Kjør sakte aksjon

[simpson]

Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

Da ville det i så fall vært en sensasjon
De rød/grønne juger som hesten traver de også. At de skulle vært mer ærlig og du vet hva du får viser bare at de juger mer overbevisende.
Men ja, mye er kommunenes skyld og en annen ting er at mange vedtatte prosjekter ble vedtatt med de Rød/Grønne før Erna og CO kom til makta, selv om oppstarten av prosjektene startet de 5 siste årene.
Og som Solvik Olsen sa, at for i det hele tatt komme i gang med veibygging må det komme bompenger så lenge sosialistene er i flertall på Stortinget da det er der det til syvende og sist blir bestemt, Regjeringa bare kommer med forslag.

[kjellv]

I 2013 bestod regjeringen av Høyre og FrP, med Venstre og KrF som støtteparti. Disse hadde flertall på Stortinget slik at saker til behandling i Stortinget i realiteten allerede var ferdigbehandlet. FrP hadde i disse sakene benyttet kompromisser i regjeringen, altså tapt mot et flertall i regjeringen og var tvungen å stemme for bompenger, mens FrP hadde vunnet fram med kompromisser i andre saker.
Høyre og støttepartiene har nok vært nødt til å svelge mange kameler i forhandlinger med FrP, særlig innen samferdselssektoren. Men i bompengesaker er det FrP som må svelge unna kamelene som blir servert.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

[Honda-Bjarne]

Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

Og som Solvik Olsen sa, at for i det hele tatt komme i gang med veibygging må det komme bompenger så lenge sosialistene er i flertall på Stortinget da det er der det til syvende og sist blir bestemt, Regjeringa bare kommer med forslag.

Problemet er at sosialistene ikke har flertall på stortinget, det er de borgelige som har. Det er Høyre, Venstre og FRP som utgjør regjeringen og med KRF som støtteparti. Skulle KRF bytte side i begynnelsen av desember så stiller saken seg anderledes.
Forøvrig, "sosialistene" er feil begrepsbruk, hele det politiske spekteret i Norge har beveget seg mot høyre etter at Gro Harlem Brundtland tok over etter Willoch-regjeringen i 86 da den regjeringen ble felt av Carl I. Hagen etter kabinettspørsmål. AP er det Høyre var på 80-tallet, SV er der hvor AP var i samme tidsrom og SP har alltid vært et sentrumsparti med særinteresser til distrikts og jordbrukspolitikk. MDG er blokkuavhengig.

[Honda-Bjarne]

I 2013 bestod regjeringen av Høyre og FrP, med Venstre og KrF som støtteparti. Disse hadde flertall på Stortinget slik at saker til behandling i Stortinget i realiteten allerede var ferdigbehandlet. FrP hadde i disse sakene benyttet kompromisser i regjeringen, altså tapt mot et flertall i regjeringen og var tvungen å stemme for bompenger, mens FrP hadde vunnet fram med kompromisser i andre saker.
Høyre og støttepartiene har nok vært nødt til å svelge mange kameler i forhandlinger med FrP, særlig innen samferdselssektoren. Men i bompengesaker er det FrP som må svelge unna kamelene som blir servert.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

En liten feil fra deg, Venstre, sammen med KRF ble støtteparti i 2013, Venstre kom ikke inn i regjering før etter valget i 2015.
Jeg må nesten spørre, hva er det disse kompromissene har handlet om, hva har FRP fått igjennom av sine hjertesaker?
For å holde oss til topic i tråden, bompenger og avgiftspolitikken så ville jeg, hvis jeg stemmer/stemte på FRP, så ville jeg følt meg rundlurt :)

[evergud]

Det er fordi at når man kommer i posisjon og styrer så ser man konsekvensene av sånn utspillspolitikk og handler deretter. Skal man ha nye/bedre veier så MÅ man ha ekstra inntekter på en eller annen måte, og da er bom både nærliggende og "rettferdig". (Setter det i anførselstegn, fordi hva som er rettferdig alltid kan diskuteres). At FrP ikke sier dette rett ut er nå så, det er det få politikere i det hele tatt som gjør.

