Det AGM ikke har på lager er det , nesten uten unntak, 28 dagers leveringstid på. Grunnen til dette er en villet rentebærende politikk fra AGM. Handler du på nettet så får de pengene så og si umiddelbart. Du venter 28 dager + og de har rentene for en måned. En uting spørru meg. Klim handler du enkelt på Snellingen og har de ikke det du er ute etter så får de det fra sentrallageret i Nederland på et par dager.kaLARSnikov skrev: 25 jul 2022, 14:01 Så får hver enkelt avgjøre om det f.eks. er verdt å betale flere tusenlapper ekstra for å få en Klim jakke på et par dager i stedet for å vente en måned på at den skal komme inn på lager hos AGM...
Fra cruisings til grusings
Re: Fra cruisings til grusings
Mc-historikk: Suzuki ER50(1979-1981), BMW R1200GS lc 2018-2019), BMW R1250GSA (2019-2021), Honda Africa Twin DCT Adventure (2022---)
-
- Innlegg: 366
- Registrert: 22 jul 2020, 13:31
- Motorsykkelen din: '20 Tiger 900 Rally Pro
- Bosted: Østfold
Re: Fra cruisings til grusings
Regner med at de flinke gutta på Kus finner ut av hva det skyldes. Gaffelen hadde en liten lekkasje i fjor sommer pga. rusk i en pakning, men der har det vært tørt og fint siden og jeg kan ikke helt skjønne at det ikke skal slå ut på styringen før mange tusen kilometer senere. Styrelager er sikkert også en mulighet. Det jeg stusser mest på er at det slår ut så forskjellig avhengig av hvilken vei jeg svinger.AJ skrev: 12 okt 2023, 17:08 Kan være dekket, ja.
Men det kan også være styrelageret. Wobbling kan i mange tilfeller tilskrives slakk i styrelageret. Stramming kan hjelpe.
En annen årsak kan være lekkasje i gaffelen. Men det regner jeg med at du har sjekket.
Der siterte du noe jeg skrev i fjor, i ettertid har jeg faktisk kjøpt Klim fra AGM. I utgangspunktet plagg de hadde i butikken, men jeg endte opp med å måtte levere inn buksa og vente et par uker på et nytt par i annen størrelse. Litt annerledes opplegg så klart da det var en innbyttesituasjon.utc skrev: 12 okt 2023, 19:53 Det AGM ikke har på lager er det , nesten uten unntak, 28 dagers leveringstid på. Grunnen til dette er en villet rentebærende politikk fra AGM. Handler du på nettet så får de pengene så og si umiddelbart. Du venter 28 dager + og de har rentene for en måned. En uting spørru meg. Klim handler du enkelt på Snellingen og har de ikke det du er ute etter så får de det fra sentrallageret i Nederland på et par dager.
Når det gjelder å ta betalt før varen er sendt så er vel det strengt tatt ikke helt innafor i Norge? I alle fall om jeg tolker Forbrukertilsynet rett:
https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og ... -internettSelgeren kan kreve betaling for varen fra det tidspunkt den blir sendt fra selgeren til kjøperen. Dersom kjøperen bruker kredittkort eller debetkort ved betaling, kan selgeren reservere kjøpesummen på kortet ved bestilling. Kortet blir belastet samme dag som varen sendes.
Det betyr naturligvis ikke at det ikke forekommer...
Men bra tips om Snellingen, skal ha det i bakhodet om jeg skal handle mer Klim i fremtiden. Håper for øvrig at det blir en god stund til, med de prisene så er ikke dette klær jeg har intensjoner om å bytte ofte.
-
- Innlegg: 366
- Registrert: 22 jul 2020, 13:31
- Motorsykkelen din: '20 Tiger 900 Rally Pro
- Bosted: Østfold
Re: Fra cruisings til grusings
Røyk på en liten smell for noen uker siden og onsdag før påske hentet jeg hjem en 2020-modell Triumph Tiger 900 Rally Pro... Foreløpig har det ikke blitt stort mer enn kanskje rundt 20-25 mil totalt, men jeg kan ikke si annet enn at jeg er meget fornøyd og at det ikke minst er en ganske så betydelig oppgradering fra en 20 år gammel V-Strom 650.
Været ser ganske trist ut den neste uka og etter det vil jeg av andre årsaker trolig ikke kunne kjøre på 1-2 uker, men etter det håper jeg at sesongen virkelig kan starte for fullt. I fjor ble det ganske lite kjøring, i år er målet å dunke unna maaange mil
Været ser ganske trist ut den neste uka og etter det vil jeg av andre årsaker trolig ikke kunne kjøre på 1-2 uker, men etter det håper jeg at sesongen virkelig kan starte for fullt. I fjor ble det ganske lite kjøring, i år er målet å dunke unna maaange mil

Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
-
- Innlegg: 168
- Registrert: 22 mai 2020, 15:47
- Motorsykkelen din: 2005 Sportster 1200R/ 2005 Honda VFR800
- Bosted: Tønsberg
Re: Fra cruisings til grusings
Gratulerer med ny sykkel, dette blir nok klart en oppgradering ja. Moro med noe nytt 

21 BMW R1250RS 2025-
06 Honda Vfr800 2021-
05 HD Sportster 883R 2014-
03 Yamaha XJ600 2011-2014
85 Suzuki GSX 750ES 2002-2009
06 Honda Vfr800 2021-
05 HD Sportster 883R 2014-
03 Yamaha XJ600 2011-2014
85 Suzuki GSX 750ES 2002-2009
Re: Fra cruisings til grusings
Gratulerer :)
dypen
"You can never escape the FOG (Fast Old Guys)" "MC Logg"
Tempo Swing 150, Monark Maraton ILO Piano 50, Tempo Comet 60 +++ Suzuki AS 50, Yamaha LS2 100 første, Yamaha LS2 100 andre, Yamaha RS 100, Kawasaki Mach III H1 500, Honda CB750 Four K2, Kawasaki Z1000, Yamaha XT500, Baotian BT50QT, Chang Jiang 750 M1S sidevogn, Honda CB500X, KTM 1050 Adventure, Yamaha YZF-R1 5JJ, KTM 1290 Super Adventure S, Honda XL700VA Transalp, Kawasaki KZ900-A4, Kawasaki Z1A 900, BMW K1600GT, Yamaha XS500D 1H2, BMW R 1250 GS Adventure, Kawasaki GPX750R F1

Tempo Swing 150, Monark Maraton ILO Piano 50, Tempo Comet 60 +++ Suzuki AS 50, Yamaha LS2 100 første, Yamaha LS2 100 andre, Yamaha RS 100, Kawasaki Mach III H1 500, Honda CB750 Four K2, Kawasaki Z1000, Yamaha XT500, Baotian BT50QT, Chang Jiang 750 M1S sidevogn, Honda CB500X, KTM 1050 Adventure, Yamaha YZF-R1 5JJ, KTM 1290 Super Adventure S, Honda XL700VA Transalp, Kawasaki KZ900-A4, Kawasaki Z1A 900, BMW K1600GT, Yamaha XS500D 1H2, BMW R 1250 GS Adventure, Kawasaki GPX750R F1
- AJ
- Administrator
- Innlegg: 39726
- Registrert: 30 sep 2006, 18:46
- Motorsykkelen din: KTM 1290 SA S, ('18), Moto Guzzi v7 850 Special 100 year Anniversary
- Bosted: Lunner på Hadeland
- Kontakt:
Re: Fra cruisings til grusings
Gratulerer så mye!
