Pluss/minus med tur alene eller sammen med en eller flere andre?

[AJ]

Kanskje et tema som vekker til live både gode og mindre gode, endog dårlige minner og erfaringer,som man kanskje ikke vil bli minnet på...?

Det får så være.
Jeg tar likevel sjansen på å lage en tråd om dette.
Mange velger kjøreselskap med en eller flere på lenge turer i inn- og utland og har ulike erfaringer med dette.

Så spørsmålene i denne tråden tråden er enkelt og greit: hva foretrekker du?
Og hva er fordelene og ulempene, slik du ser det ut fra egne tanker, vurderinger og erfaringer, med å kjøre mutters alene eller sammen med en eller flere andre på lengre turer?

Del erfaringer og kjøre debatt.

[pingvin]

Har egentlig ikke noe problem med å kjøre alene, synes deilig av og til men mest ettermiddagsturer i nærområdet.

Første gang var i Alpene i 2004 kjørte jeg 2 uker alene (riktignok med 2 uker pause i Cannes med innlagte kjøredager ), greit på dagen, blir mye mil da grenser for hvor lange pauser gidder å ta alene. Men kveldene blir fort lange. De fleste kjører i gruppe og er litt nok med seg selv så begrenset hvor mye kom i snakk med andre. Mulig jeg som er asosial...

Siden kjørt i grupper, liker 3-5 stk, mange nok til at liten gjeng, få nok til at lett å få med alle. Er nok ingen ensom ulv, for meg er det sosiale like viktig som kjøringen

EDIT: Men OBS, alle må kjøre i ca samme tempo og ha samme innstilling til hva som prioriteres (kjøring, sightseeing...) ellers blir det fort sur stemning

[Haugstua]

Alt kommer ann på hva slags tur man legger ut på.
Alene slipp man å ta hensyn til andre man er sammen. Kjøre i tempo man føler for. Ulempe ingen å dele opplevelse med eller om det skal hende en ulykke så er d ingen som du kjenner rundt deg.
Liker å se rundt meg når jeg kjører i mitt tempo, ikke ligge å jage turtall eller fort frem.
Nyter opplevelsene man ser på tur.

[kjellv]

Jeg trives veldig godt aleine på lengre turer. Da kan jeg bestemme alt selv, og gjøre som jeg vil. Jeg legger sjelden detaljerte planer, jeg vet at planene fort endrer seg likevel. Planlegger oftest neste dag når jeg har satt meg grundig inn i værmeldingene om kvelden, men kan likevel plutselig ombestemme meg i første veikryss neste morgen. Aleine stopper jeg og tar pauser når det passer meg, og kjører videre når jeg synes pausen er over.
Jeg trives også veldig godt på tur sammen med andre, men det må nesten være folk jeg har kjørt noen kortere turer sammen med før. Det er fryktelig slitsomt å kjøre sammen med folk som har en helt annen kjørestil enn deg selv. Noen klarer ikke å kjøre forbi en bensinstasjon eller rasteplass uten å stoppe, og har de stoppet så klarer de knapt å komme seg i gang igjen. Andre klarer ikke å stoppe noe sted, de er kun opptatt av å klare flest mulig mil på et døgn.
Men er kjørestil omtrent lik, så er det kjekt å ha selskap også. Da er det folk jeg trives sammen med, og det gjør jeg med de aller fleste. Men det er også folk som er innstilt på å kjøre mer enn og ha pauser, kjører noenlunde etter fartsgrensene, og har ingen problem med å stoppe/vente hvis en i følget ser noe han vil stoppe og f.eks fotografere. Jeg trives heller ikke sammen med folk som tydelig viser mangel på respekt for trafikkregler eller naturlover, men trives heller ikke sammen med folk som blir veldig hengende etter dersom det er et område med morsomme svinger. Begge disse kan man risikere å finne igjen på feil side av autovernet. Den ene fordi han overvurderer egne ferdigheter, den andre fordi han ikke behersker verken sykkelen eller veien.

