Dansekris - Ny sykkel

[AJ]

God ettermiddag!..

Her følger en liten oppdatering fra meg:

Den siste tiden har ikke alt vært som det skulle. Angst og depresjon har tatt over store deler av tilværelsen. Vinteren er sur, mørk og våt. Og ikke minst fryktelig lang. Dette er ikke et vanlig tema her på siden, men jeg tenkte jeg skulle gå foran og dele hvordan jeg har det, i håp om at det kan være til hjelp for andre i samme situasjon. Menn har vanskeligere for å søke hjelp og være åpen om sine problemer, og det er ikke slik det skal være. Man er ikke alene og det finnes massevis av hjelp å få hvis man bare orker å be om det!

Hei,

innlegg som dette fortjener et svar og ikke fortielse, nettopp fordi det er et viktig tema.
Og det er ingen grunn til ikke å nevne det her på MCsiden.no.
Blant brukerne her er det flere av oss som har delt opplevelser og erfaringer de gjerne skulle vært foruten.
Min store sorg er tapet av vår neste eldste sønn, Håkon som døde plutselig og uventet fra oss fredag 19.9.2008, bare 24 år ung, noe jeg delte her på forumet i mitt første blogginnlegg her inne - http://www.mcsiden.no/viewtopic.php?p=6127#p6127.
Denne hendelsen i livet mitt førte til at jeg pådro meg det legen diagnostiserte som en depressiv reaksjon, som varte ganske lenge og gjorde meg arbeidsufør en lang periode.
Siden vår sønns dødsdag har ikke livet vært det samme, men etter mye god hjelp og målrettet egeninnsats har kona mi, jeg og våre øvrige tre voksne barn, kommet oss helskinnet gjennom den vanskelige tiden etter Håkons død.
Men arrene er der fortsatt og sorgreaksjoner kan plutselig og uventet komme, selv så mange år senere.
Og det vil det antakelig gjøre resten av våre liv.

Så jeg synes det er bra at du deler som du gjør, Dansekris
Å være åpen om at livet og dagene er vanskelige kan være med på å lette en del på trykket og være en del av egenterapien på vei ut av det mørke man befinner seg i.

Også har du jo MC-kjøringen å se fram til. Straks du setter deg i salen på Hornet'en forsvinner nok mye av depresjonsbølgene i fartsvinden, skal du se !

[Jompa]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver.
Da jeg var ung var jeg plaget av depresjon hver vinter, angst har jeg heldigvis aldri hatt.
Vintern var ei gørrtung tid, vanskelig å stå opp om morran og en båt som gikk ti på halv sju....
Trur depresjonene forsvant da vi fikk ungene, de siste 20 årene har ikke vinteren vært spesielt tung, selv om jeg fremdeles har tungt for å komme meg opp av senga. Akkurat det er nok medfødt.
Skal ikke prøve å komme med noen glupe råd til deg, men vet av egen erfaring at depresjon kan være selvforsterkende.
Så på en eller annen måte gjelder det å komme seg ut av "nedturen"

[FredrikE24]

Er du usikker på sykkelvalg, så kan man jo treffes på gamla en gang til våren og kjøre litt. Ikke noe i veien for at du(om du føler deg trygg) kan prøve K1200RSen litt. Etter min mening en perfekt kombinasjon av sport og touring. Som det så fint står i brosjyren:"BMW Motorrad har inntatt et suverent standpunkt. Ikke "enten eller", men "begge både og". En bekjent kjører forøvrig MT09 Tracer, og han er meget meget fornøyd med denne, og det forstår jeg godt, men vi snakker en helt annen pris(og kjededrift ).

Angående depresjoner så kjente jeg lenge på den, inntil jeg fikk kost meg litt med sykkelen(vedlikehold). Den største forskjellen er at man ikke kan kjøre, men man gleder seg bare enda mer når man holder på med den.

PS! Jeg får ikke betalt av BMW Motorrad

[Zettexx]

Vanskelig å vite om en bør blande seg.....eller bare gi støtte. Dette blir nok lengre enn planlagt...

Kliniske depresjoner er noe dritt som krever behandling. Alle har vi humørsvingninger, men den typen som her beskrives hører hjemme hos en lege.

