Å være ledsager - anbefales!

[Lauri]

En tråd til inspirasjon vil jeg tro - selv om mc-sesongen ebber ut og løvet gulner. Men det kommer jo en ny vår - og med ny vår kommer også rekruttene til mc-verdenen. Det handler om å være ledsager

For noen år siden, i 2017 , så frekventerte jeg dette forumet og jeg listet opp for hvorfor jeg ikke ville være ledsager https://mcsiden.no/viewtopic.php?t=12126
Årene gikk - og i år har jeg vært ledsager for tre ungdommer fram til klasse A1. Årsaken til at jeg NÅ anbefaler folkens på to hjul til å være ledsager har sine to begrunnelser.

Du må skjerpe samt friske opp din egen kunnskap
Alle tre strøk til oppkjøring første gang. Og en strøk også til teorieksamen. Ingen foreldre hadde mc-lappen. Og er man oppdatert på priser i dag - så vet man raskt at mc-lappen er dyr. Man kan raskt passere 20-tusentallet. Og i tillegg står en nyinnkjøpt (brukt eller ny) lett-mc i garasjen. Og den koster gjerne 30. - til 50.000 kroner. Så da ble jeg forespurt om jeg ikke kunne være så snill og bistå. Og - ble det sagt i en stillferdig bi-setning - så var det ikke lett for disse tre ungdommene å vandre i vennegjengen uten lappen. Folk kan være litt ekle mot hverandre i disse snap'chat-tider

Jeg ble spurt - og svelget en kamel og to. Så kastet jeg meg over teorien med den første (lese- og skrivevansker, så vi søkte om tilrettelagt teorieksamen hos Statens vegvesen). Vi brukte teoritentamen.no der eleven kjøpte månedspass. I dag er teorien basert på egenstudium - og det synes jeg er meget synd; man behøver tilleggsinformasjon og -læring for å forstå. Så jeg tok kisen med meg ut i trafikken; først til fots, deretter i bil - og så som passasjer på min sykkel der vi kommuniserte om trafikale hendelser.

Jeg måtte lese og forstå både trafikk- og mc-teorien på forhånd så godt at jeg senere kunne omformulere spørsmål og påstander Dette var nyttig oppfriskning/læring for meg. Gutten bestod - til stor glede og mestringsfølelse.

Så var det kjøring. Vi tok utgangspunkt i de momenter sensor tidligere hadde sagt at var strykårsaken. Diskusjon og korreksjon.
Jeg prøvde meg først bakpå som ledsager. Men raskt fant jeg ut at å sitte bakpå var både "utrygt" og jeg hadde tilnærmet null oversikt over den øvrige trafikken; hvordan biler, busser og fotgjengere tedde seg i fht eleven. Så jeg plukket fram egen sykkel, koblet opp iPhonen med gammeldags "øreplugg og mikrofon" og brukte "tellerskritt" så det hylte etter.

Å kjøre bak og instruere etterhvert som ferdighetene hos eleven ble bedre var lærerikt. Hurtigkjøring, plassering i kjørefelt, svingkjøring, vikeplikt, gåendes adferd, myndighetspyramiden etc. Alt dette fikk jeg brynet meg på når jeg skulle instruere, korrigere og senere evaluere.

Så for å gjøre en lang story kort: Jeg føler at jeg har blitt en bedre mc-fører etter å ha ledsaget to stykker til bestått A1. Vi holder på med den tredje nå. Denne oppfriskningen (og korreksjonen) av sementert kunnskap og trafikal adferd hos meg har gjort meg til en oppdatert mc-fører. Og det er bra for oss alle i trafikken.

God karma
Motorsykkelkjøring er livslang læring. Og læring er kunnskap satt i praksis. Etter hver sving så må man kjapt evaluere før neste sving. Trygg motorsykkelkjøring kommer med erfaring.