[AJ]

Kunne trukket fram flere turerfaringer, men nevner spesielt denne:

Jeg slang meg spontant med på en tur til Italia september 2016 sammen med en danske, som er gift og bosatt i Norge.
Det ble en bra tur.
Min danskfødte kjørekompis vegret seg ikke for lange – flere hundre km. dagsetapper – men tok hyppige røykepuser underveis. Noe jeg ikke trengte, men som jeg likevel satte stor pris på...

Det faktum at kjørekompisen, som tidligere hadde jobbet i Tyskland med å frakte vindmølledeler, snakket godt tysk, var absolutt en ting jeg satte stor pris på.

Vi hadde ingen form for uenigheter eller konflikter underveis og jeg tror jeg kan si vi trivdes godt i hverandres selskap og kjøremønster på turen.
Vi overnattet på de samme hotellene, i hvert vårt rom, og kjørekompisen var alltid tidligere oppe pga. av sine røykevaner. Han gjorde seg også tidligere ferdig med frokost og lunsj, uten at jeg opplevde dette som noe stress med å komme oss videre.
I det hele tatt en svært trivelig tur med en trivelig, blid og veldig hyggelig motorsyklist, som jeg uten tvil kunne tenke meg å dra på tur med igjen, om anledningen byr seg.

[KawaKjetil]

Kjører mye ilag med andre, og noen ganger aleine. Som nevnt her er fordelen å kjøre aleine at en bestemmer alt selv. Hotell, pauser og hvor en vil kjøre og hvor langt og hvor fort. Finner en de perfekte turkameratene syntes jeg 2-4 deltakere er nok dersom en har likt kjøremønster.
Kjører mye turer med en klubb her i vest med alt fra 2-3 til 20 sykler, og der er det stor spredning. Noen liker å kjøre fort, andre ligger alltid bakerst. Noen er veldig sosiale på kvelden, mens andre trekker i hi etter middag. Mtp det sosiale på kveldene er det jo kjekt å være flere.

Som person kommer jeg alltid i kontakt med folk. Ser faktisk litt frem til å ture rundt aleine i sommer, noe jeg har gjort ca en uke hvert år. Har jo telefon om det skulle bli kjedelig - hehe.

[kvase]

Ja takk begge deler men forbeholder meg retten til å trekke meg ut av det sosiale da jeg blir bare sittende å lytte for det meste

[pingvin]

Ofte jeg som arrangerer turer vi drar på. Fordelen er at inviterer kompiser vet er greie å ha med og kjører omtrent som meg selv, og jeg bestemmer rute/destinasjoner, hoteller, transport etc. Sender ut invitasjon og sier at slik blir det så slipper diskusjoner (sa jeg var asosial). Tar i mot innspill men forbeholder meg retten til å bestemme hvilket valg vi tar.

Bruker faktisk mindre tid på å gjøre alt selv en ørten møter/diskusjoner og koordinering av hvem som gjør hva. Demokrati er ineffektivt (mindretallsregjering anyone?), diktatur ruler

[Fidel]

Aller, aller helst alene (eller med kona), men på skauturer vil jeg helst kjøre med litt selskap - kjipt å bli liggende i ingenmannsland hvis uhellet skulle være ute. Vurderer imidlertid å skaffe meg en sånn tracker eller hva det heter, så jeg kan kjøre stort sett aleine også i skauen.

[kvase]

Aller, aller helst alene (eller med kona), men på skauturer vil jeg helst kjøre med litt selskap - kjipt å bli liggende i ingenmannsland hvis uhellet skulle være ute. Vurderer imidlertid å skaffe meg en sånn tracker eller hva det heter, så jeg kan kjøre stort sett aleine også i skauen.

https://locatoweb.com/no

[ZZR-Erling]

Foretrekker alene eller 1 til 2 andre motorsyklister som er flinke å kjøre, kan beherske seg å holde plassen og liker å kjøre rundt 10 mil mellom hver stans under transport. Å kjøre mange i lag er oftest synonymt med at noen grisekjøring, tar hårreisende forbikjøringer, tar aaaalt for mange stopp eller det blir uenigheter om ruta, kjørestil etc

