Øl er gøy
og øl er egentlig ganske enkelt... det består som alle vet, av tre hovedingredienser utenom vann, og det er gjær, humle og malt
Gjær:
har mange oppgaver i ølet, det bidrar med kullsyre og alkohol, samt aroma. Forskjellige gjærtyper setter forskjellig grad av spor etter seg. Weissbier har f.eks et veldig tydelig gjærpreg, der bunnslammet (som skal drikkes) i hovedsak er gjær.
Her på vestlandet har gårdene gjerne egne gjærstammer som de bruker i tradisjonsbrygg. "Kveik" er vel den vanligste av disse, som tidvis også brukes i eplesider. Meget vellykket vil jeg si

Anbefaler en sider som heter "Humlepung" fra Aga Cideri. ... unnskyld sidesporet.
Humle:
bidrar med aroma og bitterhet. Det finnes flere hundre ulike sorter humle som kan brukes i øl.
Humle fungerer også som en form av konserveringsmiddel, ref IPA. En ølsort som blei brygget i England, og blei tilsatt mye humle så den skulle tåle frakten til India på seilskuter.
Malt-
det er egentlig korn som er maltet, og det er mange mange ulike typer. Mest brukt er byggmalt, men hvete er jo brukt i weissbier. Noen øl er laget av kun en sort av malt, mens andre ølsorter kan bestå av flere titalls sorter. de vanligste er f.eks sjokolademalt, karamellmalt, hvetmalt, fargemalt, pilsnermalt og alemalt.
Så må man i ølsammenheng også snakke om sødme, friskhet, fylde og bitterhet.
Sødme:
det er en grunnsmak og kan ikke luktes. Det er (i hovedsak) sukkeret i malten som gir sødme, f.eks sjokolademalt og karamellmalt i de mørke ølsortene. Sterkere øl kan gjerne være søtere enn de i lavere alkoholklasser.
Ægir Rallar er f.eks en relativt "søt" øl med smak av karamell, sjokolade og toffee. (ikke som i søtsaker i godtedisken selvsagt, vi snakker om hint av smak.
Friskhet:
det er i hovedsak kullsyre som gir friskhet, og noen ølsørter er så friske at ørevoksen nesten krakelerer når du drikker den.
Bokkøl er ofte ganske friskt, og jeg har også smakt noen belgiske ølsorter som gir ståpels :) Aas sin bokkøl som du får kjøpt på polet er en av mine absolutte favoritter
Fylde:
I hovedsak er det alkohol som bidrar med fylde, så de fyldige kraftige ølsortene finner man i første rekke på polet.
Stout og Porter er fyldige ølsorter, og juleøl i klasse 3 er også ofte en vinner.
Særlig Hansa sine
Bitterhet:
er en grunnsmak som ikke kan luktes og som krever litt tilvenning. Personlig er jeg ikke sååå glad i veldig mye bitterhet, men alt er en tilvenning. Weissbier har mindre grad av bitterhet, mens IPA har mer.
Aroma:
Er et langt kapittel, men i kort versjon: Det er gjær, humle og malt som spiller hovedrollene, og som påvirker på ulikt vis.
Temperatur er også viktig i denne sammenheng
Drikker du kald pils vil du oppleve lite aroma, for aromaen frigjøres i større grad ved noe høyere temperatur. En stout eller bokkøl skal f.eks helst drikkes ved noe høyere temperatur enn en pils.
(som tommelfingerregel, jo mørkere og fyldigere øl, jo høyere temperatur bør det ha når det skal drikkes, eller nytes)