Når det er sagt så irriterer det meg at bompenger som er ment til veifinansiering og bompenger/bomringer som er ment til trafikk- og rushtidsregulering slås sammen i diskusjonen. Det er to helt forskjellige ting med (i det minste tildels) forskjellige formål og man kan ikke diskutere det som om det var det samme.

[AJ]

Interessant og kanskje en smule overraskende sak om bompengeutviklingen på TV2:

https://www.tv2.no/nyheter/10132004/

[kjellv]

I 2013 bestod regjeringen av Høyre og FrP, med Venstre og KrF som støtteparti. Disse hadde flertall på Stortinget slik at saker til behandling i Stortinget i realiteten allerede var ferdigbehandlet. FrP hadde i disse sakene benyttet kompromisser i regjeringen, altså tapt mot et flertall i regjeringen og var tvungen å stemme for bompenger, mens FrP hadde vunnet fram med kompromisser i andre saker.
Høyre og støttepartiene har nok vært nødt til å svelge mange kameler i forhandlinger med FrP, særlig innen samferdselssektoren. Men i bompengesaker er det FrP som må svelge unna kamelene som blir servert.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

En liten feil fra deg, Venstre, sammen med KRF ble støtteparti i 2013, Venstre kom ikke inn i regjering før etter valget i 2015.
Jeg må nesten spørre, hva er det disse kompromissene har handlet om, hva har FRP fått igjennom av sine hjertesaker?
For å holde oss til topic i tråden, bompenger og avgiftspolitikken så ville jeg, hvis jeg stemmer/stemte på FRP, så ville jeg følt meg rundlurt :)

Nå var det vel akkurat det jeg skrev, Venstre og KrF ble støtteparti i 2013 jfr listen du la ut med bompengesaker. Her ser vi tydelig at fra stortingsvalget dette året og framover har også FrP stemt for i disse sakene, men mot i tidligere saker. Dette er selvfølgelig fordi sakene var ferdig avgjort i regjeringen før avstemming i Stortinget og dermed nærmest en formell sak.
Hvilke kompromisser som har vært forhandlet om mellom regjering og støttepartier før saksframlegget kan vi bare gjette oss til, men det er ikke tvil om at FrP har vunnet fram med mange av sine hjertesaker. Den første jeg husker var frislipp for vannscooter og hk-avgifter på båtmotorer. Særlig i innvandringspolitikk, landbrukspolitikk og MC-avgifter har FrP vunnet store seire. Men også samferdselsbudsjettet har økt kraftig disse årene, og den generelle veistandarden over hele landet har fått et løft. Men disse kompromissforhandlingene får også noen merkelige utslag. Vi husker vel alle plastposeavgiften som plutselig dukket opp ingensteds fra. Ingen ville i etterkant vedkjenne seg den, men den må ha kommet fra disse forhandlingene.

Jeg stemte heller ikke på FrP, men synes likevel de har fått til svært mye disse årene.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

[simpson]

Interessant og kanskje en smule overraskende sak om bompengeutviklingen på TV2:

https://www.tv2.no/nyheter/10132004/

Egentlig ikke overaskende.
Problemet er at bompenger på Nord-Jæren, Oslo og mange andre plasser er at dette er ikke til finansieringen av veibygging men en skatt til kommunen som skal bruke penger på andre ting som sykkelstier osv.
Dette er ett rent kommunalt ansvar, men når de kaller det rushtidsavgift og skylder på miljøet kan de loppe bilister over en lav sko og få inn millioner av kroner som ikke har noen ting med veibygging å gjøre.
Men dette får regjeringen skylda for mens ansvaret ligger kun hos kommunen.

[Honda-Bjarne]

I 2013 bestod regjeringen av Høyre og FrP, med Venstre og KrF som støtteparti. Disse hadde flertall på Stortinget slik at saker til behandling i Stortinget i realiteten allerede var ferdigbehandlet. FrP hadde i disse sakene benyttet kompromisser i regjeringen, altså tapt mot et flertall i regjeringen og var tvungen å stemme for bompenger, mens FrP hadde vunnet fram med kompromisser i andre saker.
Høyre og støttepartiene har nok vært nødt til å svelge mange kameler i forhandlinger med FrP, særlig innen samferdselssektoren. Men i bompengesaker er det FrP som må svelge unna kamelene som blir servert.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