[Bjerknez]

Det å kjøre tur samens med flere er sosialt og hyggelig til tider, men slett ikke alltid. Å kjøre samens med folk som konstant holder fartsgrensen på nåla og sjelden eller aldri kjører forbi biler for å holde en "jevn flyt" er demotiverende og direkte kjedelig. Så jeg prøver og holde meg unna regelryttere med gul vest og touringsykler (uten at jeg setter disse i noen bås. Les med litt ironi)

Etter noen sesonger i erfaringsbunken så har jeg funnet hvem som passer min kjørestil best og så lenge dette klaffer kan jeg kjøre jorden rundt samens med den personen.

Jeg synes også det er behagelig (når det begynner å bli kjedelig) og kjøre forbi partneren til tider for å slå seg løs litt. Jeg håper også jeg kan stole på at den som kjører bak meg gjør det samme. Kjenner man verandre godt så bør man ikke se på dette som noen "provokasjon" eller "kamp". Det handler bare om å være litt fleksibel og ha det litt gøy på tur.

Det absolutt værste jeg vet er å stoppe for mye. Noen skal stoppe og ta et bilde hver andre mil og da kjenner jeg at tolmodigheten rakner. Jeg liker og kjøre rundt 10 mil, så kan man heller ta det litt piano etter bensinfyllingen og sparke litt dekk.

Det å kjøre samens med 20 andre på tur hvor man ikke kjenner halvparten av de som er med er ikke helt meg har jeg funnet ut. Det synes jeg er regelrett kjedelig. Med så mange på tur blir det mange personligheter med tanke på kjørestil og det blir mye rykk og napp samt ujevn kjøring. Man kjører regelrett i "tog".

Det beste er å kjøre på tur med maks 3-4 andre med en god flyt og aktiv kjørestil. Å kjøre alene skal så absolutt ikke undervurderes. Jeg trives godt alene også.

Å kjøre samens med folk som vil vise hva dem kan er noe jeg også missliker sterkt. Forbikjøringer i kryss har jeg opplevd opp til to ganger av medlemmer i et følge jeg har vært med på. Den ene gangen var nok et rent uhell, men en av forbikjøringene skjedde kun for å holde tritt med følget foran. Jeg har sett nok av Youtube videoer for slike hendelser går fullstendig galt. Det er ikke noen konkurranse folkens!!!

Jada, jeg har gjort mine blemmer selv, men jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ikke har vært bajass i et reisefølge.

Jeg husker jeg i fjor sommer svingte inn på Utladalen Camping, lesset av sykkelen, gikk inn på hytta, slo på laptopen, tok meg en pils og begynte på et blogginnlegg på verandaen. Helt alene! Akkurat der og da ønsket jeg å være litt alene. Men etter to tre pils så hadde det ikek gjort noe med en jeg kunne diskutert litt med :)

[Stian87]

Har selv bare erfaring med å kjøre alene, kun et oar ganger på kortere turer har jeg kjørt sammen med andre. Det blir gjerne litt korte pauser alene og det hadde sikkert vært gøy å kjøre sammen med andre.

Et spørsmål, er det mange som bruker intercom når de kjører i selskap? Jeg liker å prate så jeg tenker det hadde vært hyggelig, men man er vel avhengig av å ha samme merke, eller?

Skulle gjerne kjørt litt mer sammen med andre, men jeg liker å kjøre litt, så blir pausene for lange eller hyppige hadde jeg nok kjeda meg. Merker gjerne det på onadagstreffene på tyrigrava

[pingvin]

Tips hvis drar på tur med store grupper er å dele i mindre grupper på 4-5 personer med samme tempo når man kjører. Har tur med jobben hvert år hvor gjør dette, rundt 20 personer, og funker fint. Noen hopper litt grupper f.eks. fra "RR-gruppa" til "Seightseeing-gruppa" hvis de vil ha en rolig dag og det er helt OK.

