Fine dagsturer

[Duke944]

Rekonstruksjon av en lørdagstur: I den bratte bakken ned til bensinstasjonen var det spredd ut et tjukt lag grov grus. Jeg var første mann uti, - tegner bra, tenkte jeg. Fin asfalt på den nye gamleveien langs E6 mot Minnesund og en heftig, delvis blind s-kombinasjon under motorveien. Samt to doble rundkjøringskombier over. Ja, avpass farten, men å treffe perfekt er en nytelse. Over Minneåsen; ikke en sau i veien. Haaah.. Hurdal Lygnaseter; sau, men ikke mer enn at kjøringa flyter. Og grei sikt, så man ser dem på god avstand. Måtte være salt midt i veien i dag. Tenker det ville vært tryggere om bønda hengte opp saltstein uti skauen. Riksvei fire, ta av og kjøre krøllvei ned til Brandbu og til Lunner på gamle firern. Rundkjøring og Randsfjordlinna; ny for meg og flotte svinger, sprekker og humper. Kommer ut på toppen, i bakken ned mot fjorden tar jeg av mot Grindvoll. Grus, yooh! Kommer ned på nordgående på østsida av fjorden; ingen hjemme på MC-kafeen, kjører videre og tar av mot Granavollen. Tenker mitt om fire feite kjerringer på turen ned til Gran. Kjører mot Ålsbygda, til høyre ved skolen og etter hvert gamleveien Lunner Maura. Ståasfalt helt til fylkesgrensa Oppland/Akershus. Ser nedover grusveien der nazista henretta hverandre for noen år sida. Fra grensa tettere skog. Skarp kontrast mellom svart skygge og hvitt sollys. Vanskelig å se sau som ligger midt uti sebrabildet. Men farten er lav; det er badedag og lange rekker av ulovlig parkerte biler. Rundt tredve grader pluss i skyggen, bra å kjøle seg ned. Av vann eller fartsvind. Jeg er tynnkledd; crosstrøye og enkel endurobukse, med BMX kne-beskyttere samt brynje. Akkurat passe temperatur inni der. Åpen hjelm, stor briller. Videre fra Maura til Dal og østlig rute til Eidsvoll. Østsida av Vorma til Minnesund. Sykkelen har fått vise korta på denne turen. Fjøring, demping, dekk. Satt opp så den tåler humper og høl uten å endre retning i sving. God å stå og kjøre. Ikke så mye motor, men nok til å dra på lengre turer. Sjøl med en høvelig ladning bagasje. Tre hundre kubikk og femogtjue hester ned i forholld til forrig sykkel. Likevel kan jeg kjøre jevnere og mer effektivt. På både grus og asfalt; god eller rævva tilstand. Koser meg mer for hver dag. Anbefales.

[Bjerknez]

Puh... (leste alt)

[AJ]

Artig skrevet og god beskrevet av veier og områder jeg kjenner godt.
Får lyst til å hive meg på sykkelen å ta sammevrunden !
Men skal ta det litt rolig i dag etter tre magiske dagsturer i Buskerud, Telemark, Agder, Rogaland (Dalane, Jæren, Indre Ryfylke).

I dette området er det bare å booke hytte, sette opp telt og bli et par, tre dager og gjøre fantastiske dagsturer.
Anbefales på det definitivt sterkeste!!

[Duke944]

Dagstur igjen.

Gumman och jag er så heldige at vi kan kjøre rett ut i grusveiland fra der vi bor. Mange titalls avgiftsfrie mil gjennom skog og utmark. Ei sæter eller et småbruk her og der. Våre gamle og trofaste DR 350 trives her.