En liten feil fra deg, Venstre, sammen med KRF ble støtteparti i 2013, Venstre kom ikke inn i regjering før etter valget i 2015.
Jeg må nesten spørre, hva er det disse kompromissene har handlet om, hva har FRP fått igjennom av sine hjertesaker?
For å holde oss til topic i tråden, bompenger og avgiftspolitikken så ville jeg, hvis jeg stemmer/stemte på FRP, så ville jeg følt meg rundlurt :)

Nå var det vel akkurat det jeg skrev, Venstre og KrF ble støtteparti i 2013 jfr listen du la ut med bompengesaker. Her ser vi tydelig at fra stortingsvalget dette året og framover har også FrP stemt for i disse sakene, men mot i tidligere saker. Dette er selvfølgelig fordi sakene var ferdig avgjort i regjeringen før avstemming i Stortinget og dermed nærmest en formell sak.
Hvilke kompromisser som har vært forhandlet om mellom regjering og støttepartier før saksframlegget kan vi bare gjette oss til, men det er ikke tvil om at FrP har vunnet fram med mange av sine hjertesaker. Den første jeg husker var frislipp for vannscooter og hk-avgifter på båtmotorer. Særlig i innvandringspolitikk, landbrukspolitikk og MC-avgifter har FrP vunnet store seire. Men også samferdselsbudsjettet har økt kraftig disse årene, og den generelle veistandarden over hele landet har fått et løft. Men disse kompromissforhandlingene får også noen merkelige utslag. Vi husker vel alle plastposeavgiften som plutselig dukket opp ingensteds fra. Ingen ville i etterkant vedkjenne seg den, men den må ha kommet fra disse forhandlingene.

Jeg stemte heller ikke på FrP, men synes likevel de har fått til svært mye disse årene.

Sent fra min TA-1053 via Tapatalk

Ja, jeg leste litt fort og så i etterkant at det du skrev var korrekt. Min feil.
For det første så er innvandringspolitikken kun store ord og floskler fra i hovedsak Listhaug og Tybring Gjedde. Politikken har ikke endret seg nevneverdig siden Norge er forpliktet gjennom internasjonale avtaler. Den største gruppen innvandrere er arbeidsinnvandrere fra Polen, Sverige og de baltiske stater
Riktig nok så var det minimal tilstrømming av asylanter i 2016 og 2017 men det skal ikke regjeringen ha cred for. EU sin avtale med Tyrkia og at de land nord for Italia stengte grensene slik at flyktningen ble fanget rundt Middelhavet.
I 2015 flommet det over Storskog i Finnmark og departementet virket ganske handlingslammet. Men nå er vi litt off topic igjen.
For å komme på sporet igjen, det merkelige er at denne regjeringen legger skylden på forrige regjering når det kommer til vedtatte bommer, men samtidig skryter de over hvor mye som blir gjort. Faktum er at dagens regjering fremdeles jobber etter forrige regjerings NTP som løp fram til i år. NTP som dagens regjering har vedtatt startet å løpe fra og med i år så foreløbig har vi ikke sett handlingskraften til dagens regjering når det kommer til deres NTP. Den som lever får se. InterCity-prosjektet er vel allerede lagt på is?
Og det er godt mulig at vi mc-folk har fått lettelser i avgiftene, for å være ærlig så har jeg ikke studert hvordan dette har utviklet seg, men nå er det nå en gang slik at denne regjeringen har økt avgiftspresset på befolkningen med snart 7 milliarder sammenlignet med hva den forrige regjeringen gjorde og det slår hardest ut på de som har minst fra før.
I 2013 var det 74 tusen barn som levde i familier som var under fattigdomsgrensen økonomisk. På disse 5 årene har det økt til nærmere 110 tusen. Det bekymrer meg.

[Honda-Bjarne]

Interessant og kanskje en smule overraskende sak om bompengeutviklingen på TV2:

https://www.tv2.no/nyheter/10132004/

Men dette får regjeringen skylda for mens ansvaret ligger kun hos kommunen.

Da må vel bare regjeringen fullfinansiere prosjektene så slipper vi bompenger?

[Stian87]

Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

Og som Solvik Olsen sa, at for i det hele tatt komme i gang med veibygging må det komme bompenger så lenge sosialistene er i flertall på Stortinget da det er der det til syvende og sist blir bestemt, Regjeringa bare kommer med forslag.