Og hvis vi kan overføre dette erfaringsløpet til rekruttene (i alle A-klasser), så tror jeg at vi kan bidra til ulykkesreduksjon i trafikken. Ikke ligger jeg med rompa i været og mumler - og ikke er jeg buddhist. Men jeg tror at enhver handling gir en tilsvarende reaksjon. Sender man ut god energi, kommer gode ting tilbake til både deg og motorsykkelmiljøet. "Motorsykkelkarma" er som et ekko av alt vi tenker, sier og til slutt gjør.

Derfor: Har du anledning til å være ledsager kommende år så anbefaler jeg det; du selv blir bedre av å gjøre andre bedre

[Bjerknez]

Jeg får mulighet til å være ledsager for første gang neste år, siden jeg mistet førerkortet i 2017 og kravet er 5 år sammenhengende. Så fra januar 2023 kan jeg lovlig vøre ledsager.

Jeg ser dog mange utnytter ledsager kjøringen til "kompiskjøring" uten nevneverdig input og feedback og ofte har jeg sett ledsagere som har kjlrt veldig lite sykkel og ikke er spesielt erfarne selv. Så kvalitetsnivået er veldig blandet slik jeg har opplevd det.

Jeg er vel ingen pedagog jeg heller, så for min del handler det mest om at de jeg øvekjører med i fremtiden får mengdetrening i variert trafikk hvor jeg prøver og forutse hvor skoen trykker o hva som bør læres og utfordre eleven i disse scenarioene. Det grunnkeggende rundt teknikk og det andre får trafikkskolene ta seg av.

Det eneste jeg overhodet ikke kommer til å tolerere fra en fremtidig elev er bajasskjøring for å vise hva han kan etc. jeg tror det finnes noen slike desverre.

Du har dratt den langt med å bistå med teorien, ta dem med i bilen etc. og all kudos til deg for det, men det gidder ikke jeg. Eleven jeg skal øvekjlre med bør ha såpass med kunnskap at han/hun forstår det elementære. Ellers så gidder jeg ikke. Ikke har jeg tid til å mate noen med t-skje heller. Så jeg kommer til å vurdere hver enkelt elev før jeg lar dem få kjlre samens med meg.

Jeg virker kanskje krassere enn jeg egentlig ønsker å fremstå her, men skal jeg gidde å hjelpe andre med mengdetrening så får dem vise at dem har lyst samt evne til å lære. Slenger på en smiley til slutt, for jeg ser at jeg virket i overkant negativ i ordlyden her... :)

[JoeHugin]

Er stor forskjell på å være ledsager og å være privat sjåførlærer.

Jeg øvelseskjører nå med en kompis, og trives med det. Pedagogisk er det alltid interessant, men han vokser veldig for hver tur. Jeg må bite meg i leppa når jeg syns det går litt sakte (under fartsgrensen) til tider, men jeg har sagt og sier at han må sette sitt eget tempo så får vi heller slippe forbi om vi får hale - også har jeg nå begynt å "oppmuntre" til å iallefall forsøke å følge fartsgrensene på sletter, og å gi på litt mer ut av svinger så vi kommer opp i hastighet.

Har vært "lærer"/instruktør i flere andre settinger, fra både helt ferske til erfarne innen forskjellige emner - og jeg merker at det å inneha en form for en instruktørrolle gjør at jeg må være mer skarp og klar på hva jeg faktisk gjør, hvorfor jeg gjør det, og forklare fordeler og ulemper med hvorfor man gjør som man gjør. (Som f.eks kontrastyring, vekt på fothvilere, klemme på tanken o.l.)

Så to positive sider ved å være ledsager
- Du blir skjerpet selv, og kanskje lærer noe selv
- Du får gleden av å se en ny fører bli frelst, og finne roen på sykkelen - opplevelsen av frihet og nærhet til naturen på en helt annen måte enn å kjøre bil.

[Trekkplaster]

Jeg øvelseskjørte veldig mye med sønnen min fra han var 15 (lettMC) og Mellomtung+bil etter det.