Aldri brukt intercom, stort sett bra drillet de kjører med så går for det meste bra. Så lenge hver enkelt passer på mannen bak seg og stopper og venter ved kryss, skal det gå bra. Når kjører sykkel vil jeg hverken skravle, høre musikk og i hvert fall ikke ta telefonen, men det er meg da.

[Bjerknez]

Har selv bare erfaring med å kjøre alene, kun et oar ganger på kortere turer har jeg kjørt sammen med andre. Det blir gjerne litt korte pauser alene og det hadde sikkert vært gøy å kjøre sammen med andre.

Et spørsmål, er det mange som bruker intercom når de kjører i selskap? Jeg liker å prate så jeg tenker det hadde vært hyggelig, men man er vel avhengig av å ha samme merke, eller?

Skulle gjerne kjørt litt mer sammen med andre, men jeg liker å kjøre litt, så blir pausene for lange eller hyppige hadde jeg nok kjeda meg. Merker gjerne det på onadagstreffene på tyrigrava

Intercom klarer jeg meg fint uten. Det vil si, jeg har intercom men det er for avspilling av musikk etc. Å prate med andre mens jeg kjører er ikke noe som trigger meg. En oppsummering av etappen og ting som har skjedd underveis kan vi jo prate om når vi stopper.

Når jeg kjører sykkel så trives jeg best i egne tanker.

[KåreDump]

Intercom klarer jeg meg fint uten. Det vil si, jeg har intercom men det er for avspilling av musikk etc. Å prate med andre mens jeg kjører er ikke noe som trigger meg. En oppsummering av etappen og ting som har skjedd underveis kan vi jo prate om når vi stopper.

Enig med deg!!

Dersom man kjører tur sammen og "gjør det rett", altså kjører etter den gode gamle regelen for kolonnekjøring i forsvaret, der alle i følget følger med sykkelen bak seg går alt greit uten å benytte intercom!

Synes denne formen for kjøring fungerer utmerket, og farten justerer seg automagisk av seg selv!
Dette forutsetter selvfølgelig at førstemann er en rutinert fører og greier å holde jevn fart og finner en hastighet som passer alle.
Er han ikke det kan det bli fryktelig masete, og gi mye jaging opp og ned i hastighet!

[Fidel]

Aller, aller helst alene (eller med kona), men på skauturer vil jeg helst kjøre med litt selskap - kjipt å bli liggende i ingenmannsland hvis uhellet skulle være ute. Vurderer imidlertid å skaffe meg en sånn tracker eller hva det heter, så jeg kan kjøre stort sett aleine også i skauen.

https://locatoweb.com/no

Men krever ikke denne at du har en eller annen form for mobilforbindelse? Jeg har kjørt litt for mye i områder uten dekning til at jeg tør stole på dette. Tenkte mer i retning av en sånn Spot eller hva de nå heter?

[ZZR-Erling]

For skikkelig alene tur
https://www.iridium.com

[pingvin]

Mange anbefaler Garmin InReach istedenfor Spot. Google for pros/cons men kjøpte selv InReach. Har SOS knapp som sender nødsignal til base i USA (tror jeg), de tar kontakt med nærmeste politimyndighet og gir koordinater. Virker over hele verden så lenge ser himmelen, bruker Iridium-satellittnettverket ref link over.

Kan sende/motta meldinger pr email og sms, enten med å knote meldinger direkte på apparatet eller parre med smartphone. Skriver bare korte meldinger så spart på strømmen ved ikke å parre. Men går minst 3-4 dager mellom hver lading når skrur av om natten. En annen greie er at tracker hvor du har kjørt så kan gå inn etterpå å se hvor en har vært. Ganske grov, i hvertfall med "turistabbonementet" jeg har. Også kjekt at kan ha betaling for en måned om gangen så bare terminerer når ikke på tur. Jeg valgte den uten navigasjonsmuligheter da rimeligere og uansett har GPS.

