Pluss/minus med tur alene eller sammen med en eller flere andre?

[Bjerknez]

Jeg kommer litt sent til festen her, men tenkte å dele min erfaring også.

Jeg var på langtur aleine i fjor sommer. Kjørte til Nordnorge og så Sverige ned igjen. Hadde ti kjøredager og seks hviledager på Evenes med kjæreste/venner. På det tidspunktet hadde jeg kun kjørt og hatt lappen i en sesong. Som noen allerede har vært inne på, så står man selv ansvarlig for potensielle flotte opplevelser, og skal man alltid være avhengige av andre blir det ofte ikke tur i det hele tatt. Jeg er godt vant med å være aleine. Hadde nesten en måned i utlandet aleine på jobbreise i fjor, så har blitt ganske egenrådig tross ung alder. Det er en god egenskap å kunne kose seg aleine!

Det som er fint med å reise aleine på tur er at alt blir på egne premisser. Det kan være utrolig deilig når man har med seg mye pikkpakk og skal være borte lenge. Med mindre man har superflaks har man ikke venner/turkamerater med samme innstilling og preferanser som en selv, og da blir det mange kompromisser along the way. Men igjen, er man gode venner/kjærester er det selvsagt både fint og morsomt å ha noen å dele opplevelsen med. Det merka jeg at jeg til tider savna, særlig da jeg kjørte inn på en busslomme etter å ha kommet av ferga til Moskenes kl ett om natta. Skyfri himmel og midnattsol etter et lavtrykk som hadde fulgt meg siden Oslo. Det er et minne jeg veldig gjerne skulle delt med noen! Kjøreturen fra fergeleiet til og inn til Leknes er noe av det mest magiske jeg har opplevd!

Samtidig ga det meg en enorm mestringsfølelse å være på en såpass lang tur mutters aleine. Det er noe klisjeaktig fint over en mann og sin motorsykkel mil etter mil på landeveien.

Har man adventure-genet i seg er lange aleneturer antakeligvis det beste i verden. Jeg har litt av begge deler, så jeg setter pris på egne prosjekter og turer med gode venner. Jeg foretrekker dog helst at man bare er to, maks tre. Ikke helt min stil å reise et følge sammen. Jeg vil kunne stoppe å pisse uten at det må organiserer noe særlig.
Intercom er et must når man er flere på tur! Særlig når man kjører gjennom ukjente byer eller er usikker på hvor man skal. Min erfaring er at man prater mest i starten, så blir det stille helt til man nærmer seg destinasjonen.

Du trenger ikke og forklare hvor flott det kan være i Lofoten. Jeg vet nøyaktig hvilken stemning du mener. Jeg har vært i lofoten og opplevd den samme strekningen flere titalls ganger i midnattsol. Dog med bil i jobbsammenheng...

En helt utrolig naturopplevelse, og sikkert enda bedre på sykkel :)

[Dansekris]

Jeg kommer litt sent til festen her, men tenkte å dele min erfaring også.

Jeg var på langtur aleine i fjor sommer. Kjørte til Nordnorge og så Sverige ned igjen. Hadde ti kjøredager og seks hviledager på Evenes med kjæreste/venner. På det tidspunktet hadde jeg kun kjørt og hatt lappen i en sesong. Som noen allerede har vært inne på, så står man selv ansvarlig for potensielle flotte opplevelser, og skal man alltid være avhengige av andre blir det ofte ikke tur i det hele tatt. Jeg er godt vant med å være aleine. Hadde nesten en måned i utlandet aleine på jobbreise i fjor, så har blitt ganske egenrådig tross ung alder. Det er en god egenskap å kunne kose seg aleine!

