Gla' nytt er at nesten hele veien langs Nisser er fiffet opp og er blitt kjempebra, ikke bare klint på nytt asfaltlag men ser ut som gjør jobben fra scratch med skikkelig grunnarbeid. Asfalten var tidligere så dårlig at sjelden kjørt der selv om ofte i området men ingen grunn til å unngå veien der nå, tvert om
Riktig nok rettet ut noen fine svinger men kan ikke få alt...En gammel favoritt er riksvei 413 når etterpå skal vestover riksvei 42 som også har mye fine partier. Hadde som opsjon å krysse E39 å ta Nordsjøveien mot Stavanger men begynte å bli småsent så gnagde oss dit på den usigelig kjedelige E39.
Gjennom tunnelen neste morgen og oppover lite trafikkert riksvei 13 så helt greit, men morroa begynner når tar av inn Jøsenfjorden og kjører over fjellet til Sand HER, smal men bra asfalt og masse svinger, egentlig Alpevei, must
Men målet var Hardanger så knikset oss ut til Etne og kjørt knoteveien langs fjorden til Skånevik HER, Norge på steroider
Så busy med å nyte naturen at kjapp nødmanøver måtte til for å ikke sitte i fronten på Tesla, utfordrende å se på utsikten og samtidig følge med på smal, svingete og uoversiktlig vei...
Planen var å ta fergen til Matre, går bare direkte par ganger om dagen så ble via Utåker. Kanonvei og fantastisk utsikt nordover fra Matre og helt alene på veien da null gjennomgansgtrafikk og man selvfølgelig er først av fergen
Videre forbi Rosendal og oppover, så fint at faktisk helt greit med litt lange 60 soner så man kan nyte utsikten
Planen var å kjøre videre gjennom Jondal til Utne men kom til at lurt å komme over fjellet før kvelden. Delvis fordi måtte være hjemme litt tidlig 17. mai og delvis fordi var usikker på om ville være minusgrader om skulle kjørt neste morgen. Så ble tunnel til Odda og over Haukeli til Vågslidtun hotell. Så dette var siste så til Hardangerfjorden da svingte opp mot tunnelen:
Og var glad for valget neste morgen, is på sykkelen selv om temperaturen steg kjapt. Kjørte om Rauland og Åmotsdal hjem hvor havner i bil/traktorkortesjer i anledningen nasjonaldag begge steder
Dette ble jo også litt test av Scarmbleren da første multiday trip og 45 mil begge de føsrte 2 dagene, dobbekt så langt som tidligere dagsturer. Kortversjonen er at veldig førnøyd...selv på de punktene hvor kunne vært bedre (kommer tilbake på det).
Ergonomi og komfort:
- Veldig fornøyd, sliter med ryggen men gikk veldig bra og stort pluss at god å stå å kjøre på så alle 60 soner gjøres oppreist
- Satt på halvlav vindskjerm, synes innafor ifht det estetiske og funker bra opp til 110kmt. Som er helt greit, da blir man ikke fristet til marsje for fort.
- Lite tresmak, litt imponert da sete kanskje ikke ser ut som behagelig over tid
- Varmeholker ikke oppskrytt og når også har handguards som tar litt av vinden er alt bra
- Den høye Scrambler forkjermen er ikke original (men originalt tilbehør). Ikke så bra når gjelder å holde vannsprut unna erfart tidligere så litt fashion statement kanskje...men ser jo veldig bra ut da
Kjørte bare på tørre veier så da var det null problem men om skal på turer hvor risikerer regn så setter jeg nok på den lave, fort gjort.- Mange sliter med mye varme fra katalysatoren som sitter foran potta, da sitter rett ved kneet. Jeg merket lite og ingenting, tror mer problem i bytrafikk, kan tenke meg at blir hett i lyskryss med olabukse.
Svingkjøring:
- Egentlig veldig lettkjørt selv med 21" fremhjul, hjelper nok at 150 bakdekk
- Ikke like lettsvingt som 890 Duke R hadde men litt urettferdig sammenligning da 890en er helt tullete lettsvingt
- Bitte litt mindre presis enn ren gatesykkel med gatedekk men ikke noe problem og lett å korrigere med det brede styret
- Merker 21" hjulet litt i s-kombinasjoner men langtfra noe tankskip å snu, helt innafor
Grus.
- Traff selvfølgelig rett på 17. mai toget i Hjartdal så kjørte omvei oppi lia på grus. gadd ikke stille om til grus så kjørte på asfalt mapping men tok det pent så vet ikke om hadde merket noe forskjell. Var ikke noe problem men kjenner at ikke noe 690, unromalt stort for meg å ratte på grus. Får prøve meg frem utover sommeren å kalibrere meg inn men blir nok mest asfalt og noen bra grusveier, ja.
- MEN sykkelen er kapabel, blitt brukt i Baja 1000, sjåføren som ikke god nok, og altfor fin sykkel å velte med...
Motor:
- Sterk og fin så ingen grunn til å gire i tide og utide
- 90 hk er litt lite om skal være ærlig. MEN målet med å bytte 890en med Scrambleren var å kjøre penere og da er det en bra ting, helt klart motorkarakteristikk som ikke provoserer for mye. Når det sagt, 90hk er ikke SÅ lite.
- Mest ved forbikjøringer kunne vært kjekt med litt mer reserver om trengs, men om girer ned til 3. gir så er det ikke så verst.
- Selvfølgelig mulig å tune på ymse måter men foreløpig beholder jeg stock
Bagasje:
- SW Motech myke sideveske, tror 13 l, til alt man kan finne på å få bruk for underveis og 14 l Enduristan vanntett bag på baksete funket veldig bra og uten at synes ødelegger linjene på sykkelen.
For når man velger en sykkel som Triumph Scrambler 1200 XE er det også fordi man synes den er fin å se på, da kan man ikke hive på låvedør vindskjerm og svære plast/alu kassser. Synes jeg da. Vil man ha en GS kjøp GS!
Syretesten: Veien fra Gransherad til Bolkesjø er en favoritt kjørt million ganger, etter 3 dager var jeg varm i trøya så ga gass her...og det er mulig å kjøre skikkelig fort med denne
EDIT: Ingen bra bilder av sykkel fra siden fra turen så her bilde fra dagstur tidligere (med lavere vindskjerm og uten bagasje).
!
Men ble da en del liv der med masse sportsbiler og lokale helter som var umulig å forstå 
.