Hvit MC synes i hvert fall jeg er spesielt stas. Husker jeg fikk mye oppmerksom med min hvite Moto Guzzi Stelvio i sin tid.
Ikke bare pga. av fargen, selvfølgelig, siden det jo var en Guzzi
. Men fikk mange kommentarer på at folk syntes den så spesielt bra ut som hvit.
Hvit MC synes i hvert fall jeg er spesielt stas. Husker jeg fikk mye oppmerksom med min hvite Moto Guzzi Stelvio i sin tid.
Ikke bare pga. av fargen, selvfølgelig, siden det jo var en Guzzi

_________________________________________________________________________
De som ønsker å bidra økonomisk til driften av forumet kan benytte et av alternativene her.


De som ønsker å bidra økonomisk til driften av forumet kan benytte et av alternativene her.
- Domino
- Innlegg: 1184
- Registrert: 06 jul 2020, 23:03
- Motorsykkelen din: 2011 Triumph Tiger 800
- Bosted: Troms
Re: Fra cruisings til grusings
Gratulerer! Det blir aldri feil med en hvit Tiger!
-
- Innlegg: 366
- Registrert: 22 jul 2020, 13:31
- Motorsykkelen din: '20 Tiger 900 Rally Pro
- Bosted: Østfold
Re: Fra cruisings til grusings
Slang på en ny vindskjerm fra Givi på lørdag. Bare noe større... (ny skjerm lagt over original før demontering)
Men syns ikke det ble så verst ferdig montert:
Syns kanskje sykkelen totalt ser hakket tøffere ut med den originale skjermen, men med denne er det til gjengjeld fullstendig vindstille slik at jeg i enda større grad kan nyte lyden av trippelmotoren. Det blir nok også mer komfortabelt i lengden når man etterhvert skal på ymse langturer, men det spørs nok om kanskje originalskjermen fyker på igjen om man skal på grustur, forsøke seg på TET, osv.
@Tore L: Dette er tilsvarende skjerm som den du kikket på for din GT Pro ift. høyden, men litt annerledes pga. - antar jeg - små forskjeller på Rally og GT variantene. (D6418ST vs. D6415ST) De er like høye, din variant er i tillegg litt bredere på det bredeste. Jeg kan ikke forstå annet enn at de bør fungere ca. like bra og kan således ikke gjøre annet enn å anbefale Givi om du er på jakt etter mindre vind.
Men syns ikke det ble så verst ferdig montert:
Syns kanskje sykkelen totalt ser hakket tøffere ut med den originale skjermen, men med denne er det til gjengjeld fullstendig vindstille slik at jeg i enda større grad kan nyte lyden av trippelmotoren. Det blir nok også mer komfortabelt i lengden når man etterhvert skal på ymse langturer, men det spørs nok om kanskje originalskjermen fyker på igjen om man skal på grustur, forsøke seg på TET, osv.
@Tore L: Dette er tilsvarende skjerm som den du kikket på for din GT Pro ift. høyden, men litt annerledes pga. - antar jeg - små forskjeller på Rally og GT variantene. (D6418ST vs. D6415ST) De er like høye, din variant er i tillegg litt bredere på det bredeste. Jeg kan ikke forstå annet enn at de bør fungere ca. like bra og kan således ikke gjøre annet enn å anbefale Givi om du er på jakt etter mindre vind.
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
- Tore L
- Innlegg: 1041
- Registrert: 08 jul 2014, 12:25
- Motorsykkelen din: 24 BSA GoldStar 650 -24 Triumph Tiger 900 GT Pro
- Bosted: Sarpsborg ( Er fra Fredrikstad)
Re: Fra cruisings til grusings
Det der så bra ut, skal bestille en jeg også. :)
Tore Ludvigsen
x - 75 Kawasaki Z 900 - LS 4371
x - 81 Kawasaki Z 650 SR - YU 4225
x - 85 Suzuki GS 650 Katana - ZK 5773
x - 97 Yamaha XJ 900 Diversjon - BP 7238
x - 06 BMW K1200 GT - BH 4697
x - 10 BMW K1300 GT - KP 8260
x - 18 BMW R1200 GS - CU 7348
x - 07 BMW K1200 GT - LV 6118
x - 75 Kawasaki Z 900 - LS 4371
x - 81 Kawasaki Z 650 SR - YU 4225
x - 85 Suzuki GS 650 Katana - ZK 5773
x - 97 Yamaha XJ 900 Diversjon - BP 7238
x - 06 BMW K1200 GT - BH 4697
x - 10 BMW K1300 GT - KP 8260
x - 18 BMW R1200 GS - CU 7348
x - 07 BMW K1200 GT - LV 6118
-
- Innlegg: 366
- Registrert: 22 jul 2020, 13:31
- Motorsykkelen din: '20 Tiger 900 Rally Pro
- Bosted: Østfold
Re: Fra cruisings til grusings
4 kæll
3 Africa Twin
1 Tiger
10 dager
9 land
19 fjellpass
~480 mil
For en stakkars bygdekar som knapt har satt sine bein på utsiden av Skandinavia så var dette en tur jeg kommer til å huske i lang tid.