Problemet er at sosialistene ikke har flertall på stortinget, det er de borgelige som har. Det er Høyre, Venstre og FRP som utgjør regjeringen og med KRF som støtteparti. Skulle KRF bytte side i begynnelsen av desember så stiller saken seg anderledes.
Forøvrig, "sosialistene" er feil begrepsbruk, hele det politiske spekteret i Norge har beveget seg mot høyre etter at Gro Harlem Brundtland tok over etter Willoch-regjeringen i 86 da den regjeringen ble felt av Carl I. Hagen etter kabinettspørsmål. AP er det Høyre var på 80-tallet, SV er der hvor AP var i samme tidsrom og SP har alltid vært et sentrumsparti med særinteresser til distrikts og jordbrukspolitikk. MDG er blokkuavhengig.

Med fare for å gå off topic. Dette krever noen modifikasjoner. Høyre (og FRP) har beveget seg mer mot sentrum i de siste årene enn de tidligere har vært. Jeg oppfatter det egentlig ikke som at AP eller Høyre har beveget seg mot hverandre, men mer som at det har blitt mer konsensus om en del politikk. F.eks. velferdsstaten og innvandring for å nevne noen. Men AP og SV er jo fortsatt sosialistiske partier med sosialistisk politikk, f.eks. er det et helt annet fokus på trygd, og hva lavtlønnede tjener. At politikken har endret seg betyr ikke at man har flyttet seg til høyre, men kan være et uttrykk for at samfunnet har endret seg.

Ang det du skriver om fattigdomsgrensen. Tall om dette er høyst diskutable. Dette er rene skjematiske kalkulasjoner der man kun ser på noen få variabler. F.eks. har du fem barn havner du fort under fattigdomsgrensen ut fra kalkylen om hvor mye penger du må ha for å fø barna. Her sees det i tillegg kun på primærinntekt, det tas ikke hensyn til f.eks. gratis barnehageplass, botilskudd osv. Det tas ikke hensyn til reelle boutgifter, og det tas ikke hensyn til at prisstigningen i samfunnet har vært lavere enn lønnsveksten over tid. Hvilket betyr at man har fått mer å rutte med.

[Honda-Bjarne]

Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

Og som Solvik Olsen sa, at for i det hele tatt komme i gang med veibygging må det komme bompenger så lenge sosialistene er i flertall på Stortinget da det er der det til syvende og sist blir bestemt, Regjeringa bare kommer med forslag.

Problemet er at sosialistene ikke har flertall på stortinget, det er de borgelige som har. Det er Høyre, Venstre og FRP som utgjør regjeringen og med KRF som støtteparti. Skulle KRF bytte side i begynnelsen av desember så stiller saken seg anderledes.
Forøvrig, "sosialistene" er feil begrepsbruk, hele det politiske spekteret i Norge har beveget seg mot høyre etter at Gro Harlem Brundtland tok over etter Willoch-regjeringen i 86 da den regjeringen ble felt av Carl I. Hagen etter kabinettspørsmål. AP er det Høyre var på 80-tallet, SV er der hvor AP var i samme tidsrom og SP har alltid vært et sentrumsparti med særinteresser til distrikts og jordbrukspolitikk. MDG er blokkuavhengig.

Med fare for å gå off topic. Dette krever noen modifikasjoner. Høyre (og FRP) har beveget seg mer mot sentrum i de siste årene enn de tidligere har vært. Jeg oppfatter det egentlig ikke som at AP eller Høyre har beveget seg mot hverandre, men mer som at det har blitt mer konsensus om en del politikk. F.eks. velferdsstaten og innvandring for å nevne noen. Men AP og SV er jo fortsatt sosialistiske partier med sosialistisk politikk, f.eks. er det et helt annet fokus på trygd, og hva lavtlønnede tjener. At politikken har endret seg betyr ikke at man har flyttet seg til høyre, men kan være et uttrykk for at samfunnet har endret seg.

