Ketil`s MC-logg - Oppdatering av sesongen 2024 - Del 1

[Relax]

:)
Varme, tørre strøk ,,,,...

Så nære Uraina gir vel noen vibrasjoner !?

Transalpina
Det blir spennende!

[Ketil]

Har i dag kjørt Transalpina i lyn og torden, med haggel i høyden. Sitter i lavlandet og tar en Pizza og håper været bedrer seg for turen tilbake over fjellet. Transalpina er et fjellpass i Karpatene, som er Europas lengste fjellkjede. Sammen med Transfagarasan er Transalpina regnet for å være blant de heftigste fjellpass å kjøre i Øst-Europa.







Jeg ankom Sebes i går kveld, på nordsiden, og skal ha en natt til der. I går kjøre jeg gjennom en nasjonalpark, fikk et rutetips fra en rumensk youtuber. Han informerte om at det var et parti med grusvei på 15 km, og det var ingen underdrivelse akkurat. Det var til tider mer kjerrevei og krøttersti, men det gikk helt fint med GSA og litt grove dekk, så det ble en fantastisk opplevelse. Romania er utrolig frodig, med vill og vakker natur. Turen ellers gikk veldig greit på svingete småveier. Svingete ja, Romania er her et mekka for mc-kjøring









Her ble det litt avkjøling etter å svettet godt i skogen.


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Yrn]

Herlige bilder! Jeg må nok ned dit en gang! Håper du fikk deg et godt bad :)

[Ketil]

Da er jeg på plass i «Syden» på ei øy utenfor Split i Kroatia. Ankom Split på tirsdag etter noen dager i Romania, Serbia og Montenegro. De to siste dagene i Romania ble brukt til å kjøre Transfagarasan og besøke byen Brazov som ligger lenger øst i Transylvania. Har kjørt Transfagarasan tidligere, men ikke i så fint vær som jeg hadde nå. Merkbart mindre turister i år og det bidro til at det var lite køkjøring over fjellet. Legger ved noen bilder fra den dagen:








Her er et bilde i lavlandet med Karpatene og Transfagarasan i bakgrunnen.


Brazov er også en ny å få med seg hvis man skal til Romania, kanskje mest kjent for å ligge nær Grev Draculas slott. Fra Brazov fortsatte turen på sørsiden av Karpatene. Her var det til å begynne med mye opp fjell og ned i daler, på svingete landeveier. Utrolig flott landskap og fine mc-veier. Lenger sør og vest jeg kom så flatet landskapet ut og det ble uendelige jorder med solsikke og andre vekster.


Draculas slott.




Uendelige åkrer med solsikke

Ut på ettermiddagen krysset jeg grensen til Serbia over en av kraftstasjonene på Donau. En av de mindre brukte grenseovergangene, så her var det ingen kø og passeringen gikk raskt.


På tur over Donau


Donau fra Serbisk side

Kjørte ca 10 mil inn i Serbia før jeg stoppet i byen Zajecar for natten. Betalte 25 euro for en flott leilighet med inngjerdet parkering.


Leilighet jeg leide i Zajecar.

Dagen etter ventet Montenegro, mer om det senere


Sent from my iPad using Tapatalk

[AJ]

Flotte bilder som i dine øyne neppe yter den rettferdigheten de fortjener.
Det er er jo alltid slik at det er på stedene man besøker man virkelig får de rette og ekte bildene, som man gjerne tar fram stadig vekk fra minnet resten av livet.

Flotte bilder, som nevnt, og helt klart appetittvekkende for meg og helt sikkert mange andre !
Takk for at du tar deg tid til å dele med oss andre her på MCsiden.no !

[Geiroe]

Det som er fint med bilder, er at den som har tatt de husker det som er rundt bildet, når de ser det i ettertid.

[Geiroe]

Ser ut som en flott tur da. Skulle ønsket meg en sånn tur selv, men kanskje en dag. Ingen vet hvor haren hopper vettu.

