jeg synes om Aprilia'en....
Jo, nå skal du høre...
For det første ble jeg overrasket over hvor liten sykkelen egentlig er. Tett og kompakt. Og lav. Spesielt i forhold til min egen KTM 1290 SA.
Jeg fant meg fort til rette i salen, som faktisk er mye bedre enn den ser ut. Salen på denne gir god støtte og komfort. Kjørestillingen ellers er også bedre enn jeg så for meg på forhånd. Ikke mye uvanlig press på håndledd og knekk i nakken med tanke på manøvrering og sikten framover og til sidene. Knevinkelen er også levelig for meg og mine 184 cm.
Instrumenteringen er av det enkle racingslaget med kun det aller nødvendigste, med stor analog turteller og digital fasrtsmåler med lettere aggressive skråstilte kilometertall med svært hurtig skifttakt etter hvert som gassrulla ble betjent mer enn strengt tatt nødvendig.
For det skjer bare med denne sykkelen, som har en knapt hørbar motorlyd ved vanlig kjøring i norske farstgrenser.
Men gir man rulla en kjapp vridning kommer motorlyden inn bakfra og treffer deg i nakkeregionen med et usannsynlig deilig brøl, som man fort blir avhengig av.
Lyden fra den smekre potta er motormusikk av første klasse - ingen tvil om det! En V4'er som den i Tuono er helt klart noe helt spesielt og kiler godt i ørene og gjør at man fristes over evne til å sette førerlisensen i alvorlig inndragningsfare om lovens lange skulle være langs kjøreruta når man fristes over evne.
For det vil skj med denne sykkelen.
Jeg er er i hvert fall ikke displinert nok til å la være å teste ut noe av Tuono'ens enorme potensial.
Skrive noe siden jeg var langt fra å prøve ut "versting"området til sykkelen. Det lar seg ikke gjøre innafor de fartsreglene vi har her i Norge.
Denne sykkelen er
ikke bygd for slike forhold. Likevel kjører den godt også i lave hastigheter med jevn og stort sett rykkfri gange i samtlige kjøremoduser -
Sport,
Touring og
Rain.
Qiuckshift løsningen på sykkelen fungerer også helt etter boka. Det merkes knapt at det gires opp uten clutchbruk under heftige akselerasjoner. Ved nedgiring må dog clutchen brukes.
Fartsreduksjon med de kraftige Brembobremsene fungerer også optimalt. Kraftig bitt og ingen overraskelser som vibreringer eller retningsutabilitet, selv kraftige nedbremsinger. Noe jeg erfarte et par ganger mens jeg hadde sykkelen på grunn av burbråbremsing et par billengder foran med gummiavleiring på veidekket som resultatet... Ingen problemer med å beholde kontrollen på Tuono, som også har behagelig salhøyde og dermed god og umiddelbar kontroll ved bråstopp og behov for å plante foten i bakken.
Tuono 1100RR er en svært lettkjørt sykkel og svinger villig med kjappe og styreinputs og nedleggvinkelen er det ingenting å si på, mer enn hva jeg hadde bruk for de dagene jeg hadde sykkelen. Den oppleves som trygg, nøytral og retningsstabil i svinger.
God i svinger, altså. Men jeg ble overrasket over hvor lite styreutslaget er, noe man merker spesielt når sykkelen skal håndteres på f.eks trange parkeringsplasser.
Jeg likte godt å kjøre Tuono'en, selv om racingsykler ikke er min greie. Denne er nok langt fra den mest ekstreme når det gjelder kjørestilling og komfort, så sånn sett passer den meg bra.
Motormessig har den ressurser som langt overgår det jeg har behov for og som jeg tør å utnytte på norske veier. På bane, derimot... En helt annen skål

.
En perfekt sykkel i sitt segment? Antakelig. Likevel ingen sykkel som vekker et "må ha" behov hos meg. Artig å kunne tilbringe noen kjøredager med den, men ikke et savn når den er ute av syne. Selv om jeg fortsatt kjenner motorlyden i øvre nakkeregion når jeg tenker tilbake på disse dagene

.
Utseendemessig synes jeg heller ikke sykkelen appellerer spesielt til meg. Det er en del sykler jeg gjerne hviler øynene ekstra på etter parkering. Tuono er ikke en av de...
Til slutt; sykkelen er utstyrt med 8-trinns traction kontroll. Kanskje litt overkill? Jeg prøvde de fleste nivåene, men med min ikke spesielt utfordrende kjøring under tørre fine kjøreforhold, kan jeg ikke si jeg merket særlig forskjell.
3-trinns Wheelie kontrollen lot seg stå på trinn 3 under hele persioden. Så ingen grunn til å ta unødige sjanser på en sykkeltype jeg ikek er så godt kjent med. Selv om jeg har hatt noen wheeløies med KTM'en, hadde jeg ikke behov for å sjekke ut mine begrensede bakhkjulskjøringsegenskaper med villdyret Tuono...

.
Stor takk til Tor hos Hadeland MC og Fritid og Arne-Henning hos Loxkel for at jeg fikk låne/teste Tuono i flere dager.
Dette var skikkelig moro

!
Neste sykkel ut - Moto Guzzi V7II Stornello - eksemplar 521 av 1000

...
Kommer senere her i AJ Arena...