Ang det du skriver om fattigdomsgrensen. Tall om dette er høyst diskutable. Dette er rene skjematiske kalkulasjoner der man kun ser på noen få variabler. F.eks. har du fem barn havner du fort under fattigdomsgrensen ut fra kalkylen om hvor mye penger du må ha for å fø barna. Her sees det i tillegg kun på primærinntekt, det tas ikke hensyn til f.eks. gratis barnehageplass, botilskudd osv. Det tas ikke hensyn til reelle boutgifter, og det tas ikke hensyn til at prisstigningen i samfunnet har vært lavere enn lønnsveksten over tid. Hvilket betyr at man har fått mer å rutte med.

Jeg regner med at de brukte samme matriser for beregning av hvem som lever under fattigdomsgrensen i 2013 som du gjør i 2018?
Og de med dårligst råd har faktisk fått redusert sin kjøpekraft, slik som pensjonister, arbeidsledige og uføre.

[Honda-Bjarne]

Så vil sikkert noen hevde at det hadde vært verre stillt hvis de rødgrønne hadde hatt flertallet og regjeringsmakten. Det er godt mulig men de er i alle fall ærlige, man vet hva man får.

Og som Solvik Olsen sa, at for i det hele tatt komme i gang med veibygging må det komme bompenger så lenge sosialistene er i flertall på Stortinget da det er der det til syvende og sist blir bestemt, Regjeringa bare kommer med forslag.

Problemet er at sosialistene ikke har flertall på stortinget, det er de borgelige som har. Det er Høyre, Venstre og FRP som utgjør regjeringen og med KRF som støtteparti. Skulle KRF bytte side i begynnelsen av desember så stiller saken seg anderledes.
Forøvrig, "sosialistene" er feil begrepsbruk, hele det politiske spekteret i Norge har beveget seg mot høyre etter at Gro Harlem Brundtland tok over etter Willoch-regjeringen i 86 da den regjeringen ble felt av Carl I. Hagen etter kabinettspørsmål. AP er det Høyre var på 80-tallet, SV er der hvor AP var i samme tidsrom og SP har alltid vært et sentrumsparti med særinteresser til distrikts og jordbrukspolitikk. MDG er blokkuavhengig.

Med fare for å gå off topic. Dette krever noen modifikasjoner. Høyre (og FRP) har beveget seg mer mot sentrum i de siste årene enn de tidligere har vært. Jeg oppfatter det egentlig ikke som at AP eller Høyre har beveget seg mot hverandre, men mer som at det har blitt mer konsensus om en del politikk. F.eks. velferdsstaten og innvandring for å nevne noen. Men AP og SV er jo fortsatt sosialistiske partier med sosialistisk politikk, f.eks. er det et helt annet fokus på trygd, og hva lavtlønnede tjener. At politikken har endret seg betyr ikke at man har flyttet seg til høyre, men kan være et uttrykk for at samfunnet har endret seg.

Ang det du skriver om fattigdomsgrensen. Tall om dette er høyst diskutable. Dette er rene skjematiske kalkulasjoner der man kun ser på noen få variabler. F.eks. har du fem barn havner du fort under fattigdomsgrensen ut fra kalkylen om hvor mye penger du må ha for å fø barna. Her sees det i tillegg kun på primærinntekt, det tas ikke hensyn til f.eks. gratis barnehageplass, botilskudd osv. Det tas ikke hensyn til reelle boutgifter, og det tas ikke hensyn til at prisstigningen i samfunnet har vært lavere enn lønnsveksten over tid. Hvilket betyr at man har fått mer å rutte med.

Jeg regner med at de brukte samme matriser for beregning av hvem som lever under fattigdomsgrensen i 2013 som de gjør i 2018?
Og de med dårligst råd har faktisk fått redusert sin kjøpekraft, slik som pensjonister, arbeidsledige og uføre.

[Stian87]

Poenget mitt er at man ikke kan si noe om fattigdom basert på slike generelle beregninger. Man må se på totaløkonomien til en husstand, totalt inntekter og totale faste utgifter. Deretter sitter du igjen med en sum, hvor stor skal den summen være for at man anses som fattig, og hva skal den omfatte? Skal man kalkulere inn alkohol og tobakkskonsum, ferier osv i en sånn sum? Ikke vet jeg, men hva man faktisk får ut av pengene sine beror på hvilke utgifter man har.

