Uj... her har tiden gått fort! Ting har jo heller ikke akkurat vært normale så langt i år... Mye har skjedd 'siden sist', mye et resultat av situasjonen i verden, men også fordi det virker være dags for slike ting å skje.
Til å begynne med: jeg skaffet meg en ny hobby over vinteren, nemlig akvarium. Noe jeg har hatt mye glede av når året tok en ny vending i mars. I tillegg så taklet jeg våren ved å skaffe meg en god del planter... så nå har jeg ikke så mye plass til meg selv i den lille leiligheten
Så kom april, noen dager med godt vær og påske uten mulighet å dra til Sverige som jeg pleier. Det begynte å føles. I løpet av den måneden fikk jeg også beskjed at leiligheten jeg leier skal selges. Den og en håndfull andre leiligheter i bygget er eiet av en liten utleiebedrift, og nå hadde de vel fått nok av den dårlige økonomien til sameiet og besluttet å selge av leilighetene (kun spekulasjon fra min side da...). Jeg fikk beskjed at jeg kunne bo her ut august, så det var egentlig god tid til å finne noe nytt, men det ble uansett en omgang med litt panikk og umiddelbar samtale med banken
Med lånebrev på et beløp jeg ikke kommer så langt med, så jeg både på mulighet å kjøpe og leie, gjerne i utkanten av Oslo, eller i nærliggende områder.
I mai fikk jeg nok av alt og dro til Sverige for å hente motorsykkelen, vel medveten om at det betydde 10 dager karantene etter returen. Det var null stress egentlig, med motorsykkelen betydde karantene uansett mer frihet enn hva jeg hatt så langt! Det jeg ikke var beredd på å oppdage når jeg endelig fikk treffe foreldrene og tilbringe et par dager på det lille småbruket hjemme i Uddevalla, var at jeg ville flytte hjem. Muigt det var fordi jeg ikke vært der siden februar, eller jeg skjønte at foreldrene mine ikke ville klare å bo der uten hjelp så lenge til. Sikkert begge deler, men jeg fikk pluteslig en veldig lyst til å bygge meg et eget litet hus der.
Mai ble juni, jeg koste meg litt mere om dagene nå som jeg hadde tilgang til motorsykkelen, kjørte over Vegglifjell, Haglebu og andre steder det er svært hyggelig å kjøre varme sommerdager. Leilighetsjakten gikk derimot sakte, klarte liksom ikke å finne noe som følte riktig. De steder jeg likte best var små hus langt unna alt av kollektivtrafikk og med litt vel lang kjørevei til jobb. Når jeg var tilbake på kontoret for første gang på lenge for et par uker siden, og beklaget meg over situasjonen og luftet at jeg hadde lyst å bygge eget hjemme i Sverige, så klekket avdelingslederen ur seg spørsmålet om hvorfor flyttet jeg ikke hjem nå som jeg uansett måtte flytte?
Eh... jobb? Av flere grunner hadde jeg jo ikke lyst til å bytte jobb.
Vel, virker som at jeg slipper å tenke på det i det nærmeste i hvert fall. Jeg har fått foreløpig aksept for å jobbe fra Sverige, men detaljene må utarbeides etterhvert og vi får se hvor holdbart det vil bli i lengden - noen dager i måneden må jeg jo vise meg på kontoret uansett, vi må bare finne ut av hvor mange dager det skal være. Foreløpig er det anbefalt hjemmekontor uansett, så det blir et problem å ta tak i til høsten.
Er i karantene igjen nå, siden jeg ikke kunne la være å dra til Sverige for å feire midsommer med familien, men nå er ikke panikken over å finne bosted - nå er den over hvordan i all verden jeg på en trygg måte kan få alle plantene og akvariene (inklusive innevånere) med meg til Sverige...
Det ender mest sannsynlig med at jeg til å begynner med at jeg bor i det lille gestehuset vårt, frem til vi er ferdige med å pusse opp og bygge på den gamle leiligheten i enden på låven, slik at den blir mulig å bo i igjen.
Så, frem til og med august har jeg litt å stå i... rydde og pakke, finne ut hva jeg gjør med alt jeg ikke gidder dra med meg til Sverige samt hvordan jeg skal time ting riktig hvis karanteneplikten ikke blir opphevet innen kort.
Og så kjøre motorsykkel, selvfølgelig. Jeg skal passe på å ta så mange, lange turer jeg bare kan! Ikke fordi jeg tror dette vil bli siste sjanse for å kjøre rundt i vakre Norge, men fordi jeg vil definitivt trenge den sinnesroen jeg får av å være alene ute på veiene.
Dette er ikke et farvel fra Skogstrollet, dette er bare en ny fase i livet - og en liten (lang...) forklaring på hvorfor ting har vært så stille fra meg så langt denne sesongen.
Kanskje sees vi på veien i sommer