Dag en var hovedsakelig en transportetappe nedover i Sverige. Middag på Rosegarden Neo Asian på Varberg og ankomst Ystad ca. kl. 2100 hvor vi relativt kjapt kom oss på fergen til Swinoujscie, Polen. Begivenhetsløs overfart preget av ok øl og historiens tristeste burger, som av en i reisefølget ble beskrevet som "kokt svinekjøttdeig og soggy brød varmet i mikro". Tror ikke det var et eneste saltkorn å oppdrive i den kjøttbiten. Agurken var ganske grei og den var de generøse med.
Dag to fikk vi erfare veibygging i stor skala i Polen omtrent umiddelbart etter at vi fikk hjulene på land. Uendelige mengder med motorvei under konstruksjon nedover her, men med tilhørende anleggs-fartsgrenser samt polske øvelseskjørere så gikk det rimelig trått i starten. Solid frokost inntatt på Gospoda pod Przybiernowem før vi dundret videre. Utover dagen gikk det mest i ymse landeveier, ledsaget av Calimoto. Polen har mye skog og mye jordbruk. Planen var telt eller hytte på en campingplass i sørvestlige Polen, men da det i halv tre tiden tikket inn stormvarsel på telefonene våre som var avsluttet med "seek shelter" så måtte vi kaste oss rundt og finne på noe nytt. Løsningen ble en liten omvei innom Zittau, Tyskland hvor vi tok inn på Hotell Riedel. Egen garasje med masse sykler som ble låst på natten og ok standard på rommene til ca. 500,- per snute. Middagen tok vi på "Irish Pub" (det sto dog et annet navn over døra, men det husker jeg ikke i farten). God mat, god øl.
Dag tre gikk ferden gjennom Tsjekkia. Flotte landeveier, men mye av dagen gikk bort i at den ene Hondaen trengte nytt bakdekk (den hadde tross alt allerede rullet hele veien fra Kirkenes). Mellom en times siesta midt på dagen, farting etter dekk og at lærlinger skulle få innføring i dekkskifte på motorsykkel så dro det på flere timer. Vi ankom Hotel Prachen kun minutter før middagsserveringen stengte og rakk akkurat å få med oss en øl og en biff. God biff selv om kokken tydeligvis ikke forsto begrepet "medium stekt". Igjen 500,- per pers for turens største hotellrom. Gjennom hele turen kjørte vi hovedsakelig 2x tomannsrom. I dette tilfellet fikk vi et hotellrom med to separate soverom, hvert utstyrt med dobbelseng. Ingen garasje, men egen parkeringsplass i bakgården med egen port som ble lukket og låst på natten slik at sykler og bagasje kunne stå trygt.
Sykler stroppet fast på ferge til Polen Lugaren på MF Polonia Frokost i Polen Pause i et skogholt i Polen Masse modellbiler og -motorsykler på Hotell Riedel Vel fremme på Hotel Prachen, Tsjekkia
Godt med lys på rommet, jeg hadde seks vinduer og en TV og vant dermed "best rom på rommet" Biff til kvelds
3 Africa Twin
1 Tiger
10 dager
9 land
19 fjellpass
~480 mil
For en stakkars bygdekar som knapt har satt sine bein på utsiden av Skandinavia så var dette en tur jeg kommer til å huske i lang tid.
Dag en var hovedsakelig en transportetappe nedover i Sverige. Middag på Rosegarden Neo Asian på Varberg og ankomst Ystad ca. kl. 2100 hvor vi relativt kjapt kom oss på fergen til Swinoujscie, Polen. Begivenhetsløs overfart preget av ok øl og historiens tristeste burger, som av en i reisefølget ble beskrevet som "kokt svinekjøttdeig og soggy brød varmet i mikro". Tror ikke det var et eneste saltkorn å oppdrive i den kjøttbiten. Agurken var ganske grei og den var de generøse med.
Dag to fikk vi erfare veibygging i stor skala i Polen omtrent umiddelbart etter at vi fikk hjulene på land. Uendelige mengder med motorvei under konstruksjon nedover her, men med tilhørende anleggs-fartsgrenser samt polske øvelseskjørere så gikk det rimelig trått i starten. Solid frokost inntatt på Gospoda pod Przybiernowem før vi dundret videre. Utover dagen gikk det mest i ymse landeveier, ledsaget av Calimoto. Polen har mye skog og mye jordbruk. Planen var telt eller hytte på en campingplass i sørvestlige Polen, men da det i halv tre tiden tikket inn stormvarsel på telefonene våre som var avsluttet med "seek shelter" så måtte vi kaste oss rundt og finne på noe nytt. Løsningen ble en liten omvei innom Zittau, Tyskland hvor vi tok inn på Hotell Riedel. Egen garasje med masse sykler som ble låst på natten og ok standard på rommene til ca. 500,- per snute. Middagen tok vi på "Irish Pub" (det sto dog et annet navn over døra, men det husker jeg ikke i farten). God mat, god øl.
Dag tre gikk ferden gjennom Tsjekkia. Flotte landeveier, men mye av dagen gikk bort i at den ene Hondaen trengte nytt bakdekk (den hadde tross alt allerede rullet hele veien fra Kirkenes). Mellom en times siesta midt på dagen, farting etter dekk og at lærlinger skulle få innføring i dekkskifte på motorsykkel så dro det på flere timer. Vi ankom Hotel Prachen kun minutter før middagsserveringen stengte og rakk akkurat å få med oss en øl og en biff. God biff selv om kokken tydeligvis ikke forsto begrepet "medium stekt". Igjen 500,- per pers for turens største hotellrom. Gjennom hele turen kjørte vi hovedsakelig 2x tomannsrom. I dette tilfellet fikk vi et hotellrom med to separate soverom, hvert utstyrt med dobbelseng. Ingen garasje, men egen parkeringsplass i bakgården med egen port som ble lukket og låst på natten slik at sykler og bagasje kunne stå trygt.
