Av og til gir livet deg en skikkelig en på trynet. Det er ikke nødvendigvis noe veldig alvorlig, men det kan være noe man har planlagt lenge og gledet seg til som skjærer seg. Slik var det for meg på fredag.
Jeg hadde planlagt Danmarks tur en lang tid, brukt mange timer på å studere vær, kart, funnet utstyr og pakket. Planleggingen er en del av moroa og jeg var full av forventninger til 2 dager med mc kjøring. Været var meldt så som så, men jeg tåler jo vann, og hadde en splitter ny regndress, padden var ladet og lå klar med ruten. Det var litt duskregn så jeg droppet å ta på dressen med en gang. Kjørte ut hjemmefra og var klar for ti timer i salen.
Etter fem minutter ble det klart at kartet på Google-Maps ikke var sentrert, så jeg måtte stoppe. Jeg satte meg på og kjørte videre, et minutt senere åpnet himmelen seg og jeg måtte stoppe igjen. Jaja, litt mas, men jeg fikk på meg regndressen og kjørt videre. Det viste seg at jeg hadde glemt å feste beltet på regndressen, av igjen, av med hansker og sekk, fikse beltet og kjøre videre.
Nå skulle jeg ihvertfsll ikke stoppe! Så jeg kjørt av gårde i øs pøs, glad og fornøyd - i 25 minutter- jeg måtte fylle bensin. Greit nok, full tank fikk jeg kjøpt på verdens minste sted, og så dura jeg videre i en hel time før jeg måtte på do. Halvannen time senere enda en dopause og en energidrikk, jeg hadde nå passert grensen. Etter en stund måtte jeg på do igjen. Og så var det tid for enda et bensinfyll, og også snart på tide å få seg noe å spise.
Jeg parkerte på mc'ern i Alingsås, et lite sted nord for Göteborg, spist ganske kjapt og kasta meg på sykkelen, gjorde god fart ned over motorveien, men vent.... Hvorfor lyste tegnet for ABS og traction control, og hvorfor viste speedometeret 0 km/t, og hva var den varseltrekanten? Jeg kjørt av og sjekket, alt så ut til å funke så jeg tenkte at det var noe hikke og kjørte videre. Så skjedde det igjen, jeg kjørt av og kontaktet mekanikeren på verkstedet jeg bruker. Han syntes dette var snodige greier, men mistenkte at det kunne være en sikring, og ba meg kjøre til Göteborg 50 km unna til et Ducativerksted der. Jeg satte meg på sykkelen og kjørt av gårde...
Det var tydelig at sykkelen ikke syntes det var noen fornuftig ide, for nå lyste alt av instrumenter, det blinket som et juletre og varselsblinken gikk i ett, jeg kjørte av heldigvis kom jeg meg bort til noen hus, jeg gikk av for å ringe mekanikeren igjen, men batteriet på telefonen var selvfølgelig tomt. Jeg fikk lov til å lade telefonen hos noen snille pensjonister, og fikk etter litt om og men ringt verkstedet. Ingen svarte. Jeg forsøkte å starte sykkelen, elektronikken virket, men ingen fyr på motoren. Fikk etterhvert tak i veihjelp, og kun 15 minutter senere satt jeg i en taubil, på vei til en låve ut i gokk som huset et av bordene beste ducati verksted.
Mekanikeren sa, det her er inte bra, da han så sykkelen. Fuck, tenkte jeg. Men han greide ikke finne feilen, og det varte å rakk, middagen i bryllupet jeg skulle i var for lengst bare å glemme, nå håpet jeg han bare fikk fikset sykkelen. Men selvfølgelig ikke, jeg endte med å måtte ta tog i seks timer, inkluderende bytter. Danjeg kon frem til københavn hadde jeg reist i 17 timer, var sliten og deppa, og omgitt av fulle folk. Toget videre fra København var innstilt, selvfølgelig. Jeg endte med å ta taxi til 900 norske
Så nå er jeg hjemme i Norge igjen, sykkelen er fortsatt 70 km nord for Göteborg, i en låve i ingenmannsland, og jeg er 2500 kr fattigere. Men bryllupet var bra

og jeg fikk heldigvis sittet på hjem med en kompis som kjørte en Aston Martin Rapid S, og det var jo litt artig.