Før han ble gammel nok til å øvelseskjøre så begynte jeg selv å reflektere mye angående min egen kjøring og hvilken rollemodell jeg ville han skulle ha.
Vi har diskutert mye på sykkel og i bil om hvordan vi løser forskjellige oppgaver i trafikken som fletting, identifisere potensielle situasjoner som kan oppstå. Det er ikke sjelden vi har opplevd biler som kjører forbi og litt på grensen av det som er forsvarlig for så å se bilen igjen en halvtime senere 4-5 biler foran oss ved neste kryss. Det tok ikke lang tid før sønnen begynte å påpeke det selv

Det å være ledsager har gjort meg mere fokusert og en bedre sjåfør (om det er lov med selvskryt).
Det å ledsage andre er serious business men det har gitt meg mye.

[Lauri]

Jeg er enig: Å være ledsager resulterer i at man reflekterer over egen holdning. På en måte kommer man i en "trafikal oppdrager-rolle".

Ledsageren er føreren
Samtidig utsetter man seg selv for en byrde: Ledsageren er den juridiske føreren. Som ledsager er du føreren av motorsykkelen og har da det overordnede ansvaret både i fht det tekniske og adferden til den du ledsager. (At den du ledsager kan også stilles til ansvar ettersom vedkommende både har trafikalt grunnkurs samt har gjennomført deler eller hele trafikkopplæringen vil telle – men – DU er ansvarlig i alle henseende.)

Jeg vil trekke det så langt som å si at tenker du på å være ledsager, så må du like å være leder. Du må like å være «trafikalt voksen». Du må ikke være redd for å ta avgjørelser, å korrigere og evt. sanksjonere («nå parkerer du!»). Samtidig må du være klar over at du er en rollemodell; du blir lyttet til. Den du ledsager stoler på at du kan trafikkreglene. Er du selv i tvil, så enten leser du deg opp – eller så forblir du hjemme i sofaen. Derfor var teorigjennomgangen med en av ungdommene nyttig for meg. (Hva er en påkjøringsrampe? Og hvor står det at i eller ved bebyggelse må det ikke foregå unødvendig og forstyrrende kjøring med motorsykkel?)

Det er først etter at du har ledsaget noen at du forstår rekkevidden av ledsaging. Du kan ikke stanse motorsykkelen foran. Derfor må du i observasjon og vurdering ligge mange meter og sekunder foran både med hodet og med øynene. Du må være tydelig i din kommunikasjon. Og – slik jeg etterhvert har erfart – du kan ikke lære den du ledsager å kjøre som deg selv. Som erfaren mc-fører, så har du lagt til deg en stil både i fht fart, plassering og vurdering som det tar år å lære og praktisere. Dette kan du ikke overføre. Du må spikke og fli på det emnet du har foran deg.

Et snev av mekanisk innsikt
Du bør også ha mekanisk innsikt; du må selv kjenne til den daglige sikkerhetskontrollen av motorsykkelen – og du må kontrollere og rettlede den du ledsager.

Motorsykkelen skal være i forskriftsmessig stand før kjøring og forsvarlig stand under kjøring. Mangler blinklys før start, så blir dere stående. Er mønsterdybden for liten, så står dere der. Og slutter bremselyset å lyse under kjøring, så må du som ledsager vurdere forsvarligheten videre.

"Det er tøft - og jeg liker det!"

[Lauri]

Og jaggu bestod nr 3 også etter en ekstrarunde. Da ble jeg glad

Denne ledsagersommeren har børstet støv av gammel teori og kunnskap for meg.

Samtidig er jeg blitt mer klar over at å være ledsager handler slett ikke om å dasse bak og la «rooki’en» øve for seg selv. Som ledsager må man aktivt være med, både i praktisering av trafikkregler og adferd i trafikken. Og man må korrigere

Og er man selv usikker på regler og adferd - så får man pent takke nei til ledsagerforespørselen.

[kjellv]

Og jaggu bestod nr 3 også etter en ekstrarunde. Da ble jeg glad

Denne ledsagersommeren har børstet støv av gammel teori og kunnskap for meg.