Sykler stroppet fast på ferge til Polen Lugaren på MF Polonia Frokost i Polen Pause i et skogholt i Polen Masse modellbiler og -motorsykler på Hotell Riedel Vel fremme på Hotel Prachen, Tsjekkia
Godt med lys på rommet, jeg hadde seks vinduer og en TV og vant dermed "best rom på rommet" Biff til kvelds
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
-
- Innlegg: 366
- Registrert: 22 jul 2020, 13:31
- Motorsykkelen din: '20 Tiger 900 Rally Pro
- Bosted: Østfold
Re: Fra cruisings til grusings
Dag fire startet med typisk hotellfrokost før vi la kursen videre sørover. Vi krysset etter hvert inn i Tyskland hvor vi fulgte GPS til Obernzell akkurat i det en liten ferge la til. Det var visst nettopp denne det var meningen at vi skulle ta videre, så da ble det en kort båttur over Donau og inn i Østerrike. Nesten umiddelbart på andre siden fikk vi vår første antydning til fjellklatring da GPS'en ville ha oss rett over veien og opp i en skråning på noe som for oss virket mer som en litt bred sykkelsti i retning Hütt. Middagen ble en helt utmerket burger med pommes frites hos Seeseitn Streetfood/Foodtruck. Noen timer senere ankom vi Panorama Camp et steinkast fra Zell am See. Her ble telt slått opp for første og siste gang på turen. Flotters utsikt mot fjell på flere sider. Litt uheldig med at vi havnet helt ut mot en nærliggende hovedvei, men det gikk ganske stille for seg på natten slik at man ikke fikk søvnen forstyrret før litt utpå morgenkvisten da det alikevel var på tide å komme seg videre.
Dag fem startet friskt med en tur opp Großglockner så snart teltet var pakket tilbake på sykkelen. Fulltreffer av en frokost på F.A.T. Mankei litt på bortsiden av toppen - her er det for øvrig også litt Porsche-relatert historie for de som har moro av slikt. Nydelig vær, nydelig utsikt. Veien opp var skikkelig artig, veien ned litt mindre sådan for min del da jeg fikk en følelse av at bakhjulet slapp i et par svinger - noe som trolig var innbilning, men nok til å forsure opplevelsen litt. Jeg merket at jeg var litt "off" hele denne dagen som gjorde at inntoget til Italia ikke var fullt så gøy som det burde ha vært. Heldigvis gikk dette over og fenomenet gjentok seg ikke i løpet av turen. Vi landet i garasjen på Energy Hotel i Calceranica al Lago. Flotte hotellrom som også hadde turens eneste varmepumpe. Det kom godt med tatt i betraktning at dette visstnok var i opptakten til en hetebølge og syklene hadde flere ganger i løpet av dagen målt nesten 40 grader i lufttemperatur. Prisen var blant de høyere med drøye 700,- per person. Vi tuslet en snau halvtime forbi et par campingplasser med tilhørende fullstappede spisesteder før vi litt på utkanten traff på Panorama Ristorante Pizzeria. God øl og den beste pizzaen jeg noensinne har klart å trykke i trynet. Utmerket kundeservice som vi fikk erfare da det etter hvert begynte å rulle inn et ganske kraftig tordenvær. Her snakker vi konstant lyn, ulikt noe vi jeg noengang har sett her på østlandet i Norge. Dette var veldig fint å se på i starten, helt til det plutselig befant seg rett over oss og alle gjestene ble evakuert innendørs. Uværet slo også ut kortterminalen og det var litt tamt med Euro i lommebøkene våre, men personalet hadde ingen ende på forslag til hvordan det kunne løses med å f.eks. betale det vi ville og komme tilbake neste morgen for å gjøre opp resten. Heldigvis slapp vi dette da terminalen til slutt kom "online" igjen og vi fikk betalt alt. Med beskjed om at "only God knows" hvor lenge styrtregnet vil vare så besluttet vi at det bare var å brette frem de norske genene og ta beina fatt tilbake til hotellet. Vi ble tilbudt å låne paraplyer, men takket nei for å unngå en ekstra omvei neste morgen. Gåturen var mildt sagt bløt og vi hadde tidvis vannet godt over anklene. I vår uendelige visdom hadde vi også valgt nettopp denne kvelden til å lufte kjøreutstyr og støvler på varandaen, samt noe skittetøy som hadde fått en runde med såpe i dusjen. Her var det bare å helle vann ut av støvler og la det stå til tørk videre. Naborommet fikk litt sol på verandaen på morgenkvisten som løste det meste og temperaturen under kjøring neste dag fikset resten - i alle fall for kjøreutstyret. "Klesvasket" og skoene jeg gikk i var fortsatt bløte da jeg kom hjem...
