Det hender av og til i korte glimt at jeg blir lei MC, jeg også.
Det skjer gjerne når det er kaldt og den gode kjøreopplevelsen uteblir som følge av dette...
Når det regner og jeg kjenner jeg reserverer meg såpass mye at MC-kjøringen ikke lenger er noe artig...
Når ørepluggene ikke er satt i riktig og gjør at vindstøyen blir bortimot ulevelig...
Når sykkelen må vaskes og likevel aldri blir rein nok...
Når man allerede er svett før turen etter å ha fått på seg alt ATGATT-utstyret i brennhet sommertemperatur...
Når jeg oppdager at verkstedet på siste service har skrudd til tappepluggen for motorolja med altfor mye moment, som gjør det nesten umulig for meg å få løs skruen uten å ødelegge den nå jeg endelig skal ha en laaangsom og avkoblende oljebyttedag mellom de ordinære skiftintervallene...
(skjedde senest i dag...

)
Kunne sikkert nevne flere grunner, men kommer ikke på dem akkurat nå...
Alternativet er å slenge seg inn i de dype setene i Alfa'en og gasse avgårde på en måte som fort kan gjøre MC'en overflødig.
Men det varer likevel ikke altfor lenge.
MC'en står der og lokker og jeg lar meg friste fortsatt.
For hvor lenge?
Det vet jeg ikke, men ser for meg at jeg har enda flere sesonger i salen :) .
En livsstil på mange måter.
Og siden jeg verken har hytte, båt eller bobil, så er det MC'en som gjelder. Til i all hovedsak stor glede fortsatt, slik det har vært siden 2006.
Til deg,
Jompa:
Kanskje du bør sette av mer tid til litt lengre turer i eget selskap med et par-tre overnattinger og bare tenke på deg selv og nyte turene til fulle?
Jeg har i hvert fall stor glede av slike turer og kjenner på MC-gleden både underveis og når jeg slår meg til ro for kvelden, gjerne i en hytte på en rolig campingplass mens jeg nyter solnedgangen etter en bedre middag

.