Samtidig er jeg blitt mer klar over at å være ledsager handler slett ikke om å dasse bak og la «rooki’en» øve for seg selv. Som ledsager må man aktivt være med, både i praktisering av trafikkregler og adferd i trafikken. Og man må korrigere

Og er man selv usikker på regler og adferd - så får man pent takke nei til ledsagerforespørselen.

Her er det på sin plass å gratulere dere begge
Jeg er så enig i dine refleksjoner omkring dette temaet. Jeg har selv kjørt en del med L på ryggen som ledsager, men dette har for det meste vært enkeltturer og ingen langsiktig plan med det fram mot oppkjøring. Men det kunne jeg godt tenke meg å gjøre, og skulle forespørselen komme vil jeg gå i en seriøs vurdering av det.

[Bjerknez]

Dette får meg til å tenke litt på følgende.

La oss si det popper opp flere "private ledsagere" og at flere og flere nykommere ser at her kan man spare penger på kjøreskoletimer ved å kun ta det nødvendigste på kjøreskolen for så og ta resten gratis med en privat ledsager.

Det betyr at en autorisert kjørelærer blir byttet ut med en privat ledsager. Kvaliteten på "private ledsagere" vet man jo lite om da hvem som helst kan kalle seg det. Selv onkel Bjarne som ikke har kjørt sykkel siden 1998 men som plutselig ønsker å ledsage noen.

Jeg ser både fordeler og bakdeler med dette. Fordeler hvis ledsageren faktisk er en god lærer, og bakdeler hvis ledsageren ikke er egnet i det hele tatt.

Derfor vet jeg ikke helt hvor lyst jeg har til å kalle meg en "ledsager" hvor meningen er å hjelpe eleven hele veien frem til førerkortet ved å være en slags høyre hånd. Jeg mener dette blr vøre trafikkskolens ansvar..... kanskje..?

Så får man heller sikte inn på mengdetrening når man øvekjører.

Jeg husker det satt to personer på kjørekurset jeg var på som skulle kjlre opp til Lettsykkel og begge disse to hadde lørt ting av sin onkel som hadde kjlrt sykkel hele livet som regelrett var feil og det ble en liten snakkis om dette rundt bordet. Jeg husker ikke detaljer, men det handlet om plassering etc.

Jeg synes derfor kanskje at kjlreskolene som er oppdatert på disse reglene før ta seg av den biten, mens vi andre gir eleven mengdetrening.

Beklager hvis jeg har missforstått noe her, men ut fra hva som blir forklart lenger opp så virker det nesten som om man ser seg selv som en slags kjøreskolelærer som jobber gratis. Jeg er usikker på hva jeg mener om det....

[JoeHugin]

Dette får meg til å tenke litt på følgende.
*********

Helt enig. Kjøreskolene bør ta seg av det praktiske, en ledsager skal kun være der for sikkerhetens del under øvelseskjøring. Mener jeg, som du.

Interessant, for jeg har opplevd akkurat det du beskriver - en som har kjørt sykkel lenger enn jeg har levd kalte meg dust, ignorant og en fare for alle når jeg med fersk tungsykkellapp kom inn på temaet kontrastyring inn i sving. Det var visst ikke sånn man kjørte sykkel, og det kan hvertfall aldri fungere.

Jeg har pleid å bruke på jobb et utsagn til kollegaer som tar feil, at "det hjelper ikke at du har gjort dette i 30 år hvis det er feil i utgangspunktet".

[Lauri]

Her har Trygg Trafikk listet opp hva de mener ligger i ledsagerbegrepet; nyttig lesing. https://www.tryggtrafikk.no/kjore/ovels ... -ledsager/

De påpeker bl.a annet forskjellen på veiledning og instruksjon. Veiledning ligger til ledsageren.

Samtidig er ledsageren den juridiske føreren, så her er det en hårfin balansegang når man skal «korrigere og avverge».