Det som er fint med å reise aleine på tur er at alt blir på egne premisser. Det kan være utrolig deilig når man har med seg mye pikkpakk og skal være borte lenge. Med mindre man har superflaks har man ikke venner/turkamerater med samme innstilling og preferanser som en selv, og da blir det mange kompromisser along the way. Men igjen, er man gode venner/kjærester er det selvsagt både fint og morsomt å ha noen å dele opplevelsen med. Det merka jeg at jeg til tider savna, særlig da jeg kjørte inn på en busslomme etter å ha kommet av ferga til Moskenes kl ett om natta. Skyfri himmel og midnattsol etter et lavtrykk som hadde fulgt meg siden Oslo. Det er et minne jeg veldig gjerne skulle delt med noen! Kjøreturen fra fergeleiet til og inn til Leknes er noe av det mest magiske jeg har opplevd!

Samtidig ga det meg en enorm mestringsfølelse å være på en såpass lang tur mutters aleine. Det er noe klisjeaktig fint over en mann og sin motorsykkel mil etter mil på landeveien.

Har man adventure-genet i seg er lange aleneturer antakeligvis det beste i verden. Jeg har litt av begge deler, så jeg setter pris på egne prosjekter og turer med gode venner. Jeg foretrekker dog helst at man bare er to, maks tre. Ikke helt min stil å reise et følge sammen. Jeg vil kunne stoppe å pisse uten at det må organiserer noe særlig.
Intercom er et must når man er flere på tur! Særlig når man kjører gjennom ukjente byer eller er usikker på hvor man skal. Min erfaring er at man prater mest i starten, så blir det stille helt til man nærmer seg destinasjonen.

Du trenger ikke og forklare hvor flott det kan være i Lofoten. Jeg vet nøyaktig hvilken stemning du mener. Jeg har vært i lofoten og opplevd den samme strekningen flere titalls ganger i midnattsol. Dog med bil i jobbsammenheng...

En helt utrolig naturopplevelse, og sikkert enda bedre på sykkel :)

Nå stod det vel ikke navnet ditt øverst i innlegget mitt? Regner ikke med at samtlige av forumets medlemmer har vært så heldig å få oppleve det jeg beskrev i mitt innlegg.

[Bjerknez]

Jeg kommer litt sent til festen her, men tenkte å dele min erfaring også.

Jeg var på langtur aleine i fjor sommer. Kjørte til Nordnorge og så Sverige ned igjen. Hadde ti kjøredager og seks hviledager på Evenes med kjæreste/venner. På det tidspunktet hadde jeg kun kjørt og hatt lappen i en sesong. Som noen allerede har vært inne på, så står man selv ansvarlig for potensielle flotte opplevelser, og skal man alltid være avhengige av andre blir det ofte ikke tur i det hele tatt. Jeg er godt vant med å være aleine. Hadde nesten en måned i utlandet aleine på jobbreise i fjor, så har blitt ganske egenrådig tross ung alder. Det er en god egenskap å kunne kose seg aleine!

Det som er fint med å reise aleine på tur er at alt blir på egne premisser. Det kan være utrolig deilig når man har med seg mye pikkpakk og skal være borte lenge. Med mindre man har superflaks har man ikke venner/turkamerater med samme innstilling og preferanser som en selv, og da blir det mange kompromisser along the way. Men igjen, er man gode venner/kjærester er det selvsagt både fint og morsomt å ha noen å dele opplevelsen med. Det merka jeg at jeg til tider savna, særlig da jeg kjørte inn på en busslomme etter å ha kommet av ferga til Moskenes kl ett om natta. Skyfri himmel og midnattsol etter et lavtrykk som hadde fulgt meg siden Oslo. Det er et minne jeg veldig gjerne skulle delt med noen! Kjøreturen fra fergeleiet til og inn til Leknes er noe av det mest magiske jeg har opplevd!

Samtidig ga det meg en enorm mestringsfølelse å være på en såpass lang tur mutters aleine. Det er noe klisjeaktig fint over en mann og sin motorsykkel mil etter mil på landeveien.