Jeg er så heldig at jeg har sluppet denne typen sykdom, men har hatt "heavy" sykliske depresjoner m.m. rundt meg i snart 40 år. Av den typen som krever legebistand. Dette er alvorlig sykdom på linje med kreft, selv om det har en helt annen behandling. Jeg har vært med på tvangsinnleggelser og som støtteapparat etter behandling. Diskutert medisinering og tiltak... osv...

Depresjoner tar liv, selv om kroppen overlever kan selve livet gå tapt. Og det nytter ikke "å ta seg sammen". Det kan du med smerter, har nettopp hatt en lang runde med det, men ikke med psykiske ting. Joda du kan det i en kort periode, men det hjelper ikke, igjen i motsetning til smerter...

Som følge av disse opplevelsene er det blitt mye prat med psykiatere, "medisinmenn" og kvakksalvere.

Det som er så rart, er at hver eneste person trenger sin egen tilpasset behandling, ikke som med flatlus eller dryppert...der standarddoser gjør susen. Og den må fortløpende vurderes og justeres ettersom skitet slipper taket. En bekjent fikk god hjelp av en Kiroprakter....det var nok ikke benknekking som hjalp, men dette er en flott person med uendelig tid til dem som trenger det....

Noe av det som fort blir et tema er ... hva kan jeg forandre for å få det bedre? Ny jobb, ny bil, syden tur, ta et kurs eller selge huset og få en leilighet, bytte ut kjerringa.

De fleste får beskjed om å ikke forandre noe, hvis ikke det er noe som er direkte skadelig som alkohol, rus , annen form for ekstrem adferd. Sykdommen skal behandles slik at en kan vende tilbake til det gode liv.

For noen når tilbake var det en MC kamerat som ble syk. Jeg hadde ikke sett ham på en stund, og reagerte på endret adferd og kjøremønster, måten å snakke på osv. mange ting... fortsatt hyggelig og alt det der, men gnisten var borte. Etter en fellestur ringte jeg til noen som hadde hatt mer jevnlig kontakt og spurte om de hadde merket noe. joda, litt så...mistet jobben og litt annet... Men det var da virkelig ingen grunn til at han skulle mistet jobben uten videre.. Da var det tide, vanskelig samtale....

Ringer for å høre med ham med litt smalltalk... til slutt spør jeg rett ut.... W T F er galt. Joda, mistet jobben og litt dritt sånn du vet... Erfaringsmessig blir det ofte økonomiske problemer i slike situasjoner ,en mister litt grepet. Jeg hadde derfor undersøkt (jobber med økonomi) litt med inkassobyråer i det stille, og visste han var kommet litt skjevt ut. Deppa ... er du det? Jada mistet jobben osv... vært litt syk. Spurte om han hadde sovet mye i det siste, vært litt slapp... joda vært litt i ulage. Om han hadde kontaktet legen, fått time ? Joda... men hadde ikke råd til egenandelen og hadde ikke bil for tiden, mc var uforsikret.... (wow, nå tenkte jeg, nå må det litt ordnings til). Jeg kjente hans fastlege, og visste han var veldig på hugget i slike situasjoner. Jeg beordret mc kamerat til å være klar kl 0900 på mandag. Da ville det komme en bil og hente ham og kjøre sporentreks til en legetime. Ringte legen, forklarte, og han skulle være klar og drit i egenandelen.... Ringte naboen hans som lovte å kjøre ham.

Legen tok straks affære på mandag og behandling, ikke tvangsbehandling, var igang samme dag og planmessig behandling ville følge tett etter. Og det ble det. Dessverre døde han et par år senere av helt andre grunner.

Dette er både en god og en kjedelig historie. Det kjedeligste hadde vært om han hadde måttet bære på en dyp depresjon mens han fikk andre sykdommer. Det er fryktelig kjedelig at han er borte i ung alder, under 30. Konstant på godt humør og hjelpsom uten spørsmål, så depresjonen lyste som et fyrtårn...eller var som et sort hull i universet.

Hjelper slike historier personer som selv bærer en depresjon ? Noen ganger ja, og andre ganger gjør det det verre, dessverre.

Håpet mitt er at det sporer til straks å brette ut sjelen hos fastlegen og komme igang med behandling.

