Hmmm... jeg så igjennom sidene for de to siste årene og kunne ikke se at jeg hadde bidratt her, så da tenker jeg at det kanskje er på tide, selv om de fleste her inne allerede vet litt om meg.
_______
Litt tørr fakta først:
Jeg en en mann/gutt født en sommerdag 1976. Veide 2560gram, var 52cm. høy på Fredrikstad SYkehus klokken 01:32 på natten. Jeg vokste opp som de fleste andre og begynte på skolen. På skolen var jeg en skikkelig pøbel av rang. Begynte å røyke og drikke (i smug) som 11-åring og allerede på ungdomskolen var jeg med de eldre gutta på fest (i smug). Mye faenskap ble det ut av dette og jeg holdt det vel gående helt til jeg var rundt 23 år. Da begynte voksenlivet og trenge seg på.
Jeg har ingen barn og vi har heller ingen planer om å få barn. Dette er vi enige om og sannheten er at jeg ikke er så voldsomt glad i barn heller. Livet blir mye enklere uten :)
MEN... vi har en hund. Rettere sagt en Golden Retriever som er 7 år gammel. Dette er mitt hjertebarn og den får all den oppmerksomhet som er mulig å få. Værdens snilleste hund og den gjør som jeg sier, uten at jeg faktisk må si noe. Gruer meg allerede til den dagen han forsvinner. Jeg gråter ikke lett og kan vel ikke huske jeg har felt en tåre noen gang, men da må jeg nok frem med papiret....
Jeg jobber som IT Ansvarlig i 100% stilling og jeg driver også litt for meg selv på si hvor jeg lager hjemmesider og hjelper til med digital markedsføring. Jeg driver i skrivende stund og setter opp en helt ny hjemmeside for NMCU Norge
I helgene kjører jeg litt aviser når jeg har lyst. Jeg liker å jobbe samt ha noe å gjøre og siden dette er en jobb jeg nærmest kan komme og gå til litt som det passer så er det midt i blinken. Aviskjøringen dekker alle motorsykkel utgifter så jeg føler liksom på en måte at jeg har sykkelen gratis...
Har i løpet av mine så langt 40 år hatt to seriøse forhold. Det første gikk åt skogen etter 6 år og det andre holder koken enda og har nå passert 10 år med god margin.
Jeg har alltid hatt interesse for data og jeg har hatt en drøss av hobbyer som jeg har dyrket opp gjennom. Jeg har hatt min dose med forholdsvis dyre biler som bilinteressert og jeg har også (tro det eller ei) vært ekstremt opptatt av bilpleie for en stund tilbake. Hadde nok mer proff produkter i kjelleren enn alle proffbutikkene i byen til sammen. Har fortsatt litt stående...
Foto er også en hobby jeg har hatt og det var en dyr fornøyelse. Fotoutstyr for til sammen rundt 150-200.000,-. Traff mange hyggelige mennesker og hardisken er stappfull av minner. Jeg fikk også en plutselig trang til å oppleve barndommen på ny for noen år siden da jeg var med mine foreldre mye på sjøen når jeg var liten, så jeg kjøpte meg en klin ny båt med navigasjon innebygget stereo og full pakke. Gikk litt lei etter ett par år og solgte båten samens med fotoutstyret og satt igjen med en god slump penger etter at banken hadde fått sitt.
Da ble det MC lappen neste, og herfra blir det klipp/lim rett fra bloggen min
___________
Den 3. juni 2014 var jeg den stolte eier av MC lappen og siden den dagen og frem til i dag så har jeg rukket å eie tre sykler.
Yamaha XVS 1300
Den sykkelen som sto og ventet på meg hjemme den dagen lappen på MC var et faktum, var en Yamaha XVS1300 cruiser. Jeg hadde alltid sett for meg scenarioet vedrørende det å «cruise inn i solnedgangen». Derfor var en cruiser det opplagte førstevalget for meg og andre typer sykler var ikke en gang aktuelt. Så hvorfor ble det nettopp en Yamaha XVS1300?
Jeg hadde bestemt meg for å i hovedsak gå for et japse merke. Hadde for meg at kvaliteten samt tilgang på merkeverksteder rundt om var størst på disse syklene. Jeg har ti tommeltotter så driftsikkerhet og tilgjengelighet angående verksteder var viktig for meg.
