MC er fortsatt morsomt og gir mye glede de månedene i året den brukes til korte og lange turer.
Slik har det vært siden september 2006 da jeg ble den lykkelige og nærmest euforiske eier av min første nye MC, Yamaha TDM 900.
Bil har strengt tatt aldri interessert meg i særlig grad og gjort sitt til at jeg stort sett har hatt forholdsvis billige, men pålitelige biler opp gjennom årene.
Som f.eks. Nissan Almera 1,5, 2003 mod., standardutgaven uten noe ekstra av noe slag, som jeg kjøpte i 2005, kun halvannet år etter førstegangsregistreringen. Den nyeste bilen jeg noengang har kjøpt og som jeg hadde fram til 2015 da den endte hos hugger'n. Så kom en VW Passat stv, 1996 mod. på plass, som nå snart er klar for
sin siste reise.
I fjor oppfylte jeg en liten drøm som dukket opp fra tid til annen, nemlig å skaffe meg en Alfa Romeo. En 2006 mod., som er den nyeste årsmodellen jeg noengang har hatt, når det gjelder bil.
Med kun 75000 km. så langt på disse årene, satser jeg på at denne vil dekke bilbehovet mitt noen år framover – før også den antakelig havner hos hugger'n...
Kanskje blir dette også min siste bil med fossilt drivstoff. Det startet med en italiener i 1977, en godt brukt Fiat 850 S og ender altså kanskje med en annen italiener forhåpentligvis fortsatt noen år fram i tid.
Siden 2006 har bilbruken helt klart gått tildels betydelig ned. Ikke minst fordi jeg også brukte MC'en til pendling i sommerhalvåret fram til jeg trappet ned for ca. to år siden.
Siden da har jeg hatt hjemmekontor, jobber når det passer meg og får kjøregodtgjørelse og bruker helst MC om vær og føre tillater det.
Dermed ruller kilometerne på og har ligget på ca. 20K ++ årlig siden 2007.
Med Alfa'en i garasjen kan det faktisk hende at det blir mindre i år siden den kvikke italieneren er utrolig morsom å kjøre.
Og siden jeg fyller 60 om et par måneder, har helsa i behold og fortsatt har mye glede av å kjøre MC, så ble det altså ny sykkel i år.
Når livet smiler og man har muligheten er det bare å legge enda mer brensel på livsgledebålet
