Da er det fredag, og en ny helg. Det er planert tur for helgen, men jeg må jo skrive om forrige helgens tur før jeg drar avgårde på enda et eventyr!
Dette var nemlig den turen jeg ønsket å ta siden i fjor sommer:
"Hardangervidda rundt".
Værmeldingen meldte helt nydelig vær for en slik tur, og man må jo ta sjansen da! Egentlig var det til Fulufjället jeg planert å kjøre forrige helg, men på fredagen gjorde jeg en helomvending da jeg innså at vi kanskje ikke får slikt vær noe mere i sommer...
Jeg hadde tidligere i uken kjøpt meg en sovepose, noe jeg ikke eid siden foreldrene mine kjøpte meg en når jeg var barn, og på fredagen tok jeg turen forbi butikken og kompletterte med liggeunderlag og telt. Sånn i tilfelle jeg trengte det. Hadde jo ikke planert hvor jeg skulle stoppe for natten.
Endte opp med en sovepose som var litt større enn jeg tenkt meg, men liggeunderlaget var skikkelig kompakt sammenpakket, og telte var nok det minste (og billigste...) jeg kunne finne uten å kjøpe en skikkelig dyr tarp. Det må jeg nok oppgradere etterhvert, men for nå går det helt greit.
Lørdagen våknet jeg opp litt seinere enn jeg ønsket, men kom meg avgårde inne rimelig tid uansett. Etter å ha fyllt tanken på bensinstasjon oppi gaten, kjørte jeg mot Kongsberg på motorveien. Tenkte å få unnagjort den strekningen raskest mulig, for å få bedre tid til godveiene :)
Kjørte igjennom Kongsberg og oppå vei 40 mot Geilo. Allerede nå var det godt varmt, og en vannpause var på plass. Og da knipset jeg det første bildet for dagen:
Kjørte videre, men kom meg ikke så langt før jeg fant ut at det ikke var nok å ha tatt av meg den 'kjølende' undertrøyen jeg hadde, men ditto underbukse måtte av... Så da var det en rask stopp ved neste rasteplass for å krangle de av

De kjølte helt klart ikke godt nok
Litt bedre ble det, og jeg fortsatte, med alle ventiler åpne, mot Dagali og Geilo.
Når jeg begynte å kjøre oppover mot fjellovergangen mot Dagali, merka jeg at vinden ble betydelig kaldere. Stoppet på høyden for å innse at det var kun vinden, for solen varmet godt fortsatt. på andre siden veien stoppet det en tsjekkisk varebil som spilte Guns N' Roses på høy volum. Jøss. Riktig valg av musikk, forsåvidt, men jeg foretrukket nok å høre gjøken, som fra da av følget meg hele neste hele veien.
I Geilo ble tanken fylt opp på nytt, og jeg følte jeg selv trengte litt energi. Geilo i seg fristet ikke no særlig, så jeg fortsatte videre en bit, til Ustaoset, hvor jeg stoppet for en litt lengre pause.
Fylte så vannflasken min med herlig friskt fjellvann, og kjørte videre oppover Hardangervidda. Herifra ble ting kun bedre og bedre. Gjorde ett par stopp til, med kun noen få km mellom, før jeg skjønte at hvis jeg skulle holde på sånn, ville jeg aldri komme meg over fjellet!
Men, et par bilder ble det uansett
Ønsker egentlig at jeg gjort i hvert fall et stopp til, oppe der det fortsatt var mest hvitt, men det får vel bli neste gang
Det var overraskende nok ikke så kaldt som jeg forventet der oppe på høyden, selv om det var kjølig, følte jeg ikke noe behov for å kle på meg noe ekstra. Og vyene var helt herlige
Ikke mye vind, og kun solskinn, gjorde helt klart mye for denne strekningen, og jeg storkoste meg virkelig! Hvis det er noen som av en eller annen grunn ikke kjørt strekningen Geilo-Eidfjord, er det definitivt å anbefale
På vei nedover igjen, måtte jeg bare gjøre et nytt stopp, bare for å nyte naturen rundt meg. Her ble jeg passert av et par motorsyklister utstyrt i full enduro-dress, stående oppreist på hver sin Africa Twin, i full fart nedover svingene. Jeg lurte litt på hva behovet for å stå opp på sykkelen på en jevn og fin asfaltvei var, men hilste glatt uansett

Det så jo ut som at de hadde det gøy da!
Og så var det min venn gjøken:
Tunnelene på veien nedover mot Eidfjord var litt skumle, må jeg si; mørke, våte og kalde skruer det seg igjennom fjellet. Jeg og tunneler vil nok aldri komme særlig godt overens.
Men når tunnelene var passert, koste jeg meg på veien som slingret seg langs med fjorden. En merkelig kombinasjon av 'standard' 80-sone vei og smal svingete 50-sone vei - uansett egentlig hastighetsgrense. Så ut som det utbedret veien bitvis, men ikke i sammenhengende seksjoner. Utrolig flotte vyer var det, så det passet egentlig helt fint å ta det med ro
Og så var det det dere med overnatting. Hadde sett på kartet at det ville finnes flere camping-muligheter langs fjorden, både hytter, rom og teltplass. Første plan var et eller annet sted i Kinsarvik, men etter å ha kommet dit, var det eneste jeg tenkte "I h-vete heller...". Massevis med barnefamilier, sikkert tiltrukket av Mikkelparken, gjorde stedet svært uattraktivt. Så jeg kjørte videre.
Det var ikke akkurat sent på dagen, så jeg var ikke noe særlig stresset av å finne en eventuell plass. Jeg prøver bare neste sted, tenkte jeg å kjørte videre mot Ullensvang.
Rett før jeg kom til Ullensvang, så jeg et skilt som pekte opp en liten, smal asfaltvei. Lofthus camping. Hm... hørtes jo bra ut, skiltet med både hytter og teltplass. Kjørte langs med rader og åter rader av frukttrær og kom omsider frem. En liten, koselig campingplass med fantastisk vy over fjorden.
Jeg spurte først etter en av 2-sengshyttene, men de var opptatt allesammen. De hadde 4-sengshytter ledige, men jeg syntes ikke jeg trengte fire segner alene, så jeg valgte å slå opp teltet istedet. Jeg ble fortalt hvor jeg skulle plassere meg, og kjørte dit og slo opp teltet. Slett ikke et dumt sted å telte på, tenkte jeg før jeg gav meg ut på jakt etter mat, for nå var jeg sulten!
Fikk tips om hvor jeg kunne finne spisesteder, og trasket avgårde. Gjestehuset var stengt grunnet bryllup, og det lokale bryggeriet var sportspub for kvelden, så jeg endte opp på Hotell Ullensvang, med en Erdinger og en svær burger - og flott utsikt selvfølgelig
Det tok ikke lang tid etter jeg var tilbake på campingen før tyskerne i naboteltet hilset, unnskyldte seg, og begynte å spørre om sykkelen. min. Det viste seg at selv om de ferierte på fire hjul denne gang, så var begge to også motorsyklister. Den ene av dem var åpenbart forelsket i sykkelen min, og ba om å få prøvesitte. Det gikk greit, men kjøre skulle han nok ikke da det nettopp tømt en boks rødvin
Etter en hyggelig MC-prat, drog de seg unna til sitt, og jeg kunne endelig krype til kojs. Lå en stund med teltet litt åpnet, sånn akkurat at jeg kunne se ut over fjorden, før jeg lukket helt for å få sovet. En helt ok dag må jeg si
Del nummer to må komme om litt... dette ble litt lengre enn planert
