Har vært her en stund nå men føler det er på tide jeg deler litt av mine egne erfaringer og tanker rundt MC-livet og MC generelt.
Jeg tror jeg kan mye men vet nok ikke hvor mye jeg ikke kan.
Liker å lære, tolke og ta inn informasjon om motorsykkellivet, hvordan de fungerer og å kunne lære seg å bli en bedre sjåfør.
En rask historikk bak meg:
Min tohjulskarriere startet med en Diamant-sykkel på 90-tallet, videre til en Merida på starten av 2000-tallet. Tror ikke det var noe trehjulssykkel involvert, men det er nok vagt med hukommelser fra den tiden.
Drømmen var jo hele tiden lettsykkel, men med bursdag i vinterhalvåret måtte jeg vente ut på våren før jeg faktisk fikk kjøre opp. I mellomtiden hadde jeg en knall gul Rieju RMX med 140-bakdekk. Politiet stusset på den dimensjonen en gang... Dette er nå 10 år siden. Det ble mye skogskjøring med den, helt til den kokte og måtte kvile i 5 minutt før jeg kunne kjøre videre. Plomberingen ble raskt fjernet og jeg havnet heldigvis aldri i klammeri med de kjekke mennene og damene i uniform. Jeg var faktisk motstander av å fjerne plomberingen, men det ble rett og slett trafikkfarlig å kjøre uten i mitt lokalmiljø. Så på anbefaling av alle rundt meg ble den tatt ut.
Når tiden kom for å kjøre opp på motorsykkel så gikk det ganske greit, mopeden ble solgt og det innkjøp av en Yamaha DTR125E (den med elektrisk start). Den hadde effektanlegg og vi trodde den hadde rundt 28 hester. Dette var en oppgradering uten like. Det er et under at jeg holdt både lappen og helsen, det var flere nifse situasjoner som kunne gått gale - men det gikk heldigvis bra. Bare en gang steilet jeg rundt på E39 i Ørsta sentrum, roet meg litt ned etter det.
Etter lettsykkelperioden stoppet det opp som det gjør med 18-åringen, da er det bil som gjelder.
Siden dette er mcsiden.no tar vi kortversjonen: Bil til 10.000kr, stereoanlegg til 40.000kr - tinnitus lever lenger enn de bilene
I neste innlegg tar vi de siste 5 årene da alt startet opp igjen :)
