Da er V7'ern på god vei til å runde 2500 km. siden den kom på veien i midten av april.
Og hvilket inntrykk sitter man igjen med etter disse kilometerne?
Kun positive opplevelser kan jeg, kan jeg uten forbehold slå fast.
Sykkelen synes å gå bedre og bedre for hver tur. Gassresponsen er kjapp og uten nøling og draget i motoren jevnt og forutsigbart. Godt moment i disse motorene og den oppleves faktisk som mer responsiv enn V85 TT motoren, som selvfølgelig har mer å by på høyere opp på turtallskurven.
Noe vibrasjoner, eller motorpuls, som jeg gjerne heller kaller det
, er det naturligvis. Men på ingen måte plagsom og ikke av det høyfrekvente slaget som fører til nummenhet i hender og føtter hos mange MC-førere.
Selv om jeg så langt kun h<ar hatt positive opplevelser med Guzzi'en skal det ikke stikker under en stol at støtdemperne kunne vært bedrfe, spesielt på de veiene i distrikgtet her jeg bor.
Men på vanlig og greit vedlikeholdt asfalt -og grusveier er de absolutt gode nok.
Men tyngre folk enn meg kan nok kjenne op behovet for kraftigere dempere, vil jeg tro...
V7'ern oppfører seg for øvrig på samme måte som jeg opplevde 390 Duke'en med full oppakning. Merker knapt at sykkelen er lastet opp med det mange av oss velger å ha med på tur for størst mulig grad av selvhushold. Det er jo det som er ekte MC-tur
.
Sykkelen er også enkel å vaske. Dvs. ikke like mange kriker og kroker som 1290'en.
Samtidig er Guzzi'en mer utsatt for riper.
Og det er spesielt to steder man skal være oppmerksom på med denne Specialmodellen, nemlig kromberøring med kjørestøvelen når sidestøtta skal ned. Her er det en litt for kort skyvespak/hendel, som gjør ast man ført kan komme bort i krommen på eksospottedekselet.
Samme deksel er også litt utsatt for støvelhælen under kjøring.
Men straks man er klar over dette er det lett å unngå unødvendig berøring.
Det andre er sidedekselet på høyre side for de av oss som slenger beinet over salen fra støttesida når vi skal ut på tur. Da kan det også forekomme berøring med dekselet.
Samme her, bare man er klar over dette unngås det lett.
guzziobs 1.JPG
guzziobs 2.JPG
mgtwin.JPG
mginstr.JPG
Disse luftkjølte Guzzimotorene er helt klart noe for seg selv. Her er ingen okjekjøler heller og slett ikke fire ventiler pr. sylinder. Og på ingen måte ventiljustering med shims. Nei, her er det skrue og mutter som gjelder
.
Og befriende enkel instrumentering.
Som tidligere nevnt, ingen bensinmåler, kun en varsellampe og trippteller som starter med å telle kilometere. Det viser seg at det går på ca. 13 liter bensin, om jeg ikke husker helt feil, når lampa tennes. Dvs. at man har åtte liter igjen på tanken.
Forbruk så langt, mellom 0,39 og 0,41/mil.
Så man kan altså kjøre et godt stykke på "reserven".
Som Stelvio'en jeg hadde så har heller ikke V7 850 Special hverken oljetrykksmåler eller oljetemp.måler.
Kanskje sykkelen burde hatt og samtidig skrevet noe i brukermanualen om å slå av tenningen om oljetemperaturen overstiger en viss grense. Spesielt ved saktegående kjøring, stans i trafikken når det er svært varmt, selvfølgelig.
Men det er vel slik, da, at disse Guzzifolkene vet hva de holder på med og som de allerede har holdt på med i godt over 50 år.
Har nevnt det og nevner det igjen; kjørte Moto Guzzi Stelvio med passasjer og full oppakning i saktegående trafikk i Milano mens gtemp.måleren i instrumentpanelet viste 46 grader og vi som satt på syklene holdt på å koke bort :-)å
Ingen av oss slo av tenninga på Guzzi'ene vi kjørte.
Nå hadde Stelvio'en riktignok oljekjøler. Men den var nok ikke spesielt effektiv der vi svettet oss gjennom det lettere trafikkaotiske Milano sommer 2013...
En tur jeg tenker tilbake på med stor glede, for øvrig.
Et skikkelig godt turminne!
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
! En utrolig kjøremaskin, som jeg gleder meg skikkelig til å legge ut på langtur igjen med i sommer! 
.
, var den klare konklusjonen jeg fikk...
"You can never escape the FOG (Fast Old Guys)" "
.
.