Da har jeg vært i Trånnjæm og hente den nye gamle LT'en....
Det er litt rart å gå fra en mc som oppleves som helt ny, til en tilsvarende som har rusla 150.000 km.
Men når det er sagt, så var det ikke så voldsomt stor forskjell. Den nyeste maler som en katt uansett turtall, mens den gamle serverer "box of rocks" på tomgang. Men det forsvinner så fort man rører gassen.
Den nye skal etter sigende ha litt forbedret styregeometri, med endret rake for enklere handtering i lave hastigheter. Men jeg har ikke kjørt den så mye at jeg med handa på hjertet kan si at jeg merket noen forskjell. Den nye har også 18 hk mer enn den gamle, men det må vel et lyskryss til med begge på startstreken for å se forskjellen. Samme for meg, skal bruke den til å kjøre tur. Akter ikke å svi av clutchen på guttestreker med et beist som denne..
Det jeg merker mest til, er å akseptere mitt eget valg, om å redusere kapital bundet i mc til et minimum, når jeg står midt i mellom disse to i garasjen, og det synker inn at den fineste skal vekk, og jeg sitter tilbake med den der gamle.... Det trengs litt ryggrad for å snobbe ned, for å si det slik.
Men det er jo mitt eget valg. Jeg vil ha en mc som ikke utgjør en stor verdi, som det aldri vil være påtrengende å selge av økonomiske hensyn. For meg er det en del av det å legge til rette for å kunne tillate meg å være pensjonist på heltid, dersom jeg skulle falle for den fristelsen. Så da blir det sånn
Men tilbake til turen fra Bartebyen. Denne gamle har et ABS-problem, noe jeg var klar over det da jeg kjøpte den. ABS'en oppfører seg litt merkelig. Av og til kommer servoen på når tenninga slås på, andre ganger ikke. Noen ganger så står servoen og går, i stedet for å stoppe etter selvtesten. Mistenker at en bryter eller sensor har hengt seg opp eller er kaputt, og at servoen da trur den skal bygge trykk. De gangene den virker, så er det snakk om en km eller så, og så kutter den ut. Da må man være våken, for da er bremsene kleine, for å si det mildt. Da må bremsefingeren erstattes med hele hånda, og full innlevelse. Det er greit nok, i store trekk, hva angår trafikken. God avstand, kontinuerlig scanning av grøfter, stikkveier og jorder, full kontroll med mindre noe spinnvilt skulle inntreffe. Men det man aldri har kontroll på er jo vilt. Jeg vet hvor svær en elg er, og en sånn ville jeg helst ikke møte på vei hjem i vått og mørkt utover kvelden. Så da valgte jeg den lange veien hjem, altså E6. Mindre skau helt inn på veien, bedre oversikt, bredere vei enn alternativene osv. Brukte ca 11 timer på å kjøre 750 km hjem. Helt greit.
Så nå må jeg bare få solgt den strøkne, få fixa ABS'en på den gamle, og så blir det noen turer med den as is i år
IMG-1771.JPG
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.