Ankom Oulu sent på torsdag ettermiddag og valgte å ta natten under tak. Etter ei natt i telt og en lang kjøredag var det helt greit med en varm dusj og ei god seng.
Møtte som avtalt kl. 09 til service hos EMC, som er den største mc-forhandleren i Nord-Finland. I tillegg til BMW selger de også Harley Davidson, Kawasaki, Suzuki og Honda. Det er et imponerende salgsanlegg de har, jeg har i alle fall ikke vært hos en så stor mc-forhandler. Det var artig å se den nye Pan America til HD. Veldig bra at også HD prøver seg på en adventure mc, men tror ikke den blir aktuell for meg. De er også veldig serviceinnstilt på EMC og som utenlandsk kunde blir du tatt godt i mot. Når det kommer til pris på service så er det vel rimelig likt norsk nivå, 20 000 km service kostet meg ca. 8000 kr.
Jeg startet hjemturen straks BMW`n var servet ferdig og fikk med meg litt av ettermiddagstrafikken på E8 ut av Oulu. Planen var å komme seg så langt nord som mulig før det ble mørkt. Stoppet i Rovaniemi for middag og i Sodankyle for tanking. Med mat i magen og nok bensin på tanken svingte jeg inn på et strekke av TET Finland. Det var helt mørkt da jeg tok av fra E75 og bega meg inn på grusvei av ukjent standard. Hadde bestemt meg for å stoppe ved første og beste teltplass jeg fant, men det var ikke helt enkelt. Å kjøre på en skogsbilvei i mørke gir bokstavelig talt tunellsyn, det var ikke bare bare å se hvordan terrenget så ut på siden av veien. Jeg stoppet to-tre plasser og lyste med hodelykta, før jeg fant en høvelig teltplass. Det var blitt seint, så det var bare å få opp teltet og krype i posen.
Det fine med å sove ute på tur er at man står opp når det begynner å lysne, ble tidlig frokost og i dagslyset fikk jeg sett mer av teltplassen jeg hadde valgt. Det som også var litt komisk at jeg oppdaget en bil med kombicamp som sto 200 meter fra der jeg hadde slått opp teltet. Trodde virkelig jeg var helt alene i villmarken, men da jeg satt med frokostkaffen kom naboen kjørende forbi. En hyggelig finne som var på høstjakt, vi utvekslet noen ord og ønsker hverandre god tur. Han lurte nok fælt på hvordan jeg hadde rotet meg så langt inn i skogen, og hadde nok neppe hørt om TET.
Pakket og klar startet jeg videre nordvest på skogsbilveien og stolte blindt på gpx filen jeg hadde lagt inn på gps`n. Jeg hadde sett på noen filmer på YouTube fra denne TET-etappen og jeg hadde fått inntrykk av at det skulle være farbart med en GSA også. Det stemte i stor grad, for det meste helt grei grusvei og noen strekninger av så bra kvalitet at det var mulig å holde god marsjfart. Men det var en strekning på 4-5 km med bløtt underlag, sleipt og dype hjulspor hvor det ble litt utfordrende. Her hadde mer egnet dekk enn Tourance Next gjort utfordringen mindre. Jeg var ikke så gira på å snu og lot det stå til. Det gjalt å holde jevn fart og styre unna dypeste hjulsporene. GSA`n er stor og tung, men det lave tyngdepunktet gjør den manøvrerbar. Etter dette partiet var det heldigvis grei gruskjøring til jeg kom inn på vei med fast dekke igjen. Resten av turen hjem gikk helt fint, på grensen inn i Norge var det en kort stopp for å vise vaksinepasset til en HV-soldat.
Her begynte jeg å tvile på hvor lurt det var å fortsette.
Sent from my iPad using Tapatalk
.
