FredrikE24 skrev: 04 mai 2020, 23:30
Jeg er ikke like ivrig på å kjøre hele tiden selv lenger, men MC er kjøretøyet som brukes. Fordi det er forbanna praktisk i mitt daglige virke.
Jeg kjører ikke mye på måfå lenger, men koser meg på de daglige turene jeg har.
Mitt inntrykk av deg er at du dyrker interessene noe så til de grader med ting du ønsker å drive med så du går lei etter en stund. Ingenting galt i det, jeg er litt sånn selv. Har mye rart på hyller, garasjer og loft fra tidligere interesser. Nå har jeg lært meg å begrense meg litt og skape en viss balanse i det.
Litt kjedelig kan det være da det å være alt-oppslukt i noe er en følelse jeg går og savner litt.
Kan nok hende du treffer spikeren på hodet der FredrikE24. Jeg (eller vi) er jo i en situasjon hvor vi har valgt å ikke få barn etc. Derfor har jeg mer tid til overs som kan brukes til å dyrke interesser. Med flere andre prioriterte gjøremål i livet som tar deg bort fra hobbyen blir man jo trolig automatisk holdt litt på avstand fra hobbyen og man merker kanskje det blir enda deiligere å komme seg ut fra hjemmets fire vegger når man først får lov etc.
Det er nok en av grunnene til at en som meg har alt for mye tid til å dyrke hobbyer og kan unne meg den luksusen ved å gå all in. Som du sier, det er en følelse du også savner til tider.
Men det at jeg går litt lei har ikke noen negativ innvirkning på meg. Man er jo lei og da finner man på noe annet. Hvis man ikke lenger liker potetstappe, så blir man jo ikke lei seg. Man kjøper bare noe annet man liker.
Hadde mc interessen blitt ødelagt grunnet økonomiske forhold stiller saken seg annerledes derimot. Da blir man jo tvunget vekk fra noe man liker, og det er noe helt annet. Jeg er heldigvis ikke i en slik situasjon.
Slik har det vært med meg alltid. Jeg har hatt bøttevis av interesser, mange også svindyre. Men etter noen år går jeg lei og finner på noe annet. MC interessen er dog den interessen jeg har hatt som har vart lengst. Jeg synes fortsatt det er deilig når jeg først kommer meg opp på salen og er på tur, men jeg er bare så møkk lei de små turene.
Nå er jeg igså midt i en oppussing eller rettere sagt en full renovering av kjøkkenet. Jeg er derfor plutselig blitt "arbeidsleder". Byggfolkene og elektrikere snakker dårlig sammen ikke alltid klarer dem å få med seg hva jeg har sagt heller. Det gjør at jeg alltid må følge med på hva dem driver med.
Jeg har tatt bilde av rommet og markert kontaktpunktene med sprittusj, men allikevel klarer dem å montere dem på feil sted. Jeg fatter ikke hvirdan slik er mulig og inkompetanse fra håndtverkere er noe som gjør meg fysisk sint og sliten samt oppgitt. Spesielt siden dem tar seg godt betalt for jobben.
Fikk SMS fra han ene mens jeg var på jobb i går hvor han skrev at det ikke var nok ledige slots i sikringsskap. Jeg sendte melding tilbake og skrev "jo, det er det. Les tilbudet dere ga meg, og se tegningene".
Så hørte jeg ikke noe mer. Jeg kom hjem og der var det ikke gjort en dritt. Jeg ringte dem opp og da sa dem at dem hadde tatt med seg feil tegninger. Så da måtte jeg ringe de som legger veggene om at dem måtte drøye en dag til da elektrikker ikke hadde fått opp punktene enda. Men dagen etter hadde dem ikke tid...
Å slik går dagene... en uendlig kaos og jeg føler meg som en arbeidsleder på en byggeplass hvor jeg også betaler dyre dommer for jobben dem gjør.
Er det slutt på tiden hvor man hadde dyktige "byggherrer" som styrte alt?
Det samme gjaldt når jeg la nytt tak for to år siden. Dem klarte det fantastiske kunststykket og montere takstigen på feil side av taket. VIRKELIG!!!? Hvor jævlig vanskelig kan det egentlig være????
Dem tok ned den gamle som var montert på den siden jeg ville ha den nye, noe jeg også utrykkelig ga beskjed om. Det er også på den siden det er tryggest for en feier å komme seg opp på og det er på siden som ikke synes fra veien etc.
Så inkompetente folk som jobber og tar seg betalt for profft arbeid er noe av det som kanskje irriterer meg aller mest her i livet.
Det var jo ikke det jeg mente. Jeg mener at når man har en dyr sykkel, så plages man mer av at man ikke bruker den så mye siom man tenker at man burde. Med en billig sykkel, så behøver man ikke ha dårlig samvittighet, eller tenke så mye over at man ikke kjører så mye... 
