Joda, det er en hund med instinkter. Når den var valp (før 6 mnd) så prøvde dne seg å gnage på alt som var. Det tok oss noen uker med intens jobbing samt telefoner til hundetrenere og en god dose fornuft før vi fikk lært bort at dette er noe som ikke aksepteres over hodet, ever. ALDRI!. Ikke EN enesta gang skulle bikkja få gå fra en slik hendelse med hevet hode. Der var vi sinnsykt bastante.Sakkle skrev: 20 des 2019, 13:47Dette er det mange som ikke forstår, ja.Bjerknez skrev: 20 des 2019, 13:42 Mange trøster hunden sin når den blir skremt. Hunder liker å bli dullet med, men når man gjør dette så underbygger man tilstanden den er i der og da. Hunden har da forstått at når den blir engstelig og redd, så får den kos.
Men det er vel med hundeeiere som med foreldre... Det er mye som gjøres som er både bra og dårlig. Noen skulle ikke hatt hund, noen skulle ikke hatt barn, men som regel går det vel relativt greit.
Men har bikkja di ALRDI funnet på noe tull av noe slag tror jeg enten du husker dårlig eller har hatt ekstremt flaks![]()
Vi holdt på med noe som kalles "positiv innlæring" og det betyr at man aldri skal straffe valpen(hunden) ved å kjefte. Så fort den gjorde noe den ikke skulle, så snudde vi oss rundt og var helt stille og ignorerte den helt. Til slutt (etter mange minutter) så gir den opp og legger seg ned. Da snur vi oss tilbake og fortsetter leken.
Etter 2-3-4-5 ganger har den skjønt poenget. Lek er lov, men biter den er det over. Valper lærer veldig fort!
Det er også viktig å aktivisere hunden. Slite den ut mentalt. Vi lærte vår hund og lukke skuffer på ordre på under 5 min! Klikketrening drev vi også mye med. Vi dro også på det som var av hundetreff etc.
Så jeg mener vi har gjort alt riktig (mer eller mindre). Vi har gjort noen bommerter inni mellom selvsagt som det har tatt tid og rette opp igjen. Feks. klarte jeg kunststykket å få den til å bli redd for lyden av spikerpistol ved at jeg trente dne feil. Det tok med 5 minutter å få den til å stikke halen mellom beina når lyden av spikerpistol hørtes.
I dag er ikke bikkja redd for en dritt. Den er veldig lydig og drar ikke i bånd når vi ber han om det. Den løper løs på gårdsplassen og har aldri noensinne stukket av lenger enn ned til naboen (som har hunder). Dette har skjedd to ganger på 10 år. Ikke de siste 8 årene.
Men jamt over kan jeg si at den ikke har gjort mye galt nei. Annet enn å miste noe så inn i gamperæva mye pels!!!!!
