Bodde i Oslo noen få år som ung voksen på slutten av sytti- og begynnelsen åttitallet. Blant mine beste år, på mange måter, så langt i livet.
Men på den tiden var Oslo ganske annerledes enn hva byen er blitt til i de seneste årene.
Lengtet bare glimtvis tilbake til (stor)bytilværelsen etter jeg flyttet ut på bygda igjen.
I dag unngår jeg byen så sant jeg klarer. Er kun innom for nødvendigheter, som det er mest praktisk enkelte ganger å få gjort uten å reise for langt.
Men så er jeg "tvunget" til Oslobesøk stadig vekk siden mine døtre og barnebarn (enn så lenge) bor der ...