Artig liten verktøystasjon i Tyskland. Disse så vi flere av nedover, selv i større byer fikk de tilsynelatende stå i fred I Tyskland før avgang over Donau, til Østerrike Utsikt fra campingen Großglockner, utsikt ved F.A.T Mankei ...og motsatt side
En i følget hadde et AGM klistremerke og så sitt snitt til å sette vårt (og AGM sitt) preg på skiltet Vel fremme i garasjen på Energy Hotel Fint rom ...og fin utsikt Vi så ikke mye regn mens vi kjørte i løpet av turen, men det lille vi kom inn i satt sine spor
Dag fem startet friskt med en tur opp Großglockner så snart teltet var pakket tilbake på sykkelen. Fulltreffer av en frokost på F.A.T. Mankei litt på bortsiden av toppen - her er det for øvrig også litt Porsche-relatert historie for de som har moro av slikt. Nydelig vær, nydelig utsikt. Veien opp var skikkelig artig, veien ned litt mindre sådan for min del da jeg fikk en følelse av at bakhjulet slapp i et par svinger - noe som trolig var innbilning, men nok til å forsure opplevelsen litt. Jeg merket at jeg var litt "off" hele denne dagen som gjorde at inntoget til Italia ikke var fullt så gøy som det burde ha vært. Heldigvis gikk dette over og fenomenet gjentok seg ikke i løpet av turen. Vi landet i garasjen på Energy Hotel i Calceranica al Lago. Flotte hotellrom som også hadde turens eneste varmepumpe. Det kom godt med tatt i betraktning at dette visstnok var i opptakten til en hetebølge og syklene hadde flere ganger i løpet av dagen målt nesten 40 grader i lufttemperatur. Prisen var blant de høyere med drøye 700,- per person. Vi tuslet en snau halvtime forbi et par campingplasser med tilhørende fullstappede spisesteder før vi litt på utkanten traff på Panorama Ristorante Pizzeria. God øl og den beste pizzaen jeg noensinne har klart å trykke i trynet. Utmerket kundeservice som vi fikk erfare da det etter hvert begynte å rulle inn et ganske kraftig tordenvær. Her snakker vi konstant lyn, ulikt noe vi jeg noengang har sett her på østlandet i Norge. Dette var veldig fint å se på i starten, helt til det plutselig befant seg rett over oss og alle gjestene ble evakuert innendørs. Uværet slo også ut kortterminalen og det var litt tamt med Euro i lommebøkene våre, men personalet hadde ingen ende på forslag til hvordan det kunne løses med å f.eks. betale det vi ville og komme tilbake neste morgen for å gjøre opp resten. Heldigvis slapp vi dette da terminalen til slutt kom "online" igjen og vi fikk betalt alt. Med beskjed om at "only God knows" hvor lenge styrtregnet vil vare så besluttet vi at det bare var å brette frem de norske genene og ta beina fatt tilbake til hotellet. Vi ble tilbudt å låne paraplyer, men takket nei for å unngå en ekstra omvei neste morgen. Gåturen var mildt sagt bløt og vi hadde tidvis vannet godt over anklene. I vår uendelige visdom hadde vi også valgt nettopp denne kvelden til å lufte kjøreutstyr og støvler på varandaen, samt noe skittetøy som hadde fått en runde med såpe i dusjen. Her var det bare å helle vann ut av støvler og la det stå til tørk videre. Naborommet fikk litt sol på verandaen på morgenkvisten som løste det meste og temperaturen under kjøring neste dag fikset resten - i alle fall for kjøreutstyret. "Klesvasket" og skoene jeg gikk i var fortsatt bløte da jeg kom hjem...
Artig liten verktøystasjon i Tyskland. Disse så vi flere av nedover, selv i større byer fikk de tilsynelatende stå i fred I Tyskland før avgang over Donau, til Østerrike Utsikt fra campingen Großglockner, utsikt ved F.A.T Mankei ...og motsatt side
En i følget hadde et AGM klistremerke og så sitt snitt til å sette vårt (og AGM sitt) preg på skiltet Vel fremme i garasjen på Energy Hotel Fint rom ...og fin utsikt Vi så ikke mye regn mens vi kjørte i løpet av turen, men det lille vi kom inn i satt sine spor
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Sist redigert av kaLARSnikov den 01 jul 2024, 14:51, redigert 1 gang totalt.
-
- Innlegg: 366
- Registrert: 22 jul 2020, 13:31
- Motorsykkelen din: '20 Tiger 900 Rally Pro
- Bosted: Østfold
Re: Fra cruisings til grusings
Dag seks hadde jeg plastposer rundt føttene hele dagen for å unngå fukt på sokkene da støvlene fortsatt var råe på morningen, selv etter å ha stekt litt i morgensolen. Ellers forsvant dagen i et uendelig virvar av hårnålssvinger og vi endte vel med totalt 8 italienske fjellpass på denne ene dagen. Jeg kan ikke navnet på noen av de bortsett fra at jeg iflg. Google Timeline var innom Passo San Rocco og jeg kommer aldri til å glemme det vi døpte Passo Del Dritto. Det kan virke som at dette egentlig heter Passo De Val Fredda basert på denne videoen som kjører deler av ruten vi tok, ev. Goletto Gaver/Goletto di Cadino/Passo di Croce Domini om man skal tro denne. Dette var rimelig ubehagelige greier da veien er tidvis rimelig smal og vi hadde masse motgående trafikk i form av både motorsykler og biler. Han ene i følget med høydeskrekk fikk nok en gang kjørt seg og en annen begynte smått å utvikle høydeskrekk selv. Den siste timen kjørte vi i veldig kraftig sidevind, såpass at jeg tenkte at dette ikke var forsvarlig å kjøre i, men det viste ikke tegn til å bli noe annet enn verre så det var bare å dryle på og komme seg til hotellet - som var i opptakten til nok et pass: Italosvizzero. Her nærmet vi oss 800,- per hode pluss nærmere 300,- per stykk for øl og middag på hotellet. Maten var for øvrig verdt det da vi fikk servert en tre-retters med ekte italiensk pasta, en overraskende mettende tallerken med ost og skinke (med tilhørende olivenolje og brød, naturligvis) og avsluttet med nydelig gelato. Rommet var bra og man kunne ikke gjøre annet enn å bli imponert over mengden motorsykler som dundret ned fra passet lenge etter at det ble bek svart ute.