[Dansekris]

Hei,

innlegg som dette fortjener et svar og ikke fortielse, nettopp fordi det er et viktig tema.
Og det er ingen grunn til ikke å nevne det her på MCsiden.no.
Blant brukerne her er det flere av oss som har delt opplevelser og erfaringer de gjerne skulle vært foruten.
Min store sorg er tapet av vår neste eldste sønn, Håkon som døde plutselig og uventet fra oss fredag 19.9.2008, bare 24 år ung, noe jeg delte her på forumet i mitt første blogginnlegg her inne - http://www.mcsiden.no/viewtopic.php?p=6127#p6127.
Denne hendelsen i livet mitt førte til at jeg pådro meg det legen diagnostiserte som en depressiv reaksjon, som varte ganske lenge og gjorde meg arbeidsufør en lang periode.
Siden vår sønns dødsdag har ikke livet vært det samme, men etter mye god hjelp og målrettet egeninnsats har kona mi, jeg og våre øvrige tre voksne barn, kommet oss helskinnet gjennom den vanskelige tiden etter Håkons død.
Men arrene er der fortsatt og sorgreaksjoner kan plutselig og uventet komme, selv så mange år senere.
Og det vil det antakelig gjøre resten av våre liv.

Takk for fine ord og for et innblikk i ditt liv. Jeg er selv 24 år gammel, så det gjorde inntrykk å lese, til tross for at jeg har fått meg med dette i tidligere poster. Det står stor respekt av din åpenhet og den er nok til hjelp for mange!

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver.
Da jeg var ung var jeg plaget av depresjon hver vinter, angst har jeg heldigvis aldri hatt.
Vintern var ei gørrtung tid, vanskelig å stå opp om morran og en båt som gikk ti på halv sju....
Trur depresjonene forsvant da vi fikk ungene, de siste 20 årene har ikke vinteren vært spesielt tung, selv om jeg fremdeles har tungt for å komme meg opp av senga. Akkurat det er nok medfødt.
Skal ikke prøve å komme med noen glupe råd til deg, men vet av egen erfaring at depresjon kan være selvforsterkende.
Så på en eller annen måte gjelder det å komme seg ut av "nedturen"

For min del står angsten sterkest, med en underliggende depresjon som jeg mener er sesongbestemt. Jeg har selv levd nordpå (Evenes) i ti år, så jeg kjenner til den ekstra lange mørketiden og de utfordringene det fører med seg. Jeg kjøpte nylig en lysterapilampe fra Philips jeg venter spent på effekten av.

Er du usikker på sykkelvalg, så kan man jo treffes på gamla en gang til våren og kjøre litt. Ikke noe i veien for at du(om du føler deg trygg) kan prøve K1200RSen litt. Etter min mening en perfekt kombinasjon av sport og touring. Som det så fint står i brosjyren:"BMW Motorrad har inntatt et suverent standpunkt. Ikke "enten eller", men "begge både og". En bekjent kjører forøvrig MT09 Tracer, og han er meget meget fornøyd med denne, og det forstår jeg godt, men vi snakker en helt annen pris(og kjededrift ).

Angående depresjoner så kjente jeg lenge på den, inntil jeg fikk kost meg litt med sykkelen(vedlikehold). Den største forskjellen er at man ikke kan kjøre, men man gleder seg bare enda mer når man holder på med den.

PS! Jeg får ikke betalt av BMW Motorrad

Et av mine mål for kommende sesong er å få møtt noen av dere her inne, så det takker jeg ikke nei til! Jeg er vel mer usikker på om pengene rekker til det jeg har lyst på. Jeg tror også jeg har godt av å legge fra meg den gresset er grønnere på andre siden-mentaliteten jeg har, og heller kose meg og fortsette å lære på Horneten. Men vi får se!

I morgen skal jeg faktisk dra bort på lageret og starte sykkelen, så det hjelper nok på!

Vanskelig å vite om en bør blande seg.....eller bare gi støtte. Dette blir nok lengre enn planlagt...

Kliniske depresjoner er noe dritt som krever behandling. Alle har vi humørsvingninger, men den typen som her beskrives hører hjemme hos en lege.

Jeg er så heldig at jeg har sluppet denne typen sykdom, men har hatt "heavy" sykliske depresjoner m.m. rundt meg i snart 40 år. Av den typen som krever legebistand. Dette er alvorlig sykdom på linje med kreft, selv om det har en helt annen behandling. Jeg har vært med på tvangsinnleggelser og som støtteapparat etter behandling. Diskutert medisinering og tiltak... osv...

