Da er jeg hjemme i Pasvik igjen, ankom heimen i halvtotida i natt. Det ble ganske nøyaktig 580 km på "ny-sykkelen" gjennom Finnmark. Og for en motorsykkel denne GPZ`n er! Den er en perle og det er ingen tvil om at det er en sann entusiast som har holdt den i topp stand og gitt den det stell en slik mc fortjener. Så all ære til Jompa for jobben som er gjort og det er derfor med en viss ærefrykt jeg nå overtar ansvaret for å gi den et godt liv videre. Og det kommer garantert ikke til å bli noe ombygging til cafe-racer eller noe annet tvilsomt kreativt prosjekt, den skal få være så tilnærmet orginal som det er mulig å få til. I og med at jeg nå har en annen mc til turbruk, så vil GPZ`n for det meste bli brukt til finværskjøring i nærområdet. Den lengste turen ble nok den jeg hadde i går kveld. Jeg har fått med en servicemanual, og ikke minst en utførlig loggbok fra Jompa som viser alt han har gjort med sykkelen i sitt eierskap (og det er ikke lite!).
Kawasaki GPZ 1100 1983-modell er en pen sykkel visuelt og er i mitt hode (i alle fall) et ikon for 80-tallets råeste motorsykler. Den er også i dag en rå motorsykkel, med et kraftig lydbilde og en motor som drar godt av gårde. Helt klart har det skjedd noe på mc-fronten på 35 år, men denne sykkelen innbyr så til de grader til kjøreglede og inspirerende kjøring. Sammenlignet med min 2010 modell Super Tenere, så merker jeg klart at denne ikke har samme comfort for turkjøring og at det har vært en utvikling ikke minst på bremser. Likevel gir GPZ et solid inntrykk av kraft og kjørefølelse, med den rette fører kan nok denne kjøres styggfort og sikkert hamle opp med mer moderne maskiner.
Det er ikke mye trafikk på veiene i Finnmark en fredags kveld i mai, på de 180 km gjennom Tanadalen tror jeg jeg møtte 5 kjøretøy. Så med fin veibane og lite trafikk var hjemturen en ren nytelse, og jeg må nok innrømme at jeg kjente litt på ressursene som bor i GPZ`n. Strekningen Karasjok - Tana er beryktet for sin elgbestand, så det var bare å følge med, og elger så jeg flere av uten at det ble noe dramatikk av det. Fra Tana Bru og Varangerbotn, og spesielt langs Varangerfjorden, var det mye rein på og ved veibanen, men her er landskapet åpent og oversiktlig så det er greit å se dem. Ellers må det nok en gang bare nevnes at Finnmark er et fantastisk fylke når det kommer til natur og landskap. Jeg har kjørt en god del i fylket og hver gang blir jeg slått av hvor variert og vakkert landskapet er. Og i går kveld/natt klaffet alt; knallfint vær, midnattssol og en rå motorsykkel gjennom Finmark, kan det bli bedre?
Noen bilder fra hjemturen:
På tur opp Trangdalen fra Altaelva mot vidda
Ved Pikefossen i Kautokeinoelva
Lange fine veistrekninger over vidda
Nedover Tanadalen, 180 km uten mye trafikk
Samelandsbrua som går over Tanaelva til Utsjok i Finland, kun en tur ut på brua for fotostopp
Storfossen i Tana, kjent plass for laksefiskere
Kjenning med Varangerfjorden og hjemlige trakter
Ikke akkurat elg i solnedgang, men en Kawasaki i midnattssol kl. 00.30