Dag syv. Heldigvis hadde vi fått god trening i fjellpass dagen før for nå skulle vi rett opp i Splügenpasset. Under bedre omstendigheter er nok ikke dette så ille, langt bedre enn enkelte partier vi kjørte dagen før, men med regn og en temperatur som stadig sank nedover så tenkte jeg på veien oppover at jeg ikke ville blitt overrasket på om nedbøren gikk over til snø. Heldigvis stanset temperaturen på 4 grader i følge min sykkel (6 grader i følge Hondaene) og regnet forble regn. Med heftig sidevind og både bobiler og campingvogner i møte så var det alikevel ubehagelig nok på vei opp og turen ned var preget av at sykkelen påpekte at jeg måtte kjøre pent da det var fare for is på veien. Vel nede (og nå i Sveits) gikk det for det meste i bedagelige landeveier videre. Etter mengden pass og hårnålssvinger de siste dagene så gikk samtlige svingete partier som en lek. I tillegg var det nå søndag slik at vi hadde mye av veiene helt for oss selv. Vi startet dagen i Italia, kjørte inn i Sveits, kikket innom Liechtenstein når vi først var så nærme, surret kjapt innom Østerrike igjen og landet til syvende og sist i Nürnberg og dagen ble da stående som rekord i antall forskjellige land på én dag. Etter et par runder rundt de samme kvartalene pga. mye veiarbeid og enveiskjørte gater så klarte vi til slutt å lokalisere Hotell Leonardo. Helt ok hotell, men parkeringsplassen deres var dessverre full slik at vi måtte stå på en offentlig parkering på andre siden av gata. Prisen var ok, bare 6-7 Euro for et døgn, men hele nabolaget virket veldig shady så her dro vi på med det som fantes av skivelås med alarm samt kabler og hengelåser. I tillegg dro vi med oss omtrent alt bortsett fra selve koffertene inn. Vi var nok litt i overkant nervøse da syklene fremsto som fullstendig urørte dagen etter. Dagens middag hadde vi tatt på McDonald's tidligere på dagen så til kvelds ble det bare et par øl i hotellbaren mens vi så Tyskland spille uavgjort mot Sveits. Dette førte til enorm feiring og vi fikk gleden av halvannen time med skriking og bilhorn i alle byens gater før det etter hvert stilnet og vi fikk nattero.
Utsikten da jeg våknet Beinstrekk på toppen av Splügenpasset Pacsafe gjorde at man ikke bekymret seg så mye for campingutstyret, her på parkering i Nürnberg Øl og fotballkamp
Dag syv. Heldigvis hadde vi fått god trening i fjellpass dagen før for nå skulle vi rett opp i Splügenpasset. Under bedre omstendigheter er nok ikke dette så ille, langt bedre enn enkelte partier vi kjørte dagen før, men med regn og en temperatur som stadig sank nedover så tenkte jeg på veien oppover at jeg ikke ville blitt overrasket på om nedbøren gikk over til snø. Heldigvis stanset temperaturen på 4 grader i følge min sykkel (6 grader i følge Hondaene) og regnet forble regn. Med heftig sidevind og både bobiler og campingvogner i møte så var det alikevel ubehagelig nok på vei opp og turen ned var preget av at sykkelen påpekte at jeg måtte kjøre pent da det var fare for is på veien. Vel nede (og nå i Sveits) gikk det for det meste i bedagelige landeveier videre. Etter mengden pass og hårnålssvinger de siste dagene så gikk samtlige svingete partier som en lek. I tillegg var det nå søndag slik at vi hadde mye av veiene helt for oss selv. Vi startet dagen i Italia, kjørte inn i Sveits, kikket innom Liechtenstein når vi først var så nærme, surret kjapt innom Østerrike igjen og landet til syvende og sist i Nürnberg og dagen ble da stående som rekord i antall forskjellige land på én dag. Etter et par runder rundt de samme kvartalene pga. mye veiarbeid og enveiskjørte gater så klarte vi til slutt å lokalisere Hotell Leonardo. Helt ok hotell, men parkeringsplassen deres var dessverre full slik at vi måtte stå på en offentlig parkering på andre siden av gata. Prisen var ok, bare 6-7 Euro for et døgn, men hele nabolaget virket veldig shady så her dro vi på med det som fantes av skivelås med alarm samt kabler og hengelåser. I tillegg dro vi med oss omtrent alt bortsett fra selve koffertene inn. Vi var nok litt i overkant nervøse da syklene fremsto som fullstendig urørte dagen etter. Dagens middag hadde vi tatt på McDonald's tidligere på dagen så til kvelds ble det bare et par øl i hotellbaren mens vi så Tyskland spille uavgjort mot Sveits. Dette førte til enorm feiring og vi fikk gleden av halvannen time med skriking og bilhorn i alle byens gater før det etter hvert stilnet og vi fikk nattero.
Utsikten da jeg våknet Beinstrekk på toppen av Splügenpasset Pacsafe gjorde at man ikke bekymret seg så mye for campingutstyret, her på parkering i Nürnberg Øl og fotballkamp
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
-
- Innlegg: 366
- Registrert: 22 jul 2020, 13:31
- Motorsykkelen din: '20 Tiger 900 Rally Pro
- Bosted: Østfold
Re: Fra cruisings til grusings
Dag åtte markerte starten på slutten. Vi endte forrige dag et solid stykke inn i Tyskland, men vi hadde mange mil igjen og planen til de fleste var å være hjemme på onsdag. Dette betød at vi måtte klemme på litt. I tillegg begynte vi å merke kombinasjonen tyske priser og fotball-EM gjorde at det ble vanskeligere å finne overnattingssteder som hadde noe ledig, og de vi fant var gjerne svindyre. Vi tok en råsjans og booket Oste Hotel i Bremenvörde. Dette er en etappe som iflg. Google med raskeste vei er 624 kilometer og snaue syv timer i salen. Vi endte nok på litt mer i begge kategorier da alle enstemming vedtok at vi rett og slett ikke orket en hel dag på tyske motorveier. Fullastede tursykler har lite i den type trafikk (og hastigheter) å gjøre, men noen etapper her og der ble det nødvendigvis for å rekke frem før dagen var helt over. De siste milene holdt vi oss på landeveier og her var det endeløse sletter med gedigne bjørke-alléer, kun avbrutt av en og annen liten landsby. I løpet av dagen fikk jeg også gleden av å teste currywurst, som var en massiv innertier. Vel fremme var det ikke noe annet enn en bensinstasjon å oppdrive, men de hadde både øl og snacks som vi tok med oss tilbake til hotellet og fortærte rundt et bord på utsiden. Fine rom, men også de dyreste med nesten 800,- per hode. Ingen garasje eller innelåst parkering, men for øvrig god plass og hotellet ligger på en liten øy hvor det var særdeles lite trafikk ute.