Har man adventure-genet i seg er lange aleneturer antakeligvis det beste i verden. Jeg har litt av begge deler, så jeg setter pris på egne prosjekter og turer med gode venner. Jeg foretrekker dog helst at man bare er to, maks tre. Ikke helt min stil å reise et følge sammen. Jeg vil kunne stoppe å pisse uten at det må organiserer noe særlig.
Intercom er et must når man er flere på tur! Særlig når man kjører gjennom ukjente byer eller er usikker på hvor man skal. Min erfaring er at man prater mest i starten, så blir det stille helt til man nærmer seg destinasjonen.

Du trenger ikke og forklare hvor flott det kan være i Lofoten. Jeg vet nøyaktig hvilken stemning du mener. Jeg har vært i lofoten og opplevd den samme strekningen flere titalls ganger i midnattsol. Dog med bil i jobbsammenheng...

En helt utrolig naturopplevelse, og sikkert enda bedre på sykkel :)

Nå stod det vel ikke navnet ditt øverst i innlegget mitt? Regner ikke med at samtlige av forumets medlemmer har vært så heldig å få oppleve det jeg beskrev i mitt innlegg.

Nå må du ikke ta innlegget mitt negativt
Les det med litt ironi, og fortell gjerne mer... er det jeg mener :)

Jeg ser forøvrig at det kan feiltolkes. My bad...

[Juicebox]

Ikke noe vondt ment til dere begge, men man må nesten alltid lese bjerknez sine innlegg med ironi, sarkasme og alt som følger med. Blir feil å bli butthurt av slike ting.

[Relax]

Lykken er å ha en god kone( uten MC lappen) som er like glad i å reise tur som meg selv
Man får maksimalt ut av MC livet, både under planlegging, under turen og i MANGE år etterpå... UTROLIG mange steder og minner man har å dele med den man helst vil dele med

Alltid en sykkel, ett hotellrom og man får alltid plass på ferger, hoteller osv.
Vi har kjørt i 13-14 år...i Norge og Europa....aldri bestilt hotell eller ferge på forhånd..og alltid har ting ordnet seg.
Vi har hatt en løs plan på hvor vi skal og tatt resten på sparket.
Jeg liker å lese kart ,,og vi koser oss med det...før, under og etter reisen ..og bruker GPS veldig bevisst og planlagt (når det trengs), både til å unngå ting og treffe ting..
Vi kjører alltid alene, hun og jeg (unntaket er 1.mai)..og vi har fullstendig frihet fra vi drar til vi kommer hjem
Bedre kan det ikke bli!!

But's that's me....

[Elruts84]

Lykken er å ha en god kone( uten MC lappen) som er like glad i å reise tur som meg selv
Man får maksimalt ut av MC livet, både under planlegging, under turen og i MANGE år etterpå... UTROLIG mange steder og minner man har å dele med den man helst vil dele med

Alltid en sykkel, ett hotellrom og man får alltid plass på ferger, hoteller osv.
Vi har kjørt i 13-14 år...i Norge og Europa....aldri bestilt hotell eller ferge på forhånd..og alltid har ting ordnet seg.
Vi har hatt en løs plan på hvor vi skal og tatt resten på sparket.
Jeg liker å lese kart ,,og vi koser oss med det...før, under og etter reisen ..og bruker GPS veldig bevisst og planlagt (når det trengs), både til å unngå ting og treffe ting..
Vi kjører alltid alene, hun og jeg (unntaket er 1.mai)..og vi har fullstendig frihet fra vi drar til vi kommer hjem
Bedre kan det ikke bli!!

But's that's me....

Må jo si det hadde vært en drøm med en like tur interessert kone/samboer. Hehe. Der er du rett og slett heldig.

Elruts

[Bjerknez]

Ikke noe vondt ment til dere begge, men man må nesten alltid lese bjerknez sine innlegg med ironi, sarkasme og alt som følger med. Blir feil å bli butthurt av slike ting.