Av japse merkene så var det så absolutt Yamahaen som skilte seg ut som den tøffeste i mine øyne. Dog krevde det en lite utskifting av potta for å få den rette lyden da den orginale lyden mildt sagt var trist. Vindskjermen (les: stuevinduet) som sto på når jeg kjøpte den ble også i hui og hast kjapt skrudd av før noen kunne se meg…
Nok om det…. Jeg hadde mange kanonflotte turer på cruiseren og var med på en del fellesturer samens med andre. Problemet var at veldig mange av dem andre kjørte helt andre typer sykler. Alt fra «Street fightere» og R-sykler. Skal man holde følge med slike sykler på svingete norske landeveier så blir det litt som å følge etter en Ferrari med en Golf GTI. Derfor ble etter hvert radaren min noe utvidet og det gjorde til at jeg etter hvert bestemte meg for å prøve noe annet.
Derfor så begynte jeg å kikke litt på noen alternativer. Jeg hadde lyst på noe som ikke var så «vanlig» og som man ikke møtte på over alt og jeg hadde dessuten bestemt meg for en såkalt «streetfighter». Etter mye om og men så siktet jeg meg sakte men sikkert inn mot Triumph og nærmere sagt en Street Triple R. Uansett hva annet jeg kikket på så kom jeg tilbake til denne. Den har funnet de fleste tester i den kategorien og siden jeg også kjente noen som hadde en slik sykkel som skrøt den opp i skyene så ble det til slutt at jeg skrev under kontrakten på en slik.
Dette var helt klart helt noe annet å kjøre. Jeg måtte nok kjøre ett par tusen kilometer før jeg følte meg 100% tilfreds for man må huske at jeg tross alt gikk fra en diger støpejernskomfyr av en cruiser. I førsten var jeg litt redd for at den nye Street Triple R’en ikke skulle imponere meg når det kom til motorkraft.
Husk, jeg var fersk i gamet så for meg var antall kubikk det som fortalte meg hvor mye krefter det er i sykkelen. Med Street Triple R sine «beskjedne» 675cc så var jeg litt spent på hva forskjellen i praksis var. Sannheten var at etter et par «uheldige» ryktninger med høyrehånden ble jeg overbevist. Denne sykkelen var langt mer spennende motormessig enn Cruiseren!
Triumph Street Triple R
Det er nå jeg måtte begynne å faktisk lære meg litt teknisk kjøring. Denne sykkelen var så lett og svingvillig at det var en fryd å kjøre på landeveier med krappe svinger. Ordet «nedlegg» i sving fikk en helt annen betydning med denne. Ikke noe galt med cruiseren i seg selv, men på en cruiser så er man «på tur» og på en streetfighter så sitter man mer i «attack»-mode og bare gleder seg til neste forbikjøring og eller neste sving. Fantastisk.
Men på slike fellesturer så blir det jo ofte til at man byttelåner litt sykler og selv om jeg har prøvekjørt en god del sykler allerede så var det spesielt en sykkel som imponerte meg. Jeg tenkte litt sånn «faen å»-liksom. Dette kunne bli dyrt for lommeboka… å det ble det…
BMW S1000R
… sykkelen jeg prøvekjørte var nemlig en BMW S1000R. Jeg prøvde så godt jeg kunne og forsvare mitt valg angående Street Triple R’en og faktisk var Street Triple R’en bedre på noen områder, men du herre skaper for en motor! For ikke å snakke om de flotte demperne som så klart i beste BMW ånd var elektroniske og adaptive. Her har man alt fra Cruise Control til traction control og i det hele tatt var det kreftene og den fancy elektronikken som la tungen på vektskålen for min del.
Den føles litt mer «tungstyrt» enn Street Triplen. Lyden er også kanskje ikke like «tøff» som på Street Triplen, men med en slik motor samt fancy elektronikk så kan man vel få lov til å si «det driiiter jeg i». Så langt har jeg rullet 21.000km. på BMW’en helt uten problemer og nå bare gleder jeg meg til å få den ut på veien igjen…
EDIT:
Jeg fant ut at jeg hadde skrevet en post for et par år siden, men nå har dere vertfall en oppdatert en
så jeg trenger ikke rare grunnen for å ta turen over grensa å hente noe vin og en kartong med røyk.
.