Brukte den i Namibia i april, var 4d helt uten mobil/nett av noe slag så sendte melding til konemor hver dag at alt var OK Nå hadde de som arrangerte turen uansett med satelitt telefon så slik sett ikke høyst nødvendig. Hadde også med til Marokko og Island i forfjor. Hatt med noen ganger når kjørt alene offroad i Norge.

https://www.fjellsport.no/catalogsearch ... ?q=inreach

[kvase]

Sikkert på havet å sikkert i de fleste innland er VHF wåkitoki

[Bjerknez]

Jeg kjøpte meg denne spot saken for noen år siden for å logge mc turene mine. Makan til tull har jeg nok sjelden kjøpt. Den tagger meg for langsomt, den er et helvete og få til å virke skikkelig og den hang seg ofte. Jeg sendte den i retur etter en ukes tid og fikk tilbake pengene.

Jeg hadde også en slik håndholdt Garmin. Bare skjiten det også. Veldig komplisert i bruk og et håpløst menysystem. Er nok mer beregnet for fotturer i fjellet.

Mobilen og en passende app er det som fungerer best synes jeg. Men så kjører jeg steder det stort sett befinner seg mennesker innenfor umiddelbar nærhet skal sies. Skal man så langt ut i bushen at mennesker ikke er å oppdrive samt at mobildekningen er borte så ser jeg poenget, men skal du så langt ut i bushen altså?

[FredrikE24]

Jeg liker å kjøre alene, og jeg liker å kjøre med en kamerat eller tre innimellom. Det er dog såpass stort sprik i sykkeltyper st det fort blir litt kjedelig. Min vil gjerne marsje i 110. Andres føles forferdelige og slitsomme i slike hastigheter. En kollega har VFR, stortrives på en svingom med han, det går radig, det er dynamisk og vi er samstemte.

Har vært på turer med jobben. Som regel en gruppe på rundt 10 pers. Dette går helt fint. De som liker å gasse ligger først, så kommer baktroppen.
Intercom har jeg også, SRC-systemet til Schubert.
Hører på musikk på lengre, kjente og kjedelige transportetapper. En kollega har også SRC, så vi linker oss vanligvis opp på den ene kanalen. Så streamer vi musikk begge to, men kan med enkelhet avbryte hverandres stream når som helst. Formidle det som skal formidles også på med streaming igjen. Har vært meget nyttig også en gang da han kjørte i baktroppen og 5-6 sykler ikke visste veien. Da ringte han meg og jeg forklarte veien mens vi kjørte. Etterhvert tok baktroppen igjen følget ila. 20 min. Da slapp vi å stoppe og vente, eller videre misforståelser etc.

[pingvin]

Skal man så langt ut i bushen at mennesker ikke er å oppdrive samt at mobildekningen er borte så ser jeg poenget, men skal du så langt ut i bushen altså?

Ja, dette Fidel sier:

Vurderer imidlertid å skaffe meg en sånn tracker eller hva det heter, så jeg kan kjøre stort sett aleine også i skauen.

Bra dekning langs veiene men uti skauen er det mye dårlig dekning. Går man på nebbet alene og brekker beinet er man stuck hvis ikke mobildekning. Om man ikke har satelitt tracker. Men enig i at ikke for folk flest, bruker aldri på asfaltturer eller i Norge hvis kjører sammen med andre i skauen.

[Grendel]

Som fersking har jeg ikke kjørt turer med andre enda. Da ser jeg bort fra langturen med kjørelærer. Jeg håper å å kunne du at jeg får noen gruppetuer i sommer. Jeg vil tro at jeg ikke er av de raskeste, men finner jeg noen som delet min fart oh kjøestil, så er delt glede dobbel glede.

Nå blir det hytte til sommeren, og jeg har bestemt meg for å dra tidlig fra jobben de dagene vi skal dit!

Uansett så treffer man alltid hyggelige mc-folk.

8-)

[raster]

Bedre med solotur enn ingen tur er mitt motto. Drar ut oftere enn mine døgenikter av turvenner enten det er på to hjul, to ben i fjellet eller i kajakken. Har derfor skaffet en Fast find PSB, som jeg håper jeg aldri vil trenge. Ett trykk betyr leteaksjon. En må registrere seg og betale en liten årlig "forsikringspremie" til post og teletilsynet.