Helt riktig

[Stian87]

Lykken er å ha en god kone( uten MC lappen) som er like glad i å reise tur som meg selv
Man får maksimalt ut av MC livet, både under planlegging, under turen og i MANGE år etterpå... UTROLIG mange steder og minner man har å dele med den man helst vil dele med

Alltid en sykkel, ett hotellrom og man får alltid plass på ferger, hoteller osv.
Vi har kjørt i 13-14 år...i Norge og Europa....aldri bestilt hotell eller ferge på forhånd..og alltid har ting ordnet seg.
Vi har hatt en løs plan på hvor vi skal og tatt resten på sparket.
Jeg liker å lese kart ,,og vi koser oss med det...før, under og etter reisen ..og bruker GPS veldig bevisst og planlagt (når det trengs), både til å unngå ting og treffe ting..
Vi kjører alltid alene, hun og jeg (unntaket er 1.mai)..og vi har fullstendig frihet fra vi drar til vi kommer hjem
Bedre kan det ikke bli!!

But's that's me....

Høres flott ut, håper på sikt å få til turer med konemor, desverre er det ikke bare bare siden vi har små barn, men en dag. DA!

[Kristian1995]

Jeg har kjørt i 1,5 sesong, og den tiden har jeg bare kjørt alene.
Er jo den personen som liker å se meg rundt å kjøre mest på en dag, og er ikke mange av det som regel.
Når jeg stopper så er det bare for å fylle tanken, ferjeleie eller andre ting som er verdt å se.
Hadde sikkert vært hyggelig å kjørt med 1 eller 2 andre, men da må jo alt stemme og gå overens
Selv kjenner jeg ikke noen som kjører MC. Er heller aldri den som går bort for å snakke, det tørr jeg ikke siden jeg er av den sjenerte typen. Det er vel en av grunnene for at jeg ikke tørr å reise på treff osv.. Har jo lyst, men det er å tørre... men blir jeg kjent med noen så kan skravla gå jevnt..

[Snikendeugle]

Jeg liker best å kjøre alene, men i blant er det veldig gøy å kjøre sammen med andre likesinnede. Maks 4 personer. Noe mer har jeg erfart at ofte blir stress og eller for lavt tempo og mange pauser.

[Bjerknez]

Jeg har kjørt i 1,5 sesong, og den tiden har jeg bare kjørt alene.
Er jo den personen som liker å se meg rundt å kjøre mest på en dag, og er ikke mange av det som regel.
Når jeg stopper så er det bare for å fylle tanken, ferjeleie eller andre ting som er verdt å se.
Hadde sikkert vært hyggelig å kjørt med 1 eller 2 andre, men da må jo alt stemme og gå overens
Selv kjenner jeg ikke noen som kjører MC. Er heller aldri den som går bort for å snakke, det tørr jeg ikke siden jeg er av den sjenerte typen. Det er vel en av grunnene for at jeg ikke tørr å reise på treff osv.. Har jo lyst, men det er å tørre... men blir jeg kjent med noen så kan skravla gå jevnt..

Bli med meg på en hyttetur inn i de svenske skoger til sommeren og ett par pils, så slipper du å si en dritt. Jeg tar meg av praten

Det å kjøre sammens med andre over lenger strekninger og flere dager krever en viss kjemi og noe lik kjørestil ja, men for daglige treff kan jeg snakke med hvem som helst.

[kjellv]

Jeg har kjørt i 1,5 sesong, og den tiden har jeg bare kjørt alene.
Er jo den personen som liker å se meg rundt å kjøre mest på en dag, og er ikke mange av det som regel.
Når jeg stopper så er det bare for å fylle tanken, ferjeleie eller andre ting som er verdt å se.
Hadde sikkert vært hyggelig å kjørt med 1 eller 2 andre, men da må jo alt stemme og gå overens
Selv kjenner jeg ikke noen som kjører MC. Er heller aldri den som går bort for å snakke, det tørr jeg ikke siden jeg er av den sjenerte typen. Det er vel en av grunnene for at jeg ikke tørr å reise på treff osv.. Har jo lyst, men det er å tørre... men blir jeg kjent med noen så kan skravla gå jevnt..