[Ketil]

Flotte bilder som i dine øyne neppe yter den rettferdigheten de fortjener.
Det er er jo alltid slik at det er på stedene man besøker man virkelig får de rette og ekte bildene, som man gjerne tar fram stadig vekk fra minnet resten av livet.

Flotte bilder, som nevnt, og helt klart appetittvekkende for meg og helt sikkert mange andre !
Takk for at du tar deg tid til å dele med oss andre her på MCsiden.no !

Ja, bildene holder minnene friske, fint å se tilbake på i vinter Den eneste mc fra Norden jeg har sett siden jeg forlot Helsinki var en svenske på toppen av Transfagarasan, for det meste østeuropeere på mc tur i Øst-Europa. Litt synd for det er ikke noe krevende med å reise her, fine veier og ikke noe problem å berges med bare engelsk. Og med booking.com finner du rimelig overnatting over alt.


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Ketil]

Ser ut som en flott tur da. Skulle ønsket meg en sånn tur selv, men kanskje en dag. Ingen vet hvor haren hopper vettu.

Bare å komme seg avgårde


Sent from my iPhone using Tapatalk

[AJ]

Flotte bilder som i dine øyne neppe yter den rettferdigheten de fortjener.
Det er er jo alltid slik at det er på stedene man besøker man virkelig får de rette og ekte bildene, som man gjerne tar fram stadig vekk fra minnet resten av livet.

Flotte bilder, som nevnt, og helt klart appetittvekkende for meg og helt sikkert mange andre !
Takk for at du tar deg tid til å dele med oss andre her på MCsiden.no !

Ja, bildene holder minnene friske, fint å se tilbake på i vinter Den eneste mc fra Norden jeg har sett siden jeg forlot Helsinki var en svenske på toppen av Transfagarasan, for det meste østeuropeere på mc tur i Øst-Europa. Litt synd for det er ikke noe krevende med å reise her, fine veier og ikke noe problem å berges med bare engelsk. Og med booking.com finner du rimelig overnatting over alt.

Og vennligsinnede folk, antar jeg?
Høres faktisk ut som en "no-brainer", som mange gjerne sier i dag...

[rolf-arne]

Har fulgt med og setter pris på dine beskrivelser. Flott tur,gode bilder...og gir lyst til etterfølgelse.

Sent fra min SM-A715F via Tapatalk

[Ketil]

Takk for hyggelig tilbakemelding Rolf Arne. Det er ikke alltid greit å vite om slike turreferat er interessant for så mange, men jeg liker selv å lese fra andre sine turer og synes også det er fint å bla tilbake i egen logg for å minnes de turene man har lagt bak seg. Så jeg vil nok fortsette å dokumentere mine mc-turer


Sent from my iPhone using Tapatalk

[rolf-arne]

Takk for hyggelig tilbakemelding Rolf Arne. Det er ikke alltid greit å vite om slike turreferat er interessant for så mange, men jeg liker selv å lese fra andre sine turer og synes også det er fint å bla tilbake i egen logg for å minnes de turene man har lagt bak seg. Så jeg vil nok fortsette å dokumentere mine mc-turer


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja ,det er fint for egen del - og fint for andre som går inspirasjon og nyttig informasjon. Jeg bruker dette forum og FB for at de hjemme skal kunne følge med, og slippe å sjekke med telefon.

Sier bare takk til deg og andre som tar tiden til å legge ut.

Sent fra min SM-A715F via Tapatalk

[Ketil]

Er vel hjemme igjen fra årets mc-ferie som kort kan oppsummeres med et ord; Fantastisk Jeg var på tur i fem uker, hvor av to med kona på ei øy i Kroatia. Det ble tre uker alene på tur med mc, de to første har jeg allerede skrevet litt om, og den tredje uka ble hjemturen fra Kroatia. Her kommer et lite referat fra siste del av turen.

