Etter en runde på banen vil jeg tro unnamanøvren går lettere. Det handler om å stole på sykkelen først og fremst, for innerst inne er du kanskje redd for å miste grep da du tror at du kommer til å skli ved for hardt styreutslag. Når man er nervøs så stivner man og man sitter som en stokk og har som oftest også feil blikkbruk.PWL skrev: 13 aug 2019, 09:52 Oppkjøring nærmer seg og det blir en intensiv uke fra mandag. Bane, trinnvurdering, landevei og oppkjøring samme ukaMen da får jeg i alle fall kjørt mye i løpet av kort tid, slik at jeg fortsatt har feelingen fra forrige gang jeg har kjørt! Det tror jeg er en bra ting for meg som ikke øvelseskjører privat.
Ny time og trinnvurdering 2 er over, han virket fornøyd nok. Selv er jeg veldig kritisk til ferdighetene mine. Mye dårlige plasseringer, men om ikke annet så klarer jeg å ha mer fokus på trafikken. Det må nødvendigvis bety at jeg har fått litt automatikk på det tekniske!
Gleder meg til banekjøring, jeg sliter noe veldig med unnamanøveren/styrekommandoen. Jeg klarer virkelig ikke å manne meg opp til å dytte hardt nok og "velte" sykkelen så mye jeg trenger. Og jeg har bare gjort dette i 30-35 km/t så langt. Mentale tips, anyone?
Også den forbaska krypkjøringa...
La kjørelærer ta denne unnamanøvren med deg bakpå en gang. Da kjenner du hvilke krefter sykkelen og dekkene tåler (med to på). Da blir det lettere for deg å gjennskape dette i etterkant. Tror jeg.
Det er derfor jeg tror det med banekjøring burde vært ett sted man begynte ganske tidlig i opplæringen. For å lære seg å stole på sykkelen før man slapp ut i trafikken. Da blir man tryggere på seg selv og klarer seg stort sett bedre. Vertfall slik jeg tenker.