[Lauri]

Helt enig. Kjøreskolene bør ta seg av det praktiske, en ledsager skal kun være der for sikkerhetens del under øvelseskjøring. Mener jeg, som du.
[...]

Jeg faller litt av her: Hva mener du med "det praktiske" og hvilke rolle tenker du ledsageren skal ha for "kun" å ivareta sikkerheten?

[Lauri]

Dette får meg til å tenke litt på følgende.

La oss si det popper opp flere "private ledsagere" og at flere og flere nykommere ser at her kan man spare penger på kjøreskoletimer ved å kun ta det nødvendigste på kjøreskolen for så og ta resten gratis med en privat ledsager.

Det betyr at en autorisert kjørelærer blir byttet ut med en privat ledsager. Kvaliteten på "private ledsagere" vet man jo lite om da hvem som helst kan kalle seg det. Selv onkel Bjarne som ikke har kjørt sykkel siden 1998 men som plutselig ønsker å ledsage noen.

Jeg ser både fordeler og bakdeler med dette. Fordeler hvis ledsageren faktisk er en god lærer, og bakdeler hvis ledsageren ikke er egnet i det hele tatt.

Derfor vet jeg ikke helt hvor lyst jeg har til å kalle meg en "ledsager" hvor meningen er å hjelpe eleven hele veien frem til førerkortet ved å være en slags høyre hånd. Jeg mener dette blr vøre trafikkskolens ansvar..... kanskje..?

Så får man heller sikte inn på mengdetrening når man øvekjører.

Jeg husker det satt to personer på kjørekurset jeg var på som skulle kjlre opp til Lettsykkel og begge disse to hadde lørt ting av sin onkel som hadde kjlrt sykkel hele livet som regelrett var feil og det ble en liten snakkis om dette rundt bordet. Jeg husker ikke detaljer, men det handlet om plassering etc.

Jeg synes derfor kanskje at kjlreskolene som er oppdatert på disse reglene før ta seg av den biten, mens vi andre gir eleven mengdetrening.

Beklager hvis jeg har missforstått noe her, men ut fra hva som blir forklart lenger opp så virker det nesten som om man ser seg selv som en slags kjøreskolelærer som jobber gratis. Jeg er usikker på hva jeg mener om det....

Jeg leser ditt innlegg som om du blander sammen rollene. Alle som melder seg til oppkjøring må kunne dokumentere trinnopplæring fra godkjente trafikkskoler. En ledsager kan aldri bli en trafikklærer (en offentlig tittel, som krever utdannelse). Og en ledsager kan ikke "fortrenge" en trafikklærer.

Som ledsager er du alltid i etterkant av trafikkopplæringen eleven får ved kjøreskolen. (Dersom du har hjulpet kidsa hjemme med lekser - så vet du at de lærer faget på skolen - og så bistår du dem i å forstå. Er du dyktig i faget, så hjelper du med ulike vinklinger til forståelse.) Trafikklærerne har en læreplan å forholde seg til. Hvilken metodikk de bruker står de fritt til å velge slik at eleven når trinnmålene, kursmålene og delmålene i læreplanen. Som ledsager så veileder/ledsager du i det trafikale emnet, som det allerede er undervist i. Du pælmer deg ikke rundt og begynner med forbikjøringer når den du ledsager knapt har forlatt kjøregården

Og har man sittet som ledsager i bil - så er man kjent med at man øver på det eleven på forhånd har lært. Så dukker det selvsagt opp spørsmål under kjøring. Er man som ledsager sikker, så svarer man. Er man usikker, ja da vet man hva som videre bør skje.

I mine tre tilfeller som ledsager så ledsaget jeg tre unge mennesker, som alle tre hadde strøket til oppkjøring. Ventetiden er som kjent 4 uker før ny prøve. I denne tiden mengdetrente vi på både det de kunne samt det de hadde strøket på/i. Alle tre hadde snakket med kjørelærer og fått tips til trening. Og - det var kjørelærer(ne), som ba alle tre om å finne noen å kjøretrene med fram til ny oppkjøring. Alle tre hadde, før oppkjøring, time med respektive kjørelærere for å kvalitetssikre at de var klare for ny vurdering.