Første etappe av hjemreisen gikk fra Split. Vi hadde overnattet i gamlebyen hvor jeg fant parkering i et smug, trangt, men samtidig såpass bortgjemt for eventuelle klåfingrede. Før jeg tok avskjed med kona, som skulle ta fly, var det å komme seg ut av smugene og ned til taxi-plassen. Vi skulle vente litt på en taxi, så derfor ventet jeg med å ta på kjøredressen, tross alt 30 grader kl. 9 på morran.



Ut av Split og nordover fulgte jeg motorveien et stykke nord for Zadar. Kystveien nordover er i seg selv en opplevelse, men i juli er det mye ferietrafikk og det er ikke helt det samme å ligge i kø på en slik mc-vennlig vei. Jeg hadde dessuten sett meg ut et interessant sted å besøke lenger inn i landet, helt på grensen til Bosnia. Fra motorveien svingte jeg inn på landeveien nordøstover. Det er en befrielse å komme bort fra motorveien og inn på veier med mer svinger og langt mindre trafikk. Det var også ikke så varmt når jeg kom høyere opp og bort fra kysten. Stedet jeg hadde sett meg ut som dagens første stopp var den nedlagte og forlatte flybasen i Zeljava. Den har etter hvert blitt en kjent og høyst uoffisiell attraksjon, spesielt for de men litt interesse for fly og gamle militære anlegg. Basen består av store anlegg og hangarer spreng inn i fjellet, og to flystriper. Den var visstnok inspirert av det svenske luftforsvarets fjell anlegg, ble påbegynt i 1948 og sto ferdig i 1968. Da var den et av de største og dyreste militære anlegg i Europa. Den var i bruk helt frem til oppløsningen av Yugoslavia og Serberne brukte den under Balkankrigen frem til 1992. I dag er anlegget forlatt og står faktisk helt åpent for besøk. Det er ingen skilting inn dit, men ikke vanskelig å finne hvis du ser litt på Google map først. Det advares mot landminer i terrenget rundt basen, men da jeg var der så jeg skilt om at det nå var et EU-prosjekt i gang for å rydde området for miner. Jeg valgte likevel å holde meg på betongdekke. Ved inngangen til basen står et gammelt transportfly, som er rimelig ribbet og full av klistremerker fra besøkende.



Lenge siden denne cockpiten var i bruk


Utenfor fjell hangaren, åpningen tilpasset MIG-flyene


Inne i anlegget


Måtte også ut å teste flystripa, her var det bare å dra på


Etter å ha brukt et par timer på å utforske anlegget i Zeljava, fortsatte turen nordover på herlige småveier over grensen til Slovenia. Jeg hadde en liten plan om denne dagen om å ende opp i Bled og finne overnatting der. Turen gjennom Slovenia gikk både på landevei og motorvei. Valgte å kjøre rundt Lubljana og fortsatte nordover mot fjellene. Bled er en liten by som ligger ved en innsjø, og midt utpå innsjøen er det ei lita øy med ei vakker kirke. Øya med kirken er visst en av de mest fotograferte attraksjonene i Slovenia, så jeg måtte jo ned for å se. Jo da, veldig idyllisk innsjø omkranset av skog og fjell, og kirken på øya er riktig perle. Men for ei turistfelle. Det var tett med folk både på og langs veien ved innsjøen. Jeg gjorde et forsøk på å få teltplass på campingen der, men der var det fullt frem til 24. august! Fikk knipset noen obligatoriske bilder før jeg satte kursen ut av Bled.



Det var begynt å bli mørkt da jeg kom inn på motorveien igjen og siktet meg inn på å finne overnatting lenger nord i Kranjska Gora. Her var det bare dyre hotellrom igjen å finne på booking.com, sånn er det når det ikke planlegges i forkant. Etter litt søking så fant jeg et rimelig hotell rett over grensen til Italia, i Taravisio. Klokken var passert 22 før jeg parkerte i bakgården til hotellet og rakk akkurat å bestille en pizza før de stengte for kvelden.

