Når jeg begynte kamikaze oppdraget i fjor med å lære opp eldste jenta til å mestre 2 hjuling med motor, var dette noe hun virkelig satte pris på, at alle hilste på henne

Hun ble så fokusert på det at jeg måtte be henne overse det inntil videre. Hun hadde nok av andre utfordringer å følge med på. Men nå føler hun at hun er med i ett miljø hvor alle hilser.
Dette er egentlig noe hun har opplevd før.
Vi er relativt mye på sjøen. Og der hilses det også mye mellom ”erfarne” båtfolk.
Ferskingene skiller seg fort ut… Og de hilser jeg ikke på før de har lært litt båtvett.
Jeg fikk også en følelse av et det var litt klasse skille på MC på hvem som hilste.
Det gikk ikke på størrelse på sykkelen. Det er jo ikke lett å se på en sykkel du møter hvor stor den er. Hennes er 125cc, min er 800cc. Og de skiller under 10cm i lengden. Og ubetydelig i høyden.
Det gikk mer på jo mer R sykkel det var, mindre hilste de.
Hun hadde også en annen fin opplevelse løpet av sommeren. Hun og noen kompiser skulle på ett MC treff. De ble tatt igjen av flere sykler. De bare la seg bak og det ble ett større følge som hun ”ledet” til treffet. Sånne opplevelse skaper virkelig MC frelste ungdommer.
Ellers når jeg kjører buss hilser vi alltid på hverandre. (Ikke de som kjører i rutebuss i Oslo)
Hilsen Nils