Selv om matrisene for beregningen har vært lik hele tiden hjelper ikke det om den ikke tar hensyn til økonomiske tillegg. Dersom disse tilleggene har økt, vil det bety at disse familiene har fått bedre råd, uten at beregningen fanger opp det. Videre er det et poeng at slike beregninger gjøres ut fra en median-inntekt. Dersom den generelle inntekten i befolkningen øker, øker også denne medianen seg. Dette innebærer at personer som før ikke ble ansett som fattige plutselig er det, uten at det har skjedd noen realitetsendring for disse husstandene.

En annen svakhet ved en sånn beregning er at ettersom man baserer seg bl.a. på antall barn må man f.eks. ha en millioninntekt for ikke å regnes som fattig om du har fem barn. Jeg vet ikke med deg, men jeg har vanskeligheter med å se at noen som tjener såpass er fattige.

Jeg betviler ikke at det finnes husholdninger med dårlig råd, eller som en helthetsvurdering må anses som fattige. Poenget mitt er at slikt tallmateriale som du viser til er at det upålitelig og absolutt ikke gir noen holdepunkter for at flere barn har dårligere råd i dag enn for fem år siden.

Hva baserer du at pensjonister er de med dårligst råd på? Pensjonister er ikke en homogen gruppe, det er pensjonister med gode private ordninger pluss solid offentlig pensjon og nedbetalt boliglån, disse har bedre råd enn de aller fleste småbarnsfamilier. Og så er det pensjonister med minstepensjon og dyr husleie i Oslo som har dårlig råd. For øvrig så økes kjøpekraften all den tid basisvarer blir billigere i forhold til lønnsvekst.

[Honda-Bjarne]

Poenget mitt er at man ikke kan si noe om fattigdom basert på slike generelle beregninger. Man må se på totaløkonomien til en husstand, totalt inntekter og totale faste utgifter. Deretter sitter du igjen med en sum, hvor stor skal den summen være for at man anses som fattig, og hva skal den omfatte? Skal man kalkulere inn alkohol og tobakkskonsum, ferier osv i en sånn sum? Ikke vet jeg, men hva man faktisk får ut av pengene sine beror på hvilke utgifter man har.

Selv om matrisene for beregningen har vært lik hele tiden hjelper ikke det om den ikke tar hensyn til økonomiske tillegg. Dersom disse tilleggene har økt, vil det bety at disse familiene har fått bedre råd, uten at beregningen fanger opp det. Videre er det et poeng at slike beregninger gjøres ut fra en median-inntekt. Dersom den generelle inntekten i befolkningen øker, øker også denne medianen seg. Dette innebærer at personer som før ikke ble ansett som fattige plutselig er det, uten at det har skjedd noen realitetsendring for disse husstandene.

En annen svakhet ved en sånn beregning er at ettersom man baserer seg bl.a. på antall barn må man f.eks. ha en millioninntekt for ikke å regnes som fattig om du har fem barn. Jeg vet ikke med deg, men jeg har vanskeligheter med å se at noen som tjener såpass er fattige.

Jeg betviler ikke at det finnes husholdninger med dårlig råd, eller som en helthetsvurdering må anses som fattige. Poenget mitt er at slikt tallmateriale som du viser til er at det upålitelig og absolutt ikke gir noen holdepunkter for at flere barn har dårligere råd i dag enn for fem år siden.

Hva baserer du at pensjonister er de med dårligst råd på? Pensjonister er ikke en homogen gruppe, det er pensjonister med gode private ordninger pluss solid offentlig pensjon og nedbetalt boliglån, disse har bedre råd enn de aller fleste småbarnsfamilier. Og så er det pensjonister med minstepensjon og dyr husleie i Oslo som har dårlig råd. For øvrig så økes kjøpekraften all den tid basisvarer blir billigere i forhold til lønnsvekst.

Jeg har ikke vist til noe tallmateriale ang. barnefattigdom, jeg bare leser i avisene at barn som lever under fattigdomsgrensen har økt fra 74 tusen i 2013 til nærmere 110 tusen i 2018, thats it.
Jeg har heller ikke påstått at pensjonister generelt har blitt fattigere, det jeg skrev var at de som har dårligst råd (ut i fra inntekt) har hatt en reallønnsnedgang de siste 5 år, deriblant pensjonister, uføre og arbeidsledige.