Jeg følte plutselig for å slenge meg på her.
Som noen kanskje har fått med seg er dette en ny hobby og livsstil. Jeg har alltid hatt lyst på motorsykkel. Jeg husker godt følelsen jeg satt med etter min første tur på veien med mopeden. Å kunne fise avgårde hvor man vil er en ganske berusende følelse. På den tiden av tung motorsykkel en fjern drøm. Jeg kunne ikke fatte at det gikk an å manøvrere en så stor og tung maskin. Min siste moped, som var en Aprilia RS 50, ble stjålet - og dermed skulle det gå mange år før det ble to hjul igjen.
Vendepunktet kom for to år siden. Det var tidlig mai og jeg kjørte E18 på vei hjemover. Jeg ble forbikjørt av en KTM motard med verdens feteste lyd. Livet var vanlig og uten noe særlig dynamikk forøvrig. Jeg bestemte meg på flekken at fuck it, nå MÅ jeg få meg motorsykkel.
Jeg selger unna bil, trommesett og DJ-utstyr. Rensker kåken for ting å selge. Jeg er enda ikke 24, så må vente litt til. Så kom høsten i fjor og jeg meldte meg på mc-kurs og ble lovet plass på vårens opplæring. Snøen forsvant og jeg tar min første kjøretime. Det var fortsatt snø i skyggen oppe i kjøregården på Risløkka.
Juni nærma seg, og jeg leverte bachelor dagen før oppkjøring. Følte ingenting da oppgaven var levert, utover ekstra nerver for det som skulle skje dagen etter. Oppkjøringa gikk så som så, og jeg velta kjegler som bare det. Trodde jeg hadde strøket da vi svinge inn igjen på Risløkka. Sensor holdt meg lenge på pinebenken før hun omsider gratulerte meg med nytt førerkort.
Etter å ha vært på finn.no dag og natt i flere år faller endelig valget på en Honda Hornet. Alt av ferie og skattepenger forsvinner og jeg går en sommer med knekkebrød og vann i møte. Vel verdt det.
Siden jeg har kjørt i overkant av 250 mil. Jeg kjører mye turer og har allerede vært på en skikkelig langtur. Neste er i planlegginsfasen.
Læringskurven har vært bratt, og jeg har hatt mange minnerike oppleveler. Både i positiv og negativ forstand. Noen husker kanskje mitt nesten-møte med 20-bussen her i byen. Den opplevelsen sitter fortsatt i.
Jeg er av den litt paranoide typen, så jeg har brukt mye tid på å engste meg for om noe er galt med knallerten. Etter mye tid her inne har jeg slått meg til ro med mye, men det er fortsatt litt småplukk som plager meg.
Jeg som et urbant bytryne har klødd meg mange ganger i huet mens jeg har stått med hendende fulle av verktøy og muttere jeg ikke aner hvor skal hen. Men, jeg skjønner mer og mer - og har fått gjort en del sjæl knotete vedlikehold sjæl. Livet ble bedre når effektpotta mi omsider kom i posten, og i dag fikk jeg omsider montert velteklossene jeg bestilte for en tid tilbake. Jeg merker at verktøykassa mi er ganske fattig, fordi jeg nemlig på biltema og handle nytt verktøy for hver ting jeg kjøper til sykkelen.
Det neste som står på plakaten er bytte av olje + filter og nytt luftfilter. Jeg har også bestilt en motion pro chain alignment tool, sånn at jeg skal få skikk på den biten. Jeg takker for responsen jeg har fått på mine spørsmål her inne! Det er veldig flott å være del av en gjeng som brenner for denne interessen like mye som meg.
Fra min første langtur. Takk for tips herfra. Telemark var en drøm å kjøre i.
har du ett bilde av sykkelen med oppgraderingene dine? 