Dag ni var målet å komme seg minst til København for å kunne ha en overkommelig distanse hjem på onsdag. Dette betydde nok en dag på nærmere 60 mil med mye motorvei-dunking. Vi krysset inn i Danmark ca. midt på ettermiddagen og tok en velsmakende burger-lunsj på Padborg Pizza, lykkelige over å endelig kunne kommunisere med folk på norsk igjen. Mer motorvei og noen imponerende broer senere så hadde vi kommet oss så langt som Geg Hotel i Härslöv, Sverige! Her var vi med andre ord godt forbi skjema. Underveis fikk vi "gleden" av å flette mellom filene både på tysk og dansk motorvei da trafikken tidvis sto nesten bom stille, pga. veiarbeid i Tyskland og pga. bilulykke i Danmark. Man må bare applaudere kjørekulturen i begge land hvor biler i alle felt ga plass til fire motorsyklister etter beste evne. Et lite stykke før hotellet mistet vi sistemann i følget og fant til slutt ut at vedkommende hadde punktert på bakhjulet - samme dekk som ble kjøpt og montert i Tsjekkia noen dager tidligere. Forsikring ble brukt og redningsbil kontaktet. Vedkommende hadde ikke bil egnet for motorsykkelfrakt i nærheten, så løsningen ble at sykkelen ble stående til dagen etter mens redningsbilen leverte sjåføren til hotellet og hentet han neste morgen. Punkteringen skjedde kun et par kilometer fra et dekkhotell som hadde passende dekk på lager. Kule hotellrom med en dobbelseng nede og to enkeltsenger opp en stige, på en hems. Under 500,- for hver, men ingen frokost inkludert.
Dag ti, innspurten. Han som punkterte ble som nevnt hentet grytidlig for å fikse nytt dekk og peiset videre mot Finnmark. En annen slo følge før han peiset videre mot østlandet for å rekke hjem før hans familie dro på ferie. Da gjensto kun to av oss som kunne ta dagen fart helt i eget tempo siden vi skulle hjem til omtrent samme sted og hadde omtrent like god tid (dvs. vi hadde ferie ut uka, men et brennende ønske om å parkere sykkelen i garasjen og ræva på sofaen før dagens ende). Frokosten ble en ypperlig fish and chips på Old Mike's Diner i Örkelljunga før vi dunket landevei til Three Moose i Grästorp. Her tok vi frokosten på dag to etter telting lands Väneren for noen uker siden, så her visste vi at det var bra mat. Resten av turen hjem var ellers ganske begivenhetsløs.
Vel hjemme har jeg en konto som er rundt 10-15 tusen fattigere enn da jeg reiste (mat, bensin og overnattinger), men et hode fylt med uforglemmelige minner. Både sykkel og sjåfør har virkelig fått kjørt seg, og mens sistnevnte mot slutten måtte ty til både Paracet og Voltarol gel for å lindre senebetennelser og muskelknuter i bauger og kanter så har førstnevnte - altså Tiger'en - demonstrert utover enhver tvil at dette virkelig er en sykkel som spiser alt du kaster på den. Selv med fulle alukofferter og en halvfull toppboks i tillegg til en 35-liters drybag fylt til randen med campingutstyr så sluker den både landevei og motorvei, morsomme svinger, hårnålssvinger og bratte bakker både opp og ned. Navnet er kanskje Tiger, men i Italia tenkte jeg at dette egentlig må være en fjellgeit der jeg i enkelte hårnålssvinger måtte kjøre helt i innersvingen pga. møtende trafikk, noe som for meg opplevdes omtrent som å kjøre rett opp en vegg. De to med DCT-kasser på sine Africa Twins satt nok stor pris på disse og jeg kjente at etter et par dager med mye sluring i bratte fjellpass så var det deilig å i det minste kunne hvile clutchhånda ellers takket være quickshifteren. Man lærer absolutt sykkelen å kjenne på en slik tur og jeg har uten tvil vokst som sjåfør som følge av dette.
Et par av passene har jeg ingen intensjoner om å noensinne kjøre igjen selv om sjansen skulle by seg, men jeg er glad jeg har gjort det. Großglockner kan jeg gjerne ta igjen og Splügen er nok ikke så ille i bedre vær. Ellers tenker jeg vi ikke prøver Tyskland på to dager igjen med det første. En bekjent tok hele Tyskland på én dag for ikke så lenge siden og jeg tror på at det var en mindre hyggelig opplevelse.
Nå gjenstår bare å booke tid hos AGM til service og generell sjekk og dulling. Og så får man kanskje smått begynne å planlegge neste års tur, som foreløpig ligger an til å bli opp og ned Norge og Sverige...
Currywurst fra en liten bod på utsiden av en Rewe Geg Hotel i Sverige. Bittelitt grus den siste biten og man hører trafikken fra E6 ganske godt om man har dør/vindu åpent, men ellers et ganske artig konsept
Dag ni var målet å komme seg minst til København for å kunne ha en overkommelig distanse hjem på onsdag. Dette betydde nok en dag på nærmere 60 mil med mye motorvei-dunking. Vi krysset inn i Danmark ca. midt på ettermiddagen og tok en velsmakende burger-lunsj på Padborg Pizza, lykkelige over å endelig kunne kommunisere med folk på norsk igjen. Mer motorvei og noen imponerende broer senere så hadde vi kommet oss så langt som Geg Hotel i Härslöv, Sverige! Her var vi med andre ord godt forbi skjema. Underveis fikk vi "gleden" av å flette mellom filene både på tysk og dansk motorvei da trafikken tidvis sto nesten bom stille, pga. veiarbeid i Tyskland og pga. bilulykke i Danmark. Man må bare applaudere kjørekulturen i begge land hvor biler i alle felt ga plass til fire motorsyklister etter beste evne. Et lite stykke før hotellet mistet vi sistemann i følget og fant til slutt ut at vedkommende hadde punktert på bakhjulet - samme dekk som ble kjøpt og montert i Tsjekkia noen dager tidligere. Forsikring ble brukt og redningsbil kontaktet. Vedkommende hadde ikke bil egnet for motorsykkelfrakt i nærheten, så løsningen ble at sykkelen ble stående til dagen etter mens redningsbilen leverte sjåføren til hotellet og hentet han neste morgen. Punkteringen skjedde kun et par kilometer fra et dekkhotell som hadde passende dekk på lager. Kule hotellrom med en dobbelseng nede og to enkeltsenger opp en stige, på en hems. Under 500,- for hver, men ingen frokost inkludert.