IMG_1497.jpeg

Lett, god å kjøre sittende og stående, akkurat passe med krefter til sitt bruk. Bagasje: vann, brødskive, Leatherman, klemtang. Kjører nordøstover. Oppi høyden passerer vi et par fete hus; utsikt over sju kjerkesogn. Blanke hester i hagan og chaletstil. Veien byr på alt en kan ønske; smal, brei, løs, fast, oppover, nedover og svinger. Sauen ligger gjerne i en uoversiktelig sving; veit ikke hvem som blir mest overraska, men det går bra. Kommer ned til H.sjøen og krysser videre mot øst. Kjenner igjen steder fra gamle eventyr. Kjører inn på en gårdsvei; kommer til et Hans&Grete-hus. Trudde engang at det var i et sånt jeg skulle leve. Et stykke ovafor huset, ei trang gangbru over en bekk og gårdsvei videre på andre sida. Trebru; ja, den holder fint sykkel og fører. Hadde jeg hatt det Bjerknes kaller traktor måtte jeg rivi av skramleboksene og trilla pent over. Så tilbake og bære koffertene på plass. Noen ganger: less is more. Kommer til et stille skogsvann, det blir en liten stopp. Kall det gjerne romantiske omgivelser, men et krigsminnesmerke like ved viser at her var tøffe tak en gang i tida. Nå bare noen fredelige vak, kanskje storørreten lurer der ute. Den får være i fred; jeg har verken stang eller kort. Veien videre byr på stort sett det samme som hittil. Underlaget er sånn at en ikke må stritte i mot. Opp og stå, la sykkelen leve. Være i så god balanse at en knapt trenger å holde i styret. Vi har møtt småviltjegere inni her før. Greit å ta ned farta, vinke pent og unngå konflikter. Plass til alle når vi tar hensyn. Det verste som kan skje er jo at noen ødelegger og at det blir
forbudt å kjøre her. Men bare ytterst sjelden har vi møtt på andre offroadsykler. Og ingen ennå på en diger adventure. Sagt før: en kan kose seg på alle slags underlag; med den sykkelen du liker best der og da. Bare gode erfaringer begge veier.

[Olav K]

Herlig skrevet... en laidback stil på fortellingene dine, som jeg digger. Man blir dratt med på tur

Om du klarer å krydre med et bilde eller to i tillegg, er jo dette Pulitzer-materiale

[Duke944]

Rundt ti om morran er temperaturen såpass grei at jeg velger en lettere bekledning; crossbukse, knebeskyttere, brynje og tekstiljakke. Fyrer den tilårskomne italieneren; det er så mange rare lyder i den at jeg putter noe i øra for å slippe unna. Lettere trafikk nede ved byen, men når jeg tar av mot fjellene er jeg for det meste aleine. Tørr og jevn asfalt, massevis av svinger, mange av dem blindsvinger. Skiltinga er god. Jeg kan lese av sebrastripene omtrent åssen svingen er. Noen steder sklit med rådgivende hastighet. Ikke alltid å stole på, men står det hvite tall på blå bunn «20» tar jeg det med ro. Som regel kunne du tatt svingen i femti - men ikke alltid!
Oppover i høyden er det mye bratt terreng. Rett opp på ene sida og rett ned på andre. Fjellstoffet er av den mjuke typen; rett som det er raser det stein og grus. Fra golf- til håndballstørrelse, samt noen grusflater her og der. Som regel kan en lese av terrenget hva en kan vente seg. I én sving så jeg på avstand at det var noe på asfalten. Sånn omtrent et traktorlass med pukk/grus. Det kunne jo blitt morsomt. I dagene etter regnvær ligger det noen sånne her og der.
Runden jeg hadde sett meg ut i dag var tilfeldigvis den samme hvor det skulle kjøres sykkelritt to dager seinere. I yttersvinger i plan med veien sto skilt: «Forbudt for tilskuere her». Sperrebånd, plastikkjegler og en haug med funksjonærbiler - og folka i de bilene er ikke trygge. Flere skulle kjøre om kapp med MC´en; jeg gidder bare ikke sånt. Inn på første serveringssted; bocadillo med ost & skinke, kald cola. Myse på sykkelen; tolv år gammal, uten noen bokstaver - jeg må kjøre sjæl. Sola varmer; jeg tenker dem som måker snø, fyrer i ovnen eller sklir rundt på glattisen. Jeg har valgt det bort. Trenger ikke avrustningskurs om våren.
Over vidda ned mot heimen blåser det godt. Ligger på vinden og ups; plutselig slipper den. En del av gamet. Så bratt nedover i noen hundreogåtti graders tornantes; nå er det viktig å ikke glane rett i bakken. Hører du det AJ, tornantes er gøy.. Fyller bensin i neste by, har finni en betjent stasjon; bare så ålreit.
Det blei ikke mer enn tolv mil. Hundrevis av svinger: jo, det er sånn det skal værra.