Depresjoner tar liv, selv om kroppen overlever kan selve livet gå tapt. Og det nytter ikke "å ta seg sammen". Det kan du med smerter, har nettopp hatt en lang runde med det, men ikke med psykiske ting. Joda du kan det i en kort periode, men det hjelper ikke, igjen i motsetning til smerter...

Takk for en lang og god post! Jeg har heldigvis fått angstdempende jeg kan ta. Ble satt på antidepressiva, men etter tre dager fant jeg ut at det ville jeg for enhver pris prøve å holde meg unna. Nå har jeg startet et opplegg hos en psykolog med privat praksis. Heldigvis har jeg fått støtte hjemmefra til dette. Det er 12 ukers ventetid i det offentlige, og det er umenneskelig lenge å vente når man står midt oppe i en krise.

[JK95]

Trist å høre om slike plager, ønsker deg alt godt

Hvor i lamdet holder du hus? Å møte forumfolk er alltid hyggelig Har du foresten vurdert MC-messa? Mange som skal dit

[Dansekris]

Trist å høre om slike plager, ønsker deg alt godt

Hvor i lamdet holder du hus? Å møte forumfolk er alltid hyggelig Har du foresten vurdert MC-messa? Mange som skal dit

Takk for hyggelige ord. Jeg bor på St.hanshaugen i Oslo, så jeg representerer den kaffelatte-drikkende eliten i dette forumet.

Jeg skal definitivt på MC-messa, og håper å kunne møte noen av dere der.

[JK95]

Konge! Kommer til Oslo tidlig lørdags morgen om du er up før en earlybird-latte Ellers har jeg som mål å få med meg messa i år, som i forrifjor

[kjellv]

Et av mine mål for kommende sesong er å få møtt noen av dere her inne, så det takker jeg ikke nei til!

Dette er terapi! Omgås folk i naturlige settinger og felles interesse.
MCmessa et ett mulig samlingspunkt dersom vi finner hverandre, et annet kommer noe senere.. Forumtreff litt nord for Lillehammer skal planlegges utover våren. Satser på å få dette til tidlig i sesongen, før veiene fylles av bobiler. Hadde vært trivelig om du tar sikte på dette også

[Stian87]

Kudos for å skrive om tankene dine her, det er ikke alltid lett å åpne seg, men jeg tror definitivt det er en god ide.

Kasta meg selv inn i jobb etter at broren min døde, var ikke veldig lurt, fikk en smell et halvt år senere. Så fint at du skriver om det, jeg håper det hjelper!

Forøvrig knall blogg, kan tydelig se at du har lidenskap for mc!

[Skogstrollet]

Synes det er utrolig sterkt - og veldig bra! - at du tør dele dette slikt. Også bra at du aktivt prøver å finne hva som hjelper - dette er noe som jeg har skjønt kan være veldig individuelt. Kudos, og stå på!

[Dansekris]

Takk for fine ord!

Tiden flyr, mens formen har sine opp og nedturer. Jeg får god hjelp av psykologen jeg går til, men det gjenstår mye jobb på egenhånd.

Men, for å snakke om nye helt annet og mer lystbetont. Jeg vingler masse frem og tilbake når det gjelder sykkelvalg og ønsker.

Den siste tiden har jeg fått øya opp for en gammel favoritt som jeg var helt sikker på skulle bli min første sykkel. Nemlig Honda CBR 600F4i.
Grunnen til at jeg har fått smaken på denne igjen er at den etter nøye analyse av mine behov og ønsker scorer veldig høyt. Jeg har tenkt at jeg vil ha noe som egner seg bedre til touring enn Horneten. Det blåser rett og slett for mye til at jeg orker tanken på å begi meg ut på en langtur nedover i Europa. Samtidig er den litt kvassere og mer sporty. Den ser bra ut og er etter alt å dømme veldig god å kjøre. Etter hva jeg skjønner er disse modellene veldig solide og driftsikre, samtidig som prisnivået på forsikring er det samme som på Horneten.