Dag ti, innspurten. Han som punkterte ble som nevnt hentet grytidlig for å fikse nytt dekk og peiset videre mot Finnmark. En annen slo følge før han peiset videre mot østlandet for å rekke hjem før hans familie dro på ferie. Da gjensto kun to av oss som kunne ta dagen fart helt i eget tempo siden vi skulle hjem til omtrent samme sted og hadde omtrent like god tid (dvs. vi hadde ferie ut uka, men et brennende ønske om å parkere sykkelen i garasjen og ræva på sofaen før dagens ende). Frokosten ble en ypperlig fish and chips på Old Mike's Diner i Örkelljunga før vi dunket landevei til Three Moose i Grästorp. Her tok vi frokosten på dag to etter telting lands Väneren for noen uker siden, så her visste vi at det var bra mat. Resten av turen hjem var ellers ganske begivenhetsløs.
Vel hjemme har jeg en konto som er rundt 10-15 tusen fattigere enn da jeg reiste (mat, bensin og overnattinger), men et hode fylt med uforglemmelige minner. Både sykkel og sjåfør har virkelig fått kjørt seg, og mens sistnevnte mot slutten måtte ty til både Paracet og Voltarol gel for å lindre senebetennelser og muskelknuter i bauger og kanter så har førstnevnte - altså Tiger'en - demonstrert utover enhver tvil at dette virkelig er en sykkel som spiser alt du kaster på den. Selv med fulle alukofferter og en halvfull toppboks i tillegg til en 35-liters drybag fylt til randen med campingutstyr så sluker den både landevei og motorvei, morsomme svinger, hårnålssvinger og bratte bakker både opp og ned. Navnet er kanskje Tiger, men i Italia tenkte jeg at dette egentlig må være en fjellgeit der jeg i enkelte hårnålssvinger måtte kjøre helt i innersvingen pga. møtende trafikk, noe som for meg opplevdes omtrent som å kjøre rett opp en vegg. De to med DCT-kasser på sine Africa Twins satt nok stor pris på disse og jeg kjente at etter et par dager med mye sluring i bratte fjellpass så var det deilig å i det minste kunne hvile clutchhånda ellers takket være quickshifteren. Man lærer absolutt sykkelen å kjenne på en slik tur og jeg har uten tvil vokst som sjåfør som følge av dette.
Et par av passene har jeg ingen intensjoner om å noensinne kjøre igjen selv om sjansen skulle by seg, men jeg er glad jeg har gjort det. Großglockner kan jeg gjerne ta igjen og Splügen er nok ikke så ille i bedre vær. Ellers tenker jeg vi ikke prøver Tyskland på to dager igjen med det første. En bekjent tok hele Tyskland på én dag for ikke så lenge siden og jeg tror på at det var en mindre hyggelig opplevelse.
Nå gjenstår bare å booke tid hos AGM til service og generell sjekk og dulling. Og så får man kanskje smått begynne å planlegge neste års tur, som foreløpig ligger an til å bli opp og ned Norge og Sverige...
Currywurst fra en liten bod på utsiden av en Rewe Geg Hotel i Sverige. Bittelitt grus den siste biten og man hører trafikken fra E6 ganske godt om man har dør/vindu åpent, men ellers et ganske artig konsept
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
-
- Innlegg: 366
- Registrert: 22 jul 2020, 13:31
- Motorsykkelen din: '20 Tiger 900 Rally Pro
- Bosted: Østfold
Re: Fra cruisings til grusings
Til slutt må jeg tillate meg å skryte litt av Klim sin Carlsbad dress. Fra rundt 5 grader til nærmere 40 og i både sol og regn så fungerte denne helt ypperlig. Det var naturligvis varmt og klamt på det verste, men med all ventilasjon åpen og en Multi-cool buff fuktet i vann så gikk det helt fint, mye bedre enn jeg fryktet. Jakken forsvant naturligvis av relativt kjapt i pausene. Gore-tex'en gjorde jobben i det lille vi fant av regn, og med ventilasjon lukket og bittelitt ekstra under så var i alle fall ikke temperaturen noe problem på toppen av Splügen.
Jeg brukte også hovedsakelig Klim sine Baja S4 hansker som er utrolig behagelige. Dessverre hadde en i følget en ganske dårlig erfaring med nettopp samme hanske på turen hvor flere av sømmene gikk opp såpass mye at flere fingertupper så godt som løsnet helt. Der blir det nok en tur til AGM for å reklamere, for hansker skal da holde mer enn noen uker. Mine er nok en uke eller to "yngre", så vi får se om jeg også må sende en klage og retur til XL Moto etter hvert eller om jeg har vært heldigere med mine.
Jeg brukte også hovedsakelig Klim sine Baja S4 hansker som er utrolig behagelige. Dessverre hadde en i følget en ganske dårlig erfaring med nettopp samme hanske på turen hvor flere av sømmene gikk opp såpass mye at flere fingertupper så godt som løsnet helt. Der blir det nok en tur til AGM for å reklamere, for hansker skal da holde mer enn noen uker. Mine er nok en uke eller to "yngre", så vi får se om jeg også må sende en klage og retur til XL Moto etter hvert eller om jeg har vært heldigere med mine.
-
- Innlegg: 160
- Registrert: 12 jun 2021, 20:40
- Motorsykkelen din: Honda CBR1000F, Honda Africa Twin
- Bosted: Ullensaker
Re: Fra cruisings til grusings
Det var et flott reisebrev, det ser ut til at dere har hatt en flott turkaLARSnikov skrev: 01 jul 2024, 14:44
Pacsafe gjorde at man ikke bekymret seg så mye for campingutstyret, her på parkering i Nürnberg
20240623_213544a.jpg

Hvordan er Pacsafe festet til sykkelen? Og hva tenker du om å dra med telt og annet campingutstyr på en sånn tur, er det verdt bryet eller er det like greit å forholde seg til hoteller o.l.?