[AJ]

Hører du det AJ, tornantes er gøy.. Fyller bensin i neste by, har finni en betjent stasjon; bare så ålreit.
Det blei ikke mer enn tolv mil. Hundrevis av svinger: jo, det er sånn det skal værra.

Jeg hører :) ! Og leser... Og tenker at "jammen er det noen som ha ordna seg" .
Uansett, hyggelig lesning her jeg sitter omkranset av mørk novemberkveld et par-tre tusen kilometer unna der du kan utfolde MC-livet i full bredde...

[Geiroe]

Veldig godt skrevet får lyst til å ta en tur selv, men her råder saltet for øyeblikket, så det blir med tanken.

[Duke944]

IMG_1203.jpeg

Femten komma seks kilometer; kun turen fra butikken og hjem. Når jeg nå skal ut på en runde: dekka er nye, de er glatte og asfalten er varm, det vil si glatt den og. Tok det pent vestover til nærmeste landsby. Forankre langt foran inn i sving, ikke gi på for mye ut av sving. Dypere nedlegg etter hvert. Nesten fire mil, gjennom landsbyen og jeg bestemte at dekka var kvitt silikonbelegget. Økte farta i svingene, jo, det sitter, den siste skygge av tvil borte. Kompisen er godt kjent på veiene og drar på, jeg må kjøre mitt eget løp. Han venter på rettstrekkene. Bra overenskomst; jeg er ikke konge på veien når jeg får en hundreogåtti graders blindsving slengt mitt i trynet og må bremse helt på grensa gjennom halve svingen. Men det blir en vane. Fikser å lese og koble terreng, skilting og veimerking, sjøl om de som har skilta og malt ikke ser ut til å ha vært helt enig med seg sjøl hele tida. Sykkelen er ny; også et nytt merke for meg. ABS, javel, ellers ingen kjente hjelpefunksjoner. Jeg er vant til å greie meg sjøl og liker det. Motor med nok krefter, likevel bare det halve av de store adventuresyklene. Langt lettere; jeg savner ikke noe. Men funderer på hva jeg kunne ha kvitta meg med for å gjøre sykkelen enda lettere. Passasjerfothvilere. Bagasjebrett. Kortere skiltholder. Lettere potte. Lettere kjøreutstyr, det finnes. Få vekk magan. Totalt femten tjue kilo. Veit ikke om det vil merkes. Stopp ved fortauskafe; bocadillo, cerveza sin, cafe americano: fire og en halv euro. Kombinasjoner av godt vær, suverene veier, billig servering.
Over fjellet; grusen støver inn i hampen, jeg legger meg langt bak kompisen for å kunne se veien og puste fritt. Etter hvert mindre vei og mere geitetråkk. Ned i djupe renner etter siste regnet, opp på større blankpolerte steiner samt løsgrus og rullestein. Veiskille, - hvor kjørte kompisen; etter noe kilometer stenger en bom for videre framferd. Smalt og bratt, vanskelig å snu. Samma hevete tilbake, tar den andre veien østover. Bedre vei, men ikke lurt å se ned. Det heter seg at sykkelen går dit du ser, og her er det laaangt ned, rett ned. Sykkelen har smalt framdekk på enogtjue felg og tar underlaget annerledes enn jeg er vant med. I tillegg høyere tyngdepunkt. Jeg står på sykkelen; merker det hjelper å flytte tyngden litt bakover. Balanserer bedre da. Å gå på trynet er ikke aktuelt; det blir å safe. Etter noen slingrete mil er vi på asfalten igjen. Som vanlig perfekt og en million sugende svinger. Slapper helt av nå; sykkelen er absolutt å stole på. Motoren litt treig ennå, bare få mil på klokka. Hjem, en mannabrus; så på eBay og bestille protection. Så, bedre tur neste gang.