Strøk så det suste på oppkjøring her om dagen, fordi jeg ikke klarte å slappe av - satt derfor stiv som en pinne på sykkelen og klarte ikke å tenke eller nyte kjøreturen i det hele tatt. Oppkjøringen startet med en meget dårlig krypkjøring, så der spratt nervene ut med en gang. Resten av øvelsene gikk greit så det ble en tur på veien. Det jeg strøk på var plassering., spesielt i venstrekurver - noe jeg egentlig mestrer mye bedre enn jeg gjorde her.. Har hatt mange kjøretimer, gjennomført all opplæring på to måneder og kjørt oppunder 2500 km privat nå i forkant. Karantenetiden min er ute 30 sep., så jeg har et lite håp om å rekke ett forsøk til.. Satt en skikkelig demper på gleden dette, fordi jeg var så klar for å kjøre opp, og vanligvis kjører jeg veldig bra (selvfølgelig ikke prikkfritt, men hvem gjør det?)..

Det som plager meg mest er den følelsen av å drite seg fullstendig ut for sensor

Føler meg bare så dum, og blir deppa når jeg går forbi sykkelen min på parkeringsplassen.. Prøver å tenke på hvor lyst jeg har på denne lappen og hvor stor glede jeg egentlig har av kjøringen.. Tenker kanskje at neste gang vil gå mye bedre siden jeg da vet hva jeg går til.. Men tar gjerne mot tips mot nerver
Jeg lurer på hvor lenge sesongen for oppkjøring varer de forskjellige stedene i landet - her jeg bor mener jeg det er ut september så er det slutt - men har hørt fra andre at de har kjørt opp her tidlig i oktober også. Ser de an hvordan været blir eller er det en absolutt frist med at 1. oktober er det slutt?
Noen som har kjørt opp på tampen i sep / starten av okt?
Noen som har måttet vente til våren for et nytt forsøk? Hvordan gikk dette evt? Er redd for å glemme bort alt og at alt skal være bortkastet..