Akkurat denne modellen ble tatt ut av produksjon i 2006, så drømmen hadde vært å finne en 06-mod på Finn til våren med 20-30000km på telleren. Etter hva jeg husker lå disse ute for 60-70k. Så kan jeg heller putte litt penger i å oppgradere sykkelen med nye slitedeler og kanskje en tur i benk.

[gbruaset]

Hei, Dansekris. Hyggelig å lese bloggen din. Begynner å glede meg til mc sesongen starter opp noen måneder! Fint at du skriver litt om hvordan du har det også. Kjører du mest i Oslo området, eller?

[Zettexx]

Mellomklasse plastracere (rundt 80-110hk) fra de 4 store er aldri feil.

Effekten er nok og helt uproblematisk til å reise på lange turer med, også fullastet og ned passasjer.

Honda cbf 600 eller Suzuki utgaven (litt mindre effekt) er rett og slett skuddsikre og allsidige. De gir trygghet når de kjøres, tilgir tabber og gir likevel litt "kred" i nabolaget.

[Dansekris]

Hei, Dansekris. Hyggelig å lese bloggen din. Begynner å glede meg til mc sesongen starter opp noen måneder! Fint at du skriver litt om hvordan du har det også. Kjører du mest i Oslo området, eller?

Jeg glemte å svare deg. Jeg kjører primært i Osloområdet, men er stadig innom Hønefoss der jeg opprinnelig kommer fra.

-

Her kommer en oppdatering fra meg.

Sola er tilbake og det påvirker humøret mer enn jeg hadde forestilt meg. Selv om jeg er langt fra frisk har livet smått begynt å komme tilbake. Jeg bruker mer og mer tid på å planlegge og finkjemme Youtube etter mods/eksospottelyd/reviews til min nye sykkel. Jeg har meldt meg inn i Senoir MC avd Øst og jeg skal på forumtreffet pinsehelga.

Som jeg har nevnt tidligere må jeg bytte det venstre gaffelbeinet på Hornetet og ta en ventilkontroll før jeg legger den ut for salg. Dette med gaffelbeinet ble oppdaga av Klev Tuning da jeg var innom for å bytte styrelageret. Det som er ekstra surt er at det bytte mest sannsynlig kunne vært unngått, og at de symptomene jeg tok for å være et slitt styrelager mest sannsynlig er dette skeive gaffelbeinet. Sykkelen er fullt kjørbar, og jeg har jo kjørt hele sesong uten å merke at noe er gærnt. Jeg kunne fint solgt sykkelen uten å utbedre dette, som forrige eier gjorde, men det har jeg ikke samvittighet til. Ikke er det lov heller.

Jeg må selv oppdrive et nytt gaffelbein på Ebay. Det er jeg i gang med nå.

Men, det som er aller viktigst å nevne er at jeg har bestemt meg hvor hvilken sykkel som blir min neste. Det blir en Honda CBR 600 F4i 2006 mod. Jeg har kommet i kontakt med en kar som importerer disse. Svarte på en finn-annonse der han hadde ute en tilsvarende, dog i feil farge.
Han skal finne en etter mine ønsker fra Tyskland, og mine ønsker er som følger:
06-modell som har gått mellom 20-30k, i så god tilstand som mulig og helst i fargekomboen rød/svart. Budsjettet er på maks 60k.
Akkurat som denne:
[video]https://www.youtube.com/watch?v=p1P6uzne0dA[/video]

Salget av Horneten skal dekke kjøp av ny sykkel. Siden sykkelen tas inn til Norge må den vises original hos BT.
Deretter må jeg vente på ferie/skattepenger før jeg gjør noe mer.
Jeg vil da:
- Kjøpe en slip-on
- Bytte dekk
- Kjøpe en GPS
- Kjøpe en Kriega US 30
- Vurdere å ta sykkelen til Klev Tuning og få satt inn en powercommader med en påfølgende tur i benk.

Ettersom jeg da dropper å kjøpe en nyere og dyr sykkel vil jeg heller investere litt penger i oppgradere sykkelen sånn at den blir så god som mulig. Jeg vil ha mange langturer i sesongen som kommer!

Spørsmålet mitt til dere blir om noen har erfaring med å avtale import av sykkel, og hva jeg burde tenke på i denne prosessen? Jeg forplikter meg ikke til noen ting, og betaler først etter at jeg har sjekket og prøvekjørt vidunderet.