De siste årene har jeg fått mer og mer sans for å utforske det enorme nettet av grusveier som er en del av TET - Trans Euro Trail. Et av målene for sommerens tur var å kjøre over til Åland via alle småøyene som danner et arkipel, fra Åbo i Finland til Åland. På veien sørover fra Kirkenes ønsket jeg å kjøre mest mulig av rutene til finske TET. Jeg hadde en grov skisse til rute og steder jeg ville besøk, men litt av eventyret er også å ha noe åpent for innfall og muligheter som byr seg underveis.
Første dagsetappe tok meg over grensen til Finland ved Neiden og rett sørover noen mil sør for Ivalo. Her forlot jeg fast dekke og tok inn på delen av TET som går gjennom noen av de mest øde områdene i Nord-Finland, helt øst mot grensen til Russland. Denne delen hadde jeg kjørt for noen år siden, men hadde likevel lyst til å oppleve ødemarka på nytt. Når du starter innover her bør du ha GPS og helst også en reserveløsning for navigeringen, det er et nettverk av grusveier og mange muligheter for å kjøre feil. Jeg hadde lagt inn inn sporet på BMW navigatoren og i tillegg hadde jeg en mobiltelefon med appen Guru maps.
Fra Niekka, i finsk sammenheng et fjell, en høyde i norsk forstand.
Første camp på turen.
Kartutsnitt fra hvor jeg lå første natt
Midnattsol over åsen
På tur sørover retning Salla, stort sett veien helt for meg selv, kun noen rein her og der
Det er som nevnt et stort ødemarksområde, kjørte vel ca. 350 km på skogsveier før jeg kom ned til Salla. Så er lurt å planlegge litt i forhold til bensinforbruk og rekkevidde, for de som ikke kjører GSA
Ved Salla er det grenseovergang til Russland. I motsetning til Norge så har Finland stengt grensen til Putins diktatur.
Fra Salla kom jeg inn på asfalt igjen og satte kursen mer sørvest. Kjørte litt inn og ut av TET, og eller for det meste på mindre trafikerte landeveier. Hvis man forsøker å unngå de store hovedveiene så er ikke Finland så ensformig og kjedelig som en del hevder. Skogen brytes ofte opp av både elever og større innsjøer. Det er trivelige småsteder og lenger sør mer landbruk og bebodd landsbygd.
På enkelte av innsjøene er det også mindre ferjer som knytter veinettet sammen. Disse ferjene er gratis å ta.
Når jeg er i siget så går milene rimelig fort, liker å holde meg i bevegelse og tar ikke mange pauser i løpet av en kjøredag. På tur gjennom sentrale Finland ble det derfor ikke mange bildene. Fikk et lite væromslag i løpet av dagen, med mørkere skyer i horisonten og varsel om regn. Derfor ble det søkt etter ly med fast tak for natten. Valget falt en liten campingplass med hytter til leie. Har ikke store krav til husrom, men hytta jeg fikk må være den minste jeg har sovet i, føltes mer som ei dukkestue. Likevel rent og med ferdig oppredd seng, da kan man ikke klage. Finnlender er et interessant folkeslag, ikke kjent for å være spesielt ekstroverte og sprudlende, men med rå humor og stor forkjærlighet for karaoke av alle ting. På tur over campingplassen gikk jeg forbi en campingvogn hvor det var høylydt sang, i forteltet sto et eldre ektepar og sang av full hals mot en tv-skjerm, og helt uten publikum. Fremme ved cafehuset på campingen hørtes det ut ut i fra volumet som det var vill fest der inne, men der var det kun en enslig fyr som mer gaulet enn sang til et playback av finsk heavyrock! Kjøpte meg en burger og en pils, satt meg i et hjørne og bare tok inn over meg kveldens underholdning.
Frokost utenfor dukkestua
Ferden gikk videre mot sørvest og kysten ved Bottenviken. Som guttunge var jeg ned mine foreldre på bilferie fra Trondheim til Finland og en av de sterkeste minnene fra denne turen, som nok var på slutten av 70-tallet, var fra et stort badehotell i Pori/Bjørneborg. Så for å mimre litt fra barndommen hadde jeg tenkt å ta en avstikker for å se om jeg kjente igjen hotellet. Det er ikke til å stikke under en stol at det er mye skog i Finland, det er derfor litt fint nå man kommer ut til kysten og får se havet igjen. Det er også litt skjærgård og noen steder har de lagt veien over broer som knytter øyer og fastland sammen. Så vestkysten kan by på mange idyller, absolutt verdt et besøk. Hotellet fant jeg, og det så ikke ut til å ha endret seg så mye. Parkerte og gikk meg en tur på stranden, før jeg fortsatte sørover langs kysten.
Hotel Rantasipi Yyteri
Egentlig hadde jeg planer om å kjøre mer av finsk TET, men jeg det tar litt tid å kjøre grusvei, både i forhold til at du har lavere hastighet og at de ofte utgjør noe omvei. Derfor bestemte jeg meg heller for å sette kursen rett sør mot Åbo, det var blitt ettermiddag og ennå hadde jeg ikke bestemt meg helt for hvordan leg skulle legge opp turen over mot Åland. Værutsiktene de neste dagene gjorde meg usikker på om øyhopping av og på små ferjer i skjærgården egentlig fristet. Det ble sent kveld før jeg ankom Åbo, heldigvis hadde campingen selvbetjent innsjekking og noen ledige teltplasser. Etter en del studier av værkart og vurdering av mulighetene jeg hadde, så ble prosjekt øyhopping i finsk skjærgård avblåst. I siste liten fikk jeg plass på en av ferjene til Stockholm dagen etter, med stopp underveis på Åland.
Telting i Åbo
Det ble en regnfull natt i Åbo, men teltet holdt stand mot regnet. For å holde innerteltet tørt, kneppet jeg det løst og pakket det ned i en egen vanntett pose, før jeg til slutt tok ned ytterteltet. Pakket på sykkelen og kjørte rett ned til servicehuset hvor jeg fikk laget meg en frokost. Campingen ligger like ved havna, så det ble en kort kjøretur ned til ferjeterminalen. Det er en egen opplevelse å sitte på en motorsykkel i ferjekø i øsende regnvær, fikk mange empatiske blikk fra de som ventet i bilene. Heldigvis ble det ikke lang ventetid, og Klim Badlandsdressen holdt meg helt tørr. Vel om bord var det bare å vrenge av seg mc-klær og forberede seg på en 5-6 timers ferjetur.
På tur over klarer været noe opp og det ble en veldig fin overfart mot Sverige
Dette får blir del 1 av oppsummeringen, resten av turen og sesongen får komme senere.