En ledsager er en veileder - og ikke en trafikklærer, der sistnevnte både skal utdanne i A1 og danne i trafikken.

[BjørnSover]

En tråd til inspirasjon vil jeg tro - selv om mc-sesongen ebber ut og løvet gulner.

Du må skjerpe samt friske opp din egen kunnskap

Jeg ble spurt - og svelget en kamel og to. Så kastet jeg meg over teorien med den første (lese- og skrivevansker, så vi søkte om tilrettelagt teorieksamen hos Statens vegvesen). Vi brukte teoritentamen.no der eleven kjøpte månedspass. I dag er teorien basert på egenstudium - og det synes jeg er meget synd; man behøver tilleggsinformasjon og -læring for å forstå. Så jeg tok kisen med meg ut i trafikken; først til fots, deretter i bil - og så som passasjer på min sykkel der vi kommuniserte om trafikale hendelser.

Jeg måtte lese og forstå både trafikk- og mc-teorien på forhånd så godt at jeg senere kunne omformulere spørsmål og påstander Dette var nyttig oppfriskning/læring for meg. Gutten bestod - til stor glede og mestringsfølelse.

Så var det kjøring. Vi tok utgangspunkt i de momenter sensor tidligere hadde sagt at var strykårsaken. Diskusjon og korreksjon.
Jeg prøvde meg først bakpå som ledsager. Men raskt fant jeg ut at å sitte bakpå var både "utrygt" og jeg hadde tilnærmet null oversikt over den øvrige trafikken; hvordan biler, busser og fotgjengere tedde seg i fht eleven. Så jeg plukket fram egen sykkel, koblet opp iPhonen med gammeldags "øreplugg og mikrofon" og brukte "tellerskritt" så det hylte etter.

Å kjøre bak og instruere etterhvert som ferdighetene hos eleven ble bedre var lærerikt. Hurtigkjøring, plassering i kjørefelt, svingkjøring, vikeplikt, gåendes adferd, myndighetspyramiden etc. Alt dette fikk jeg brynet meg på når jeg skulle instruere, korrigere og senere evaluere.

Så for å gjøre en lang story kort: Jeg føler at jeg har blitt en bedre mc-fører etter å ha ledsaget to stykker til bestått A1.

God karma
Motorsykkelkjøring er livslang læring. Og læring er kunnskap satt i praksis. Etter hver sving så må man kjapt evaluere før neste sving. Trygg motorsykkelkjøring kommer med erfaring.

"Motorsykkelkarma" er som et ekko av alt vi tenker, sier og til slutt gjør.

Derfor: Har du anledning til å være ledsager kommende år så anbefaler jeg det; du selv blir bedre av å gjøre andre bedre

Har kortet ned på innlegget ditt for å kun ta med det relevante for min kommentar.

Først og fremst godt jobbet. Du har virkelig gjort en innsats for disse nye mc-førerne. Min erfaring er at en selv lærer mye av å lære bort. At du har oppdatert deg på teori er veldig bra. Jeg har selv hatt ledsager (i fjor) som ikke var enig i hvordan jeg skulle plassere meg i sving. Han var da ‘opplært’ (i den grad det var god opplæring på 60-tallet) til å kjøre på sikt og ikke på handlingsrom. Andre kommenterer å ha lært av en onkel. Men det høres ikke ut som onkelen har vært like interessert i å holde seg oppdatert - og der ligger mye av problemet med å lære av onkler.

Du har også et godt poeng når det kommer til å lære det teoretiske. Ikke alle er ‘skoleflinke’ og lærer teorien gjennom selvstudier. Å forstå teorien gjennom å diskutere observasjoner både til fots og i bil tror jeg det er mange som lærer godt av - både å kunne identifisere god og dårlig kjøring.