Sakkle skrev: 27 aug 2020, 18:15
AJ skrev: 27 aug 2020, 18:11
Sakkle skrev: 27 aug 2020, 18:07
Tror en av hovedgrunnene var at en del "serie-overtredere" benyttet seg av praksisen, skjulte ansiktet og på den måten kom unna gang på gang. Det så vel politiet og myndighetene seg lei på antagelig.
Nevnte dette med "serieovertredere" i et av mine tidligere innlegg her i tråden og utelukker ikke at saker prøvd for retten og som retten har funnet bevist, har skapt presedens.
Ja, jeg tror nok det er tilfelle...
Jeg forstår praksisen slik (men er ikke jurist):
Kjøretøyet blir tatt i for høy fart. Forelegg sendes eier. Antar det ligger med informasjon om at om man ikke var fører bør man opplyse om det.
Du opplyser at du ikke var fører. Du har da to valg: Opplyse fører eller risikere rettslig avhør.
Dersom sistnevnte skjer blir du kalt inn som vitne og MÅ forklare deg.
Nei dette stemmer ikke helt.
Du har ingen plikt til å forklare deg i et avhør hos politiet-hverken som mistenkt eller vitne.
Etter innkalling til en domstol derimot har du som vitne en forklaringsplikt MEN:
I straffesaker må vitnene alltid innkalles ved forkynning. Forkynnelse er en spesiell form for å gi melding om rettslige handlinger og beslutninger, og hvor målet er å sørge for at mottakeren raskt og sikkert blir informert om innholdet i det rettslige dokumentet, samtidig som det sikres bevis for at forkynnelsen har funnet sted og til hvilket tidspunkt.
I utgangspunktet har vitnene forklaringsplikt for retten. Her er det noen viktige unntak, som langt på vei er de samme både i sivile saker og straffesaker. Noen eksempler på slike unntak er at en parts/tiltalts ektefelle, samboer, fraskilt ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og besvogrede ikke har forklaringsplikt. I tillegg kan også forlovede, fosterforeldre, fosterbarn og fostersøsken fritas fra vitneplikten såfremt retten samtykker til dette.
Videre kan et vitne også nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller nære slektninger for straff eller tap av borgerlig aktelse. Det nevnes også at prester i statskirken og i registrerte trossamfunn, advokater, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere har taushetsplikt om opplysninger som er betrodd dem i deres stilling, hvilket innebærer at de har taushetsplikt så lenge den som har krav på hemmeligholdet ikke har løst vedkommende fra taushetsplikten.