Bli med meg på en hyttetur inn i de svenske skoger til sommeren og ett par pils, så slipper du å si en dritt. Jeg tar meg av praten

Det å kjøre sammens med andre over lenger strekninger og flere dager krever en viss kjemi og noe lik kjørestil ja, men for daglige treff kan jeg snakke med hvem som helst.

Slå til på dette tilbudet Kristian Du og Ove kan kjøre like langt før dere stopper, og han klarer godt å stå for skravlinga alene

[Kristian1995]

Jeg har kjørt i 1,5 sesong, og den tiden har jeg bare kjørt alene.
Er jo den personen som liker å se meg rundt å kjøre mest på en dag, og er ikke mange av det som regel.
Når jeg stopper så er det bare for å fylle tanken, ferjeleie eller andre ting som er verdt å se.
Hadde sikkert vært hyggelig å kjørt med 1 eller 2 andre, men da må jo alt stemme og gå overens
Selv kjenner jeg ikke noen som kjører MC. Er heller aldri den som går bort for å snakke, det tørr jeg ikke siden jeg er av den sjenerte typen. Det er vel en av grunnene for at jeg ikke tørr å reise på treff osv.. Har jo lyst, men det er å tørre... men blir jeg kjent med noen så kan skravla gå jevnt..

Bli med meg på en hyttetur inn i de svenske skoger til sommeren og ett par pils, så slipper du å si en dritt. Jeg tar meg av praten

Det å kjøre sammens med andre over lenger strekninger og flere dager krever en viss kjemi og noe lik kjørestil ja, men for daglige treff kan jeg snakke med hvem som helst.

Haha, pilsen må du holde for deg selv, den kommer bare opp igjen på meg.. men skal fint klare å skravle flere timer jeg å, men det handler mer om å tørre. Treffe på Tretten i fjord, var bare 30 min fra meg... Men jeg turte ikke... Ganske sikker på at vi har ca samme kjørestil også.
Vi får se hva som skjer til sommeren.

[Kristian1995]

Jeg har kjørt i 1,5 sesong, og den tiden har jeg bare kjørt alene.
Er jo den personen som liker å se meg rundt å kjøre mest på en dag, og er ikke mange av det som regel.
Når jeg stopper så er det bare for å fylle tanken, ferjeleie eller andre ting som er verdt å se.
Hadde sikkert vært hyggelig å kjørt med 1 eller 2 andre, men da må jo alt stemme og gå overens
Selv kjenner jeg ikke noen som kjører MC. Er heller aldri den som går bort for å snakke, det tørr jeg ikke siden jeg er av den sjenerte typen. Det er vel en av grunnene for at jeg ikke tørr å reise på treff osv.. Har jo lyst, men det er å tørre... men blir jeg kjent med noen så kan skravla gå jevnt..

Bli med meg på en hyttetur inn i de svenske skoger til sommeren og ett par pils, så slipper du å si en dritt. Jeg tar meg av praten

Det å kjøre sammens med andre over lenger strekninger og flere dager krever en viss kjemi og noe lik kjørestil ja, men for daglige treff kan jeg snakke med hvem som helst.

Slå til på dette tilbudet Kristian Du og Ove kan kjøre like langt før dere stopper, og han klarer godt å stå for skravlinga alene

Hehe, vi får nå se. Lenge til sommeren enda...

[AJ]

Treffe på Tretten i fjord, var bare 30 min fra meg... Men jeg turte ikke... Ganske sikker på at vi har ca samme kjørestil også.
Vi får se hva som skjer til sommeren.

Det må jeg si var synd .
Vi som var der hadde det nemlig veldig trivelig på Tretten, på den spesielle Diner'n til Trond Bjerkestuen (artig type ), turen vi hadde i området, bl.a. til "Helvete", og ikke minst vi som kjørte sammen opp til Tretten for være med på treffet.

Om det blir et Tretten-treff igjen vet jeg ikke, men om det skulle skje at det blir et nytt MCsiden-treff et annet sted ikke så veldig langt unna, så syns jeg du rett og slett skal ta sjansen på å møte opp. Tror du vil bli positivt overrasket .