Det var egentlig helt greit at jeg endte opp i Taravisio og det var et glimrende utgangspunkt for neste dags første etappe. Helt nordvest i Slovenia, tett på grensen til Italia ligger Mangrt eller Mangart, et av de høyeste fjellene i Slovenia. Her kan du kjøre den høyestliggende veien i landet, som tar deg over 2000 meter opp til foten av Mangrt. Dette er en blindvei og du må gjennom en bom med betaling for å kjøre opp. Siden jeg hadde overnattet i Taravisio hadde jeg ikke lange turen før jeg begynte på fjellveien.

På Italiensk side på vei mot fjellveien til Mangrt


Siden jeg var tidlig oppe var det ennå lite trafikk. Dette er en et-felts fjellvei med utkjøringer hvor møtende trafikk kunne passere. Det er heller ikke mye autovern å vise til, så jeg var veldig glad jeg slapp å møte mange biler på min tur opp fjellet.



Vel oppe parkerte jeg, skiftet av meg mc-klærne, tok med meg litt mat og fulgte en sti videre opp. På en fjellkam under Mangrt, sto en gjeng med paraglidere klare til å kaste seg utfor. Det så helt vilt ut, men for de som liker slike utfordringer så var dette sikkert en fantastisks opplevelse. Det var spennende nok for meg å se på at de startet ut og det var en smule estetisk å se de fargerike vingene høyt oppe mot de bratte fjellene.



Utsikten der opp var helt utrolig og du fikk virkelig følelsen av å være på «himmelens tak».


Med Mangrt i bakgrunnen


På tur ned fra Mangrt


Vel nede fra fjellet fortatte turen tilbake til Italia for så å kjøre inn i Østerrike. Det er tett mellom grensene i dette hjørnet av alpene og de passeres uten noen form for kontroll. Jeg hadde brukt mye av formiddagen oppe i fjellet, så ble det en del motorveikjøring for å få unna litt km. Det er jo synd å stresse når man er i slike områder, men slik blir det når man skal dekke lange distanser. Fra Klagenfurt tok jeg av motorveien og kjørte nordover på mindre veier. Det er mye vakkert å se i Østerrrike, spesielt når du kjører gjennom de små fjellbygdene og landsbyene. Det ble dessverre ikke så mange stopp, så ikke så mange bilder fra denne etappen.

En av mange småbyer i Østerrike jeg kjørte gjennom


Med alpene i ryggen kom jeg inn på motorveien østover mot Wien.Her var det mye trafikk og som holdt høy fart. Det er effektivt å kjøre på motorvei, men det er også slitsomt når det er mye trafikk og mye filskifting. Før Wien tok jeg av nordover og fortsatte inn i Tsjekkia til Brno, hvor jeg hadde booket hotell for natten. Det ble også en sein ankomst denne kvelden, rakk kun en pils i baren før jeg fant senga. Brno er den nest største byen Tsjekkia og en by med mye historie. Det lille jeg viste kom byen på forhånd var at den var kjent for produksjon av jaktvåpen. Morgenen etter tok jeg en kort spasertur i gamlebyen. Det var ikke så mye jeg rakk over, men svært positivt inntrykk og helt klart en by å komme tilbake til.



Fra Brno fortsatte ferden nordover og denne dagen ble det mye motorvei. Jeg begynte å kjenne litt på at jeg hadde vært lenge på tur og en viss hjemlengsel begynte å melde seg. Det var nok også en visshet om at de store høydepunktene lå bak meg. Det er mye fint landskap i Tjekkia og Polen, men når man kommer rett fra alpene så er man en smule blasert. Dagen endte på et hotell i Poznan i Polen, og her rakk jeg faktisk en gåtur i byen og en bedre middag. Dette var helt klart også en by som fortjener mer tid.

Poznan


Dagen etter ble en transportetappe på 350 km til Gdansk og jeg kom frem til ferjeterminalen med god margin. Tok samme ferje i 2019 og konkluderte da med at det var en helt grei måte å frakte seg over til Stockholm. Det var ikke så mye folk på ferja, så overfarten på 16 timer gikk veldig fint.

Litt inneklemt på ferja til Stockholm, men sykkelen ble stroppet godt og vi komme begge trygt frem


Rullet i land sør i Nyneshavn, rett sør for Stockholm, klokken 12 og hadde da turens kanskje kjedeligste etappe forran meg. Det ble vel 700 km på E4 langs kysten av Sverige opp til Umeå. Jeg hadde bestilt ny ferje morgen etter fra Umeå til Vaasa i Finland. Det ble en langtekkelig kjøredag, men med diverse podkaster på øret så gikk det i fint driv nordover. Det store spenningsmoment denne dagen ble en lastebil i full fyr, det ble et par timers venting før de fikk ryddet veien såpass at man kunne passere. Ingen personskader heldigvis.



Overnattet på et lite hotell utenfor Umeå. Hadde egentlig tenkt å ta inn på campingen der, men heftig regnvær og det at de skulle ha 400 kr for å slå opp teltet, gjorde sitt til at det ble hotell denne natten også. Entret vasa-ferjen tidlig på morgenen og hadde en grei overfart til Vaasa som tok drøye tre timer.

På tur ut fra Umeå


Har et vagt barndomsminne fra en ferietur til Vaasa, så til tross for gråvær og regn, måtte jeg innom sentrum av byen for å se om jeg husket noe fra byen.

Toget i Vaasa, hvor jeg spiste is for 48 år siden


Grunnen til at jeg tok ferje over til Vaasa var at jeg hadde bestilt service hos BMW-forhandleren i Oulu. Finland er for å si det pent ikke det mest spennende mc-landet å ferdes i, og særlig ikke når det er lavt skydekke og mer eller mindre konstant regnvær. KLIM-dressen fikk testet seg her, og den sto med glans, helt tørr under! Da jeg ankom Oulu på ettermiddagen så lettet været noe og jeg fant ut at nå ble det campingnatt. Det var meldt mye regn senere på kvelden riktig nok, og det viste seg å stemme, men Helsport-teltet holdt helt fint.

God plass mellom teltene i Oulu


Da jeg åpnet teltet om morgen ble jeg møtt av noen svært nyskjerrige ender, de skulle bare vist hvor jeg elsker andebryst:-)


Leverte sykkelen tidlig hos BMW og etter tre timer var 30K service tatt og nye dekk hadde den også fått. Det var ikke mye igjen av TKC 70 bakdekket på slutten av turen, så det var ingen tvil om at det måtte skiftes før siste etappe, og da de gav meg en fin pakkepris på et sett Michelin Adventure var det bare å slå til. Med service og skifte av to dekk så kom regninga seg på 8500 kr. Ikke så ille det.

Siste etappe av ferien min gikk i jevn fart nordover med kun høyst nødvendige stopp, nå var det bare å komme seg hjem. Passerte grensen til Norge ut på kvelden, og da jeg parkerte foran garasjen i Pasvik kunne jeg klokke inn en mc-ferie på 8720 km. Det tar nok enda litt tid før alt synker inn og fordøyes. Det ble en lang tur og jeg har opplevd utrolig mye, og føler meg særdeles privilegert som kan reise slik. BMW`n har vært et fantastisk reisefølge, null problemer, og den har tatt meg trygt frem over alt og på alle mulige underlag. Registrerer at noen sier at GS kjøpes for status og flokkmentalitet, for meg så er det så enkelt at jeg ikke kan forestille meg en bedre motorsykkel å dra på tur med

[AJ]

Takker for flott innholdsrik turreportasje og kjempemessige bilder fra steder de fleste av